På leirskolen samarbeider vi med JVB – https://jvb.no/ og bruker dem til intern transport (til Nordseter, Sjusjøen, skisenteret og til Lillehammer).
De fleste skolene velger å komme med buss til leirskolen. Ønsker dere også å gjøre det, anbefaler vi JVB. Ta kontakt med den hyggelige betjeningen på tlf. 99213608 eller på e-post: rf@jvb.no
Av og til kommer skoler også med tog til Lillehammer og så buss videre fra stasjonen. De leier da buss/drosje videre eller så bruker dem lokalbussen, som kjører gjennom Mesnali på vei opp til Sjusjøen. Se innlandstrafikk.no.
Mandag denne uken møtte 70 elever og lærere fra en skole i Tønsberg opp for en leirskoluke på Camp Sjusjøen. De var nok spente hva som ventet dem…. Vi var klare, alt vårt personell ønsker å gi alle som kommer hit gode opplevelser. Camp Sjusjøen ønsker å skape gode minner med opplevelser med mening!
Hvordan skapes disse opplevelsene? Vi som jobber her legger til rette, vi bidrar til opplevelsen, men selve opplevelsen skaper elevene selv gjennom mestring. Gjennom en uke på vinterleirskole lærer elevene mye. Sosialt samspill seg imellom. Lære skiteknikk, både alpint og langrenn, utfordre seg selv med å kjøre hundespann, kos med hunder. Undervisning, lek og moro går hånd i hånd. En leirskoleuke er et friskt pust hvor læringsarenaen som normalt er klasserom blir byttet ut med naturen.
Ingunn klar for en ny økt.
TIlbake til mestringen. En av dagene denne uken var elevene i alpinanlegget. Vi lar Ingunn, instruktør i leirskolen fortelle:
«Jeg var på jobb på leirskolen i går.
Der var det en gutt som skulle kjøre slalom for aller første gang. Han hadde vel ikke sett snø før han ankom leirskolen på mandag. En positiv herlig gutt. Han falt og reiste seg, slet med t kroken i heisen men kom seg til slutt opp..
Så står jeg i bunn av bakken og ser at han plutselig kommer i full fart rett mot hoppet. han kommer bakpå og lander på baken med ski og staver i alle retninger så snøføyken står.. Men i det han lander så slår han ene hånden i været og roper lykkelig så det jomer i bakken; JEG KLARTE Å HOPPE!!!!
En sånn innstilling digger jeg.. Fokus på det man klarte.. For det er mestringen som skaper godfølelsen
Ha en super dag alle sammen og riktig god helg «
Nå tar vi helg og ser frem til nye gode opplevelser
Takk til Ingunn som «fanget» dette mestringsøyeblikket. Vi er her for å skape godfølelsen til de som her hos oss. Den kommer gjennom mestring og gode opplevelser med mening!
Det er vår. Naturen våkner til live igjen og trekkfuglene kommer tilbake. Når du er ute på denne tiden, kan du samtidig gjøre en viktig jobb med å registrere vårtegnene du ser. Gjør noe ekstra spennende ut av turen denne våren sammen med familien, venner eller alene. Bli med på fenologisk undersøkelsesdugnad.
Se etter vårtegn når dere er ute på tur.
Samle vårdata Universitetet i Bergen har en interessant nettside. En database med vårtegn, som mange naturinteresserte er inne på, for å registrere det de observerer når de er ute på tur.
En slik database er viktig. Over tid (da snakker vi om år og tiår), kan vi få et tydeligere bilde av når f.eks. trekkfugler kommer og når innsekter våkner til livet igjen sammen med blomster og trær etter vinteren.
Det skjer forandringer i naturen, som skyldes klimaforandringer. Det skjer naturlige forandringer et og annet år, men hvis disse endringen kommer oftere og oftere, så er det viktig å ha data for å se og registrere det. Det er også viktig å få en bre registrering av vårtegnene, både av arter, men også bredt og sprett fra hele landet vårt. Og denne innsamlingen av data kan vi være med på å registrere når vi er ute på tur om våren.
Fugler
Hvis du skal registre fugler, så må du begynne tidlig. Allerede i februar kommer de første trekkfuglene tilbake. Det er de som har kortest vei. Hvis du vil ha hint om når de forskjellige fuglene kommer, så kan du lese mer om trekkfugler her.
Planter og trær Du legger plutselig merke til at en hvitveis, en løvetann eller en hestehov har dukket opp. Disse kjenner du sikkert. Men så dukker det flere og flere opp og de blir mer utfordrende med navnene. Da har de en side med flere av de mest vanlige plantene, som kan hjelpe oss med å identifisere dem.
Trærne kan vi kanskje heller ikke alle navnene på og hva som er hva. De hjelper oss også med å identifisere de vanlige trærne.
Innsekter
Og så var det insekter, da. De ser vi ikke så ofte … eller vi ser ikke så ofte etter dem. For de er der. Mange steder. Alle steder, hvis vi lærer oss å se etter. Men hva de alle heter, vet vi kanskje ikke. Da har de også en side med kjente innsekter, som vi kan starte med.
Ut Så da er det ikke bare fint og viktig å komme seg ut på tur. Nå har dere enda en god grunn og motivasjon til nye turer og du kan bidra med å gjøre en viktig undersøkelse samtidig.
Hjemme igjen er det bare å registrere seg og fylle inn det dere har registrert og telt.
VINTERLEIRSKOLE: Vinterleirskole kan være en utfordring for en del elever, men for de aller fleste er det årets virkelig store happening, sier Sissel Heidel.
Mestring er viktig Fra Oslo kommer det hvert år skoler til Sjusjøen og Mesnali for å være med på vinterleirskole i regi Camp Sjusjøen. Utfordringen går ofte på det å mestre.
«I Osloskolene har de mange med minioritetsbakgrunn som har liten eller ingen erfaring med å gå på ski. De har heller ikke vært borti så mye snø før. Noen vet ikke forskjell på slalåmski og langrennsski», kan Sissel Heidel, lærer i Osloskolene, fortelle.
«Mye av forberedelsene går på å vise det forskjellige utstyret. Mange av elevene som kommer fra andre land, vet heller ikke hva typisk norsk utstyr er, slik som ullundertøy, gamasjer, anorakk og lignende. Vi bruker en del tid på å lære dem dette. I tillegg prøver vi å lære bort smøring av ski, og forskjell på de forskjellige ski typene», forteller Sissel videre.
Det blir lagt til rette for å låne utstyr så alle får muligheter til å delta på turene til Camp Sjusjøen.
«Økonomi spiller en viktig rolle og derfor gjør vi alt vi kan for å skaffe utstyr til veie, og på den måten blir vinterleirskole overkommelig for de aller fleste», fortsetter hun.
Stor suksess
Mange går på ski for først gang da de er med på vinterleirskole på Camp Sjusjøen Leirskole. Det blir mye knall og fall, men læringskurven er bratt, og de aller fleste mestrer etter hvert det grunnleggende ved å gå på ski.
«Vi synes at alle barn bør få oppleve vinterskiskole, og hos oss har dette blitt en stor suksess. Mange av barna vil ikke hjem, og de aller fleste av nybegynnerne på ski, ønsker seg ski til bursdag og jul», avslutter Sissel Heidel.
Hun kan varmt anbefale vinterleirskole hos Camp Sjusjøen Leirskole på Mesnali.
Det er en av holdningene vi jobber for at elevene, som kommer her på leirskole, skal ha med seg hjem igjen etter en uke på leirskole.
Leirskolesesongen er delt opp i to, med eget konsept for vinter og vår/høst. Både stedet og omgivelsene gjør at det er godt tilrettelagt for årstidene.
Men felles for begge sesongene er at stimulering av interesse og kunnskap om naturen, og at alle som er med skal oppleve følelsen av mestring.
– Sjusjøen er spesielt fordi der finnes noe for alle. Vi tilpasser opplegget slik at alle skal kunne reise hjem igjen med en god opplevelse. Sjusjøen har flotte tilrettelagte stier og løyper for alle, muligheten for topptur i dobbelt forstand er absolutt til stede, sier Rúni úr Árantsstovu, pedagogisk leder ved leirskolen.
Han ramser opp en rekke punkter som er viktige for at elevene skal få et innblikk i naturforståelse og menneskets bruk av naturen.
Vi vil at elevene skal bli glad i naturen. Det gjør vi ved å:
• være ute i naturen sommer eller vinter • utforske nye måter å være ute i naturen på • få kunnskap om naturen • lære om samspillet i naturen • lære om menneskets samspill med naturen fra istiden til våre dager • få dem til å forstå at vi er avhengige av artene i naturen og derfor må ta vare på dem • la dem forstå at vi mennesker er en del av naturen • la dem forstå at vi mennesker er avhengige av naturen
– Vi bruker fjellet, vannet og Maihaugen nede i Lillehammer i vårt konsept. Alt for at barn skal bli glade i og kunne bruke naturen mer og for å sette vår historie på tidslinjen, sier Rúni úr Árantsstovu.
Ikke på stedet, men på noen av byggene. Noen fikk kanskje kaffen i vrangstrupen av denne overskriften. Skal «senteret» bytte navn nå igjen? Neida, etter flere navnebytter siden 1958 så vil vi være CAMP SJUSJØEN. Dette navnet passer godt for hva vi driver med og hvilke muligheter vi tilbyr, enten det er konfirmantleir, treningsgrupper og leirskole eller man er innom oss i forbindelse med ferie og fritid eller kurs og konferanse. Vi er en NMS Camp, et leirsted. Nærheten til Sjusjøen og bruken av Sjusjøen som rekreasjonsområde gjør at CAMP SJUSJØEN er et navn vi er godt fornøyd med.
Tilbake i 1958, da stedet ble bygd opp. Ting var annerledes da, stedet hadde hovedbygning oppe ved veien. Rundt i området var det mindre hytter. Alle hyttene hadde misjonsnavn. Det er nok mange som husker Hong Kong og Kamerun, hyttene som lå lengst unna hovedbygget, her var man nesten sikker på å få være i fred på leir, det var så langt å gå for lederene…. Er du interessert i historien så er den gjenfortalt kort her.
Sør-Afrika, Japan og Madagaskar er også gjenkjennbart for mange. Hyttene er nyoppusset og er fortsatt på stedet, flere hundre gjestedøgn pr hytte pr år. Disse hyttene skal fortsatt hete det samme. NMS som er vår eier er en del av vår identitet. At huset har et slikt navn gir oss en gog mulighet til å fortelle om NMS og vårt arbeid.
Før 1958 var stedet 2 gårder, Øvre Vangen og Nedre Vangen. Denne historien kjenner nok færre til. Denne historiene ønsker vi å løfte frem ved å endre navn på 2 av husene våre. Du tror kanskje at navnet nå er gitt? At 2 av husene nå skal hete det samme som de 2 gårdene? Vi forenkler noe. Hovedbygningen på leirstedet, egentlig det gamle fjøset, driftsbygningen på gården. Så lenge NMS har drevet leirstedet har denne bygningen bare blitt kaldt hovedhuset. Dette huset får navnet «Vangen». Inne i huset vil dere finne «Fjøset» som er matsalen og «Høyloftet» som er møtesal og peisestuen. Tømmerhuset på tunet, som var den gamle boligen på gården, har hatt navnet Hunan i mange år. Dette blir nå «Vesle Vangen»
I 1966 ble det bygd et nytt overnattingsbygg på stedet. I dag inneholder dette bygget 10 soverom, kjøkken og stue i 1. etasje. I kjelleren er det et helt nytt sanitæranlegg for våre gjester. Dusjer, toaletter, vaskerom og et lite kjøkken. Her er også spillerommet med bordtennis og biljard. Bygget har i alle år hatt navnet «Etiopia» Dette bygget heter nå «Lunkefjell»
Foto: Visit Lillehammer
Lunkefjell er Sjusjøens høyeste fjelltopp 1012 meter over havet. Utsikt helt til Jotunheimen! Her kan du stå og oppleve utsikt 360 grader. En flott tur som mange har vært med på. Turen til Lunkefjell er obligatorisk for alle våre leirskoleklasser om vår og høst. Om vinteren kan du gå på ski helt til toppen og fortsette videre til Nordseter. Velg en dag med lite vind. Blåser det får du heller velge skogsløypa fra Sjusjøen til Nordseter. Løypeforhold sjekker du på skisporet.no
Så skal vi helt frem til 2007, da ble det reist enda et stort overnattingsbygg på leirstedet. Et flott bygg med mange muligheter. Her finner du 12 rom, alle med eget bad. Bygget har 2 stuer med kjøkken. Her kan du virkelig få hyttefølelsen for hele storfamilien! Dette bygget ble gitt arbeidsnavnet «Thailand» antagelig for at økonomiansvarlig i NMS hadde vært misjonær i Thailand…. En fin måte å få gjennomslag for bygget. Dette bygget blir nå «Snørvillen».
Foto: Sportsbloggen Frode Monsen
Snørvillen er et yndet turmål på Sjsujøen både sommer og vinter. Vinterstid går det skiløype hit. Sjekk føreforhold og løypestatus på skisporet.no. Sommerstid er dette en flott tur, opp til 995 meter over havet. Turinformasjon og kart laster du ned her. Fra Snørvillen ser man like til Rondane. Tur hit kan absolutt anbefales!
Vi er opptatt av historien, denne skal vi ta med oss, samtidig ønsker vi utvikling, vi ønsker å skape historie. Nå tar vi tilbake litt av den eldste historien knyttet til stedet, samtidig bevarer vi NMS identiteten og utvikler noe nytt av dette. Vi skaper ny historie! Velkommen til Camp Sjusjøen for opplevelser med mening! En historiefortelling som skal fortelles.
Norsk Leirskoleforening har fornyet godkjenningen av CAMP SJUSJØEN Leirskole for en ny 5-årsperiode.
Norsk Leirskoleforening (NLF) er en pedagogisk interesseforening, som på fritt grunnlag samarbeider med aktuelle myndigheter og andre organisasjoner. En av oppgavene foreningen har, er å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.
Det er denne godkjenningen CAMP SJUSJØEN Leirskole har fått fornyet. For oss er det et kvalitetsstempel, som vi skal fortsatte med å opprettholde. For skoler og skoleeiere er det en trygghet å se etter leirskoler, som har fått slik godkjenning når man skal inngå en avtale med en ny leirskole.
Et NLF-anbefalt leirskolested garanterer også at undervisningspersonalet på leirskolen er kommunalt ansatt og pedagogisk avdeling i verts-kommunen er ansvarlig for undervisningsopplegget.
Norge er bygd opp av frivillighet. De som kjenner seg igjen i det, har allerede fått smaken av vafler, pølser eller kaker munnen nå.
Foto: NSF/Alexander Vestrum.
Hva gir frivilligheten deg, ble nesteleder i Speiderforbundet spurt om av NRK:
– Det gir meg et fellesskap, vi er en gjeng som drar i samme retning, jeg får utvikle meg og får være med å skape noe sammen, sier Birgitte Schiøll Heneide.
Hun er frivillig nestleder i Norges speiderforbund, og har vært med som speider i over 20 år.
Føler du at det utgjør en forskjell?
– Ja, jeg er en brikke sammen med andre, og vi får gjøre en forskjell for mange, sier Birgitte.
Styret i Norges speiderforbund (NSF) var på samling på Camp Sjusjøen denne helgen, hvor noen valgte å sove inne i varm seng, mens andre valgte telt eller hengekøye.
Søndag morgen ble de ringt opp av NRK programmet «Opptur» for å snakke om frivillighet. Du kan høre hele intervjuet og sendingen her: «Opptur» NRK 27.10.19
Samtidig var ca. 300 frivillige ledere fra hele Norge tilknyttet KFUK/KFUM speiderne samlet for storsamling i Lillehammer.
I følge regjering.no er over 60% av Norges befolkning engasjert i frivillig arbeid. bystemmer.no lister opp:
5 gode grunner til å være frivillig
1. Bruk for alle
2. Læring, mestring, utfordring
3. Det er fint å gjøre noe, bare fordi man har lyst
4. Frivillighet gir lykke
5. Begge parter får noe tilbake – gjør livet rikere
Å gjøre noe for andre, gjør noe for deg, skriver frivillig.no
På denne nettsiden kan du velge mellom mange forskjellige måter å engasjere deg på.
Vi i Det Norske Misjonsselskap (NMS), har flere muligheter for deg som vil gjøre noe for andre og deg selv. Alt fra leder på leir, Gjenbruksbutikk, praktisk eller formidling. Sjekk ut hva som kan passe for deg her: Frivillig i NMS.
Det sier gjengen på bilde, som denne høsten har vært så heldig å få være med 577 barn og unge på aktiviteter og turer.
I sekken Dere som har vært her i høst sammen med dem, har fått reist litt i Norges historie på Maihaugen og kan nå noen av de viktigste epokene i vår historie.
Alle vet nå litt mer om busker og trær og myr og kulturlandskap. Nyttige friluftsaktiviteter, lokalhistorie, jakt og jakthistorie og birkebeinernes spor i området, har dere også med i sekken hjem. I tillegg har dere uvitende knyttet sosiale bånd, mens dere var her.
Takk til alle elver og lærere, som besøkte oss i høst. Vi håper alle tok med seg hjem kunnskap og gode minner, som dere kan ta opp av sekken igjen når dere trenger det.
Se i sekken Leirskolen er restriktiv med å legge ut bilder, men på vår facebookside og instagram får dere et lite inntrykk av hva som skjedde på leirskolen i høst.
Dere kan også gå inn på YouTube, hvor man bl.a. kan se elevenes egne videblogger.
å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.
