Ikke på stedet, men på noen av byggene. Noen fikk kanskje kaffen i vrangstrupen av denne overskriften. Skal «senteret» bytte navn nå igjen? Neida, etter flere navnebytter siden 1958 så vil vi være CAMP SJUSJØEN. Dette navnet passer godt for hva vi driver med og hvilke muligheter vi tilbyr, enten det er konfirmantleir, treningsgrupper og leirskole eller man er innom oss i forbindelse med ferie og fritid eller kurs og konferanse. Vi er en NMS Camp, et leirsted. Nærheten til Sjusjøen og bruken av Sjusjøen som rekreasjonsområde gjør at CAMP SJUSJØEN er et navn vi er godt fornøyd med.
Tilbake i 1958, da stedet ble bygd opp. Ting var annerledes da, stedet hadde hovedbygning oppe ved veien. Rundt i området var det mindre hytter. Alle hyttene hadde misjonsnavn. Det er nok mange som husker Hong Kong og Kamerun, hyttene som lå lengst unna hovedbygget, her var man nesten sikker på å få være i fred på leir, det var så langt å gå for lederene…. Er du interessert i historien så er den gjenfortalt kort her.
Sør-Afrika, Japan og Madagaskar er også gjenkjennbart for mange. Hyttene er nyoppusset og er fortsatt på stedet, flere hundre gjestedøgn pr hytte pr år. Disse hyttene skal fortsatt hete det samme. NMS som er vår eier er en del av vår identitet. At huset har et slikt navn gir oss en gog mulighet til å fortelle om NMS og vårt arbeid.
Før 1958 var stedet 2 gårder, Øvre Vangen og Nedre Vangen. Denne historien kjenner nok færre til. Denne historiene ønsker vi å løfte frem ved å endre navn på 2 av husene våre. Du tror kanskje at navnet nå er gitt? At 2 av husene nå skal hete det samme som de 2 gårdene? Vi forenkler noe. Hovedbygningen på leirstedet, egentlig det gamle fjøset, driftsbygningen på gården. Så lenge NMS har drevet leirstedet har denne bygningen bare blitt kaldt hovedhuset. Dette huset får navnet «Vangen». Inne i huset vil dere finne «Fjøset» som er matsalen og «Høyloftet» som er møtesal og peisestuen. Tømmerhuset på tunet, som var den gamle boligen på gården, har hatt navnet Hunan i mange år. Dette blir nå «Vesle Vangen»
I 1966 ble det bygd et nytt overnattingsbygg på stedet. I dag inneholder dette bygget 10 soverom, kjøkken og stue i 1. etasje. I kjelleren er det et helt nytt sanitæranlegg for våre gjester. Dusjer, toaletter, vaskerom og et lite kjøkken. Her er også spillerommet med bordtennis og biljard. Bygget har i alle år hatt navnet «Etiopia» Dette bygget heter nå «Lunkefjell»
Lunkefjell er Sjusjøens høyeste fjelltopp 1012 meter over havet. Utsikt helt til Jotunheimen! Her kan du stå og oppleve utsikt 360 grader. En flott tur som mange har vært med på. Turen til Lunkefjell er obligatorisk for alle våre leirskoleklasser om vår og høst. Om vinteren kan du gå på ski helt til toppen og fortsette videre til Nordseter. Velg en dag med lite vind. Blåser det får du heller velge skogsløypa fra Sjusjøen til Nordseter. Løypeforhold sjekker du på skisporet.no
Så skal vi helt frem til 2007, da ble det reist enda et stort overnattingsbygg på leirstedet. Et flott bygg med mange muligheter. Her finner du 12 rom, alle med eget bad. Bygget har 2 stuer med kjøkken. Her kan du virkelig få hyttefølelsen for hele storfamilien! Dette bygget ble gitt arbeidsnavnet «Thailand» antagelig for at økonomiansvarlig i NMS hadde vært misjonær i Thailand…. En fin måte å få gjennomslag for bygget. Dette bygget blir nå «Snørvillen».
Snørvillen er et yndet turmål på Sjsujøen både sommer og vinter. Vinterstid går det skiløype hit. Sjekk føreforhold og løypestatus på skisporet.no. Sommerstid er dette en flott tur, opp til 995 meter over havet. Turinformasjon og kart laster du ned her. Fra Snørvillen ser man like til Rondane. Tur hit kan absolutt anbefales!
Vi er opptatt av historien, denne skal vi ta med oss, samtidig ønsker vi utvikling, vi ønsker å skape historie. Nå tar vi tilbake litt av den eldste historien knyttet til stedet, samtidig bevarer vi NMS identiteten og utvikler noe nytt av dette. Vi skaper ny historie! Velkommen til Camp Sjusjøen for opplevelser med mening! En historiefortelling som skal fortelles.
Norsk Leirskoleforening har fornyet godkjenningen av CAMP SJUSJØEN Leirskole for en ny 5-årsperiode.
Norsk Leirskoleforening (NLF) er en pedagogisk interesseforening, som på fritt grunnlag samarbeider med aktuelle myndigheter og andre organisasjoner. En av oppgavene foreningen har, er å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.
Det er denne godkjenningen CAMP SJUSJØEN Leirskole har fått fornyet. For oss er det et kvalitetsstempel, som vi skal fortsatte med å opprettholde. For skoler og skoleeiere er det en trygghet å se etter leirskoler, som har fått slik godkjenning når man skal inngå en avtale med en ny leirskole.
Et NLF-anbefalt leirskolested garanterer også at undervisningspersonalet på leirskolen er kommunalt ansatt og pedagogisk avdeling i verts-kommunen er ansvarlig for undervisningsopplegget.
Norge er bygd opp av frivillighet. De som kjenner seg igjen i det, har allerede fått smaken av vafler, pølser eller kaker munnen nå.
Hva gir frivilligheten deg, ble nesteleder i Speiderforbundet spurt om av NRK:
– Det gir meg et fellesskap, vi er en gjeng som drar i samme retning, jeg får utvikle meg og får være med å skape noe sammen, sier Birgitte Schiøll Heneide.
Hun er frivillig nestleder i Norges speiderforbund, og har vært med som speider i over 20 år.
Føler du at det utgjør en forskjell?
– Ja, jeg er en brikke sammen med andre, og vi får gjøre en forskjell for mange, sier Birgitte.
Styret i Norges speiderforbund (NSF) var på samling på Camp Sjusjøen denne helgen, hvor noen valgte å sove inne i varm seng, mens andre valgte telt eller hengekøye.
Søndag morgen ble de ringt opp av NRK programmet «Opptur» for å snakke om frivillighet. Du kan høre hele intervjuet og sendingen her: «Opptur» NRK 27.10.19
Samtidig var ca. 300 frivillige ledere fra hele Norge tilknyttet KFUK/KFUM speiderne samlet for storsamling i Lillehammer.
I følge regjering.no er over 60% av Norges befolkning engasjert i frivillig arbeid. bystemmer.no lister opp:
5 gode grunner til å være frivillig
1. Bruk for alle
2. Læring, mestring, utfordring
3. Det er fint å gjøre noe, bare fordi man har lyst
4. Frivillighet gir lykke
5. Begge parter får noe tilbake – gjør livet rikere
Å gjøre noe for andre, gjør noe for deg, skriver frivillig.no
På denne nettsiden kan du velge mellom mange forskjellige måter å engasjere deg på.
Vi i Det Norske Misjonsselskap (NMS), har flere muligheter for deg som vil gjøre noe for andre og deg selv. Alt fra leder på leir, Gjenbruksbutikk, praktisk eller formidling. Sjekk ut hva som kan passe for deg her: Frivillig i NMS.
Det sier gjengen på bilde, som denne høsten har vært så heldig å få være med 577 barn og unge på aktiviteter og turer.
I sekken Dere som har vært her i høst sammen med dem, har fått reist litt i Norges historie på Maihaugen og kan nå noen av de viktigste epokene i vår historie.
Alle vet nå litt mer om busker og trær og myr og kulturlandskap. Nyttige friluftsaktiviteter, lokalhistorie, jakt og jakthistorie og birkebeinernes spor i området, har dere også med i sekken hjem. I tillegg har dere uvitende knyttet sosiale bånd, mens dere var her.
Takk til alle elver og lærere, som besøkte oss i høst. Vi håper alle tok med seg hjem kunnskap og gode minner, som dere kan ta opp av sekken igjen når dere trenger det.
Se i sekken Leirskolen er restriktiv med å legge ut bilder, men på vår facebookside og instagram får dere et lite inntrykk av hva som skjedde på leirskolen i høst.
Dere kan også gå inn på YouTube, hvor man bl.a. kan se elevenes egne videblogger.
Kommunene skal som en del av grunnskoleopplæringen tilby elevene leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng.
§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur
Intensjonen er at den etablerte leirskoleordningen skal videreføres. Opphold ved bemannede leirskoler skal fortsatt være på 4 døgn, en full skoleuke, med naturen som læringsarena og gratis for elevene.
Loven gjør slutt på leirskolekutt og usikkerhet rundt tilbudet. Ingen kan lenger holdes hjemme.
Elevene, foreldrene og skolene kan glede seg over at det endelig blir ro rundt et unikt og verdifullt tilbud i grunnskoleopplæringen.
– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sa juryleder, Dag Kos bl.a.
Tekst og foto: Øyvind Aukrust, Norsk friluftsliv.
Mange gode kandidater
Juryleder Dag Kås forteller at de hadde mange gode kandidater, men at like vel var det lett å velge en vinner i år.
– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sier han.
Liten forening, store mål Trond Setlo, leder for Norsk Leirskoleforening, mener leirskolene er svært viktige av mange grunner.
– På leirskole møter barn utfordringer som de er usikre på om de mestrer, og får oppleve at det gjør de. For mange er det et første møte med friluftslivet, og barna får bo og leve sammen på tvers av kulturer, sier han.
Setlo har mange ganger fått høre fra lærere hvor viktig et opphold på leirskole kan være for miljøet i en klasse.
– Vi har gjerne de samme skolene og samme lærerne på besøk mange ganger. Da forteller de om hva slags betydning det oppholdet de hadde i fjor har hatt for klassemiljøet, ser Setlo, og legger til:
– Etter å ha vært på leirskole sa sønnen min at «jeg har blitt bedre kjent med meg selv».
Setlo setter stor pris på at arbeidet belønnes med hedersprisen.
– Dette er en stor ære og en fantastisk anerkjennelse, sier han.
Jubelåret Setlo mener 2018 har vært et helt usedvanlig godt år for norsk leirskoleforening. Utenom å feire 50 år og vinne friluftslivsprisen, ser det ut til at de er i ferd med å få gjennomslag for sitt viktigste politiske krav. Snart kommer regjeringen med en utredning om lovfesting av rett til leirskole.
– Vi har 51 tilknytta foreninger fra nord til sør, og står klare til å ta imot alle, sier han.
Friluftslivets Hederspris blir delt ut hvert år, av Norsk Friluftsliv og festivalen Frilutsliv for alle.
Les mer om juryens begrunnelse for prisen her. Juryen har bestått av: Dag Kaas (leder), Berit Lein (Miljødirektoratet), Lars Sponheim (fylkesmann i Hordaland), Trond Berg (programskaper i NRK), Jan Bøhler (stortingsrepresentant AP), Ingjerd Schou (stortingsrepresentant H), Arne Nævra (naturfotograf), Kjell Haugen (festivalen Friluftsliv for alle).
Det har den siste tiden vært flere oppslag i Vårt Land knyttet til omorganisering og endringsprosesser i NMS og eiendomsselskapet, NMS Eiendommer AS.
Dette berører både ansatte og frivillige. NMS er en dynamisk misjonsorganisasjon, Norges eldste stiftet i 1842. Folket selv stiftet organisasjonen med engasjement for misjon. Misjon er et utfordrende ord, et annet ord er oppdrag. Vårt oppdrag som organisasjon er ikke fullført.
Gjennom vårt arbeid ønsker vi endringer i menneskers liv. Min motivasjon for å være leder på et av NMS sine leirsteder er knyttet til dette. Gleden av å se barn og unge samles for å dele, tro, tid, ting og talent er motiverende. Gjennom vårt arbeid med leirskole er det motiverende å se hva det betyr for barna å bli glad i naturen, oppleve mestring gjennom aktiviteter og læring. Det samme ser vi også når vi har konfirmanter på leir hos oss, de får med seg noe som har betydning for deres videre liv. Et opphold hos oss kan være og vi håper det er, livsforvandlende.
Dette arbeidet er vi motivert for og ønsker å fortsette med. Samtidig ser vi at endring hele tiden er nødvendig, vi må innrette oss etter samfunnet og ta de nødvendige grep som gir oss muligheter for å fortsette vårt livsforvandlende oppdrag.
Situasjonen rundt leirstedet vårt nå er at fire av de ansatte på renhold og kjøkken har fått oppsigelse fra sine faste stillinger, vi håper å kunne beholde alle sammen i timebaserte stillinger fremover.
Utgiftene våre ble for høye i de periodene vi ikke har gjester på stedet. I tillegg til dette har andre fått endret sine stillinger. Dette er utfordrende for oss, men vi har brettet opp ermene og er klare for å fortsatt gi våre gjester gode opplevelser med mening og fortsatt skape gode minner. Vi har gjennom 60 år sett hvilken betydning leirstedet har hatt for de mange 100 000 som har besøkt oss.
Vi håper dere slutter opp om oss, ber for oss og hjelper oss videre med vårt oppdrag!
Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali de 60 årene småbruket på Vangen ble gjort om til leirsted av Det Norske Misjonsselskap. To av gulvene her har hatt beina på mange av disse over seg. De siste årene har det vært synlig.
Matsalen
Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv.
Det har mange venner av leirstedet gjort og vi kan nå invitere dere og alle våre gjester inn i en ‘ny’ matsal. Sammen med litt annen oppussing i inngangen til hovedbygget, kan de nå gå inn på et nytt fint gulv og sette seg ned for å nyte gode måltider fra kjøkkenet.
(Artikkelen fortsetter under bilde)
Møtesalen
Møtesalen har også fått nytt gulv. Der er det lagt teppe på de slitte furugulvene og leirdeltakere kan nå gå der uten å risikere flis gjennom sokkelesten.
Sammen med ny prosjektor og lerret og ikke minst et nytt kraftig lydanlegg, kan vi nå tilby kor og andre grupper som har behov for et tidsriktig lydanlegg velkommen på nytt inn i møtesalen vår.
Takk for bidrag
Vi kan nå invitere nye bein inn på nye gulv, nytt av-utstyr og lytt lydanlegg. Det gir nye opplevelser med mening. Tusen takk til alle som har bidratt!
Dette året har vært preget av historier til gjester og ansatte som gjennom disse 60 årene har vært innom leirstedet. Og det er nettopp det som sitter igjen i veggene etter 60 år: folkene og betydningen stedet har hatt for dem. Her ble de møtt, her ble de sett og her fikk de høre om og oppleve den kristne troen sammen med andre barn og unge.
Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien/Rúni úr Árantsstovu
60 år med historier
Nå mot slutten av jubileumsåret, vil vi takke alle som har bidratt med historier, bilder og minner. Det kan dere lese mer om i de andre artiklene vi har lagt ut på denne nettsiden.
I begynnelsen av september inviterte vi til jubileumshelg. Mange av de som deltok, har vært her på leirer og arrangementer og flere av disse brukte anledningen til å fortelle om sine opplevelser på Mesnali.
En familie forteller
En av familien som har vært mye på leir her på Mesnali, er familien Revling Holm. Den eldste av dem, Eiliv, jobbet også i over 10 år på leirstedet. De kunne fortelle om både positive og utfordrende sider ved at en i familien hadde stedet som arbeidsplass. Men sterkest for dem satt tross alt betydningen av det både de voksne og barna hadde fått av trosopplæringen de har fått, ved å delta på de mange leirene. De fortalte om mange gode leirer og eksempler på det.
Ikke pensjonist – Dette ser ikke ut som en 60 åring som har tenkt å gå av med pensjon med det første, sa varaordfører, Geir Roger Borgedal, i sin tale til leirstedet på jubileumsfesten.
Han mente det var en «oppegående» 60 åring han møtte, ved navnet NMS Camp Sjusjøen og mente at dette må være ett av Norges fineste leirsteder. Sammen med hilsen, fikk daglig leder også overrekt en gave fra kommunen.
Dansken som begynte å snakke igjen.
Både Eiliv Revling Holm og tidligere daglig leder, Magne Mjærum, slo rett som det var over på dansk da de minnet om «dansketiden», årene med mange danske grupper. Uke etter uke på vinteren kom busslass med dansker som ville lære å gå på ski.
Sterkest var historien Mjærum tok frem om den danske gutten, som hadde litt ekstra «bagasje». Det han hadde opplevd, gjorde at han ikke hadde snakket på over 12 år!
Som de fleste av de andre, var det en bratt læringskurve for uvante danske bein. En dag da leirskolen er ute på tur ved Sjusjøen, var denne gutten på vei ned én av bakkene på ski.
Plutselig hører både den danske læreren og Magne at gutten roper:
– Flytt dig, Marie!
– Jeg trodde den kvinnelige læreren som stod ved siden av meg i skibakken skulle besvime, fortalte Magne.
Gutten, som hadde vært stille i over 12 år, snakket!
På den tiden var det ikke vanlig å ha altfor mye kontakt hjem. Det ble derfor et veldig spesielt øyeblikk for foreldrene til denne gutten, da han kommer hjem til Danmark. Da han kom ut av bussen, gikk han mot moren og sa: – Hej, mor!
Leirstedet har satt sine varige spor
Vi fikk bekreftet, at det ikke er noen tvil om at leirstedet har hatt stor betydning for vennskap og personlig- og åndelig utvikling gjennom alle de 60 årene.
Og det slutter ikke her…. Fortsatt kommer mange barn og unge på leir og arrangementer og herfra drar de igjen, med med sine historier og sine opplevelser. Leirstedet vil fortsatt være et sted, hvor barn og unge skal komme for å bli kjent og bedre kjent med den kristne troen. Det vil leirstedet gjøre det det kan, for å legge til rette for.
Konsert
Jubileumsfesten ble avsluttet med stil i Mesnali kirke. Lewi Bergerud med band samlet oss mot slutten av denne lange dagen og ga oss en musikalsk avslutning av de sjeldne. Han beskrev egentlig konserten selv: – Dere kan skrive på facebooksiden deres i kveld, at Lewi var i storslag! Og vi som høre på på var helt enige.
En minneverdig og veldig fin avslutning på jubileumshelgen.
Gaver Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali disse 60 årene. To av gulvene her har hatt beina på alle disse over seg. De siste årene har det vært synlig.
Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv. Det har nå blitt gjort og ´nye´ bein kan nå gå på nye gulv, både i matsalen og møtesalen. Tusen takk til alle som har bidratt!