fbpx
IMG_20220211_120629-1280x1707.jpg

11. februar 2022
Vi fant signaturen vår fra 1972!

Det å jobbe på et sted som Camp Sjusjøen er spennende. Ingen dager er helt like, en vet aldri hva dagen bringer. Dagen i dag var intet unntak. Rett før dagens lunsj kom et par kjørende inn på tunet. Riktignok ventet vi gjester i flere av hyttene våre, men ikke på dette tidspunktet.

Leirstedet har en lang historie, her har det vært mange på besøk helt siden 1958. Skoleturer, påskeleirer, krusseleirer og barne- og ungdomsleirer. Det hender av og til at det kommer mennesker innom for å se. Her var de på leir når de var unge, vi tar oss tid til å høre og viser gjerne slike gjester rundt. En god kopp kaffe hører også med. Dette gjaldt også dagens besøk, ett par som fant hverandre her på russeleir tilbake i 1972! Nå var de i området og ville se stedet, selvsagt inviterte vi de inn. Hentet gjesteboken fra 70 tallet, kanskje fant vi underskriften? I gamle dager var gjesteboken et naturlig sted å signere etter endt opphold, dessverre er denne tradisjonen borte……

Etter litt blaing i boken fant vi: «Kristenrussen 72 fra Østfold, Oppland, Oslo ++ takker på det aller hjerteligste for et alle tiders opphold med et rikt utbytte både åndelig og menneskelig sett. Hjertelig takk!»  Under fant paret blant mange andre sine underskrifter. Det ble en hyggelig samtale både om hvordan det var da og hvordan leirstedet drives nå.

Vi takker for et svært hyggelig besøk og ser med forventning frem til neste besøk. Camp Sjusjøen skapte opplevelser med mening på 70 tallet, det samme ønsker vi å skape for alle våre gjester også i dag og i tiden som kommer!

Forseggjort tegning i gammel gjestebok

 



27. januar 2022

Leie av turski
Ikke alle har egne turski. Leirskolen samarbeider med en utleier av turskiutstyr, som skoler så kan leie utstyret fra.

Ønsker dere å gjøre bruk av tilbudet, fyller dere ut listen for utleie av turski (se link under). Når leirskolen får listen fra dere, videresender vi den til vår samarbeidspartner, som så sørger for at utstyret står klart når dere kommer.

Utleier sendere leirskolen faktura for skiutstyret. Leirskolen setter denne på fakturaen til skolen, som leier utstyret.

Ønsker dere en annen betalingsform, ordner vi også det.

Leirskolen må ha liste med info om dem som skal leie turski senest 2 uker før oppholdet.

————–
NB! NB! NB!

  • Etter bruk skal skiene klipses sammen, skoene settes i bindingen og alt settes på plass slik de stod når de ble hentet.
  • Vi blir fakturert for alt som ikke blir levert inn igjen. For å hindre svinn av klips, anbefaler vi at klipsene til skia blir lagt i en bøtte, som er markert til det når skiene hentes i skibua første gang.
  • Skiene skal renses for festesmøring etter bruk og før de blir klipset sammen igjen for innlevering (leirskolen har skirens). Er skiene ikke renset eller ikke renset godt nok, blir vi fakturert for det.
  • Utstyr som blir skadet eller blir borte må erstattes og vi blir fakturert for mangler/skader.

TIPS

  • Mange kommuner har utlån av friluftsutstyr deriblant ski.
  • Vi ser at noen av og til bestiller for små skostørrelser. Det skal også være plass til tykke sokker, så det kan være lurt å gå en skostørrelse opp, hvis det er tvil.

konf-kiriken.jpg

21. januar 2022

Hva gjelder for vår menighet?

14. januar ble det innført lettelser i smittevernreglene. Det er mulig å samles og arrangere leir på Mesnali. Kirkerådet og KA har gått igjennom gjeldene smittevernregler og laget en god veileder for dere som skal på leir. Leirstedet har god erfaring med smittevern, vi har gode ventilasjonsanlegg, store møterom og gode muligheter for å dele inn kohorter på ulike hus. Alle hus har egne kjøkken og toaletter.

Servering av mat skjer gruppevis ved større grupper. Bord, stoler og tiltstøtende toaletter vaskes før og etter servering i matsal. Leirstedet har hurtigtester tilgjengelig og lokaler for midlertidig isolasjon hvis det er nødvendig.

Leirstedet følger anbefalinger som gis fra lokal smittevernlege samt nasjonale retningslinjer.

Les Kirkerådets anbefalinger her.

Velkommen til Camp Sjusjøen og Mesnali på leir!



13. januar 2022

Alpint
Gjennom våre gode samarbeidspartnere på Sjusjøen Skisenter, kan leirskolen tilby en dag med alpint til en hyggelig ekstra kostnad. De fleste skolene velger det som del av oppholdet, men det er opp til hver enkelt skole om dere vil gjøre bruk av det.

Velger dere alpint, tar hele gruppen buss opp til skisenteret (bussen er inkludert i oppholdet), hvor vi har base for dagen.

En liste må fylles ut for antall dagskort og leie av alpint utstyr (se link nederst) og returneres til leirskolen senest 2 uker før opphold.

Betaling
Betaling for dagskort/utstyr kan dere ordner selv, når vi kommer til skisenteret. Det må da gjøres som samlet betaling med kort.

Alternativt kan det gjøres med faktura. Da sender skisenteret fakturaen til leirskolen, som så fakturerer bruker skolen.

Turski
De som ikke skal ha alpint, får et eget tilpasset opplegg med turski. Er vi heldige, får vi kanskje en tur opp med skiheisen og går over toppen på Natrudstilen.

Det er også mulig å øve mer på ski i barnebakken (gratis) og med opp til skisenteret har vi også akematter for de som ønsker det eller evt. ikke kan/vil gå flere skiturer.

Ut på ettermiddagen kan de med turski dra litt før de andre og gå på ski ned til leirskolen (ca. 3 km – nedoverbakke 🙂 ). Resten tar bussen ned igjen.

Alpint er ekstra tilbud
Alpint er så vidt nevnt på siden med ukeprogram. Da det er opp til skolene som kommer om dere vil ha alpint, ligger ikke denne infoen om alpint på siden med info til foreldre/elever. Tilbudet må skolen/lærerne formidle til foreldre/elever, når det er tatt en avgjørelse på om dere også ønsker alpint.



6. januar 2022

 

Hva har Pondus, Jokke og kompisen på bildet til felles?
Svar: Helsetrøya.

Hva har de og helsetrøya til felles med vinterbekleding?
Svar: Luft!

Hva har luft med vinter og leirskole å gjøre?
Svar: Les denne artikkelen.

Jeg fryyyser!
Hver dag ser vi aktive og glade elever gjøre seg klare for dagens skitur eller vinteraktivitet.

Ut på dagen har humøret forandret seg for noen av dem. Felles for disse er ofte at de fryser og alle vet at når man fryser er dagen og opplevelsen ødelagt. Alt man tenker på, er at man fryser og at man vil hjem.

Kaldt? Det er bare å kle seg nok!
Ofte tenker vi at bare vi kler oss nok, så vil vi ikke fryse. Det er også riktig – om vi kler oss riktig. Men mye klær kan faktisk virke mot sin hensikt. Kler vi oss med tette, stramtsittende klær, blir det mindre luft i stoffet. Tettsittende klær hindrer også bevegeligheten og bruker vi i tillegg klær som tar til seg fuktighet, blir det enda verre. Klærne blir tunge, vil veie enda mer og vi blir kalde!

Det er derfor viktig å kle seg riktig og da må vi også vite med hva og hvordan.

Riktige klær
Lær deg denne setningen: Tørr luft isolerer, mens fuktig luft leder varme.

Det er noe så enkelt som luft som holder oss varme og den luften må ikke bli våt. Vi må derfor kle oss slik at vi får lag av klær med mye luft og passe på at luften ikke blir fuktig.

Påkledingen bør bygges opp lag for lag. Heller flere tynne, enn to tykke lag for å unngå å bli for varm. Med flere tynne lag, kan man regulere varmen ved å ta av seg lag med klær eller ta på alt etter aktivitet og temperatur.

Unngå derfor tettsittende klær med små eller ingen luftlommer i seg og unngå klær med stoff som lett tar til seg fuktighet og vann. Slike klær stopper transporten av fukt, fuktigheten blir kjølt ned og du vil fryse.

Klesstoff
Klær med bomull er tynne, har lite luft og suger til seg fukt og vann. Bomull isolerer dårlig og man fryser med en gang det blir vått. Stoffet egner seg til tørt og varmt vær, men ikke i vått og kaldt.

Klær av polyester er egnet i kaldt vær. De har mer luft i seg (isolerer), transporterer fukt (fra kroppen) og tørker raskt.

Og så er det ull. Ull er spesiell på to måter: Den inneholder mye luft (isolerer), men den kan også ta opp mye fukt. Fukt skal i utgangspunktet kjøle ned, men ullen har den spesielle egenskapen at den varmer opp fuktigheten og dermed fryser vi ikke, som når vi har bomull som blir vått.

Hvordan kle seg
Ull innerst er det beste for de aller fleste. Mellomlag bør være laget av ull eller syntetiske materialer med mye luft i stoffet. Fleece er et godt alternativ.

Ytterst
Det ytterste laget bør bidra til å holde vinden ute (husk at det også «blåser» når vi suser nedover på ski eller sitter på et akebrett!), samtidig som det slipper fuktighet ut. Vi tenker ofte vanntett og skalljakke, men hvis det ikke er våt snø (og det er det ikke når det er minusgrader), er det ikke så viktig. Det kan likevel være lurt å ha vannavvisende klær og passe på å impregnere dem når det trengs (f.eks. før man drar på leirskole 😉 ).

Skallbekledning, som er vann og vindtette, er bra, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er det beste for barn. Skallklær stopper vind og fuktig vær, men de isolerer ikke og gir derfor ikke varme i seg selv.

Hva er så å anbefale?
Når vi er ute og på turer i vinterleirskolen er vi sammen i grupper. Vi går da i rolig tempo med pauser som venting, undervisning, matpauser m.m. Når vi tar pauser og kropper ikke er i aktivitet, kjøles den ned – og da er det vi trenger klær som isolerer.

På leirskolen ser vi at barn, som har forete bukser og jakker, klarer seg best i kaldt vær. Flere av oss i leirskolen foretrekker også klær som er foret og da spesielt jakke og bukser.

Ikke glem hode, hender og føtter
Mange vet ikke at varme også forsvinner gjennom hode, hender og føtter. Vi tenker at å fryse litt på beina eller henda er ikke er så farlig. Det vi ikke tenker på er, at når blodet blir kjølt ned i disse kroppsdelene, så går det tilbake til kroppen nedkjølt og vil da medfører at vi begynner å fryse og etter hvert mer og mer.

Det er derfor viktig å ha en god varm lue, bøff/hals og varme gode hansker/votter (votter holder bedre på varmen enn hansker).

Føttene har mer varmetap enn de fleste tenker på. Og det er ikke nok bare å tenke tykke sokker.

Vi må igjen huske på at det er luft som isolerer og luft som holder oss varme. Det hjelper derfor ikke med flere lag sokker eller en tykk sokk, hvis luften blir trykket sammen inne i skoen. Vi må derfor passe på at skoene ikke er for trange og små, så det er plass til sokker og luft (men likevel passe på at skoene ikke er for store, med tanke på gnagsår). Husk også å impregnere skoene når det trengs, så fuktighet ikke trenger inn, som dermed kjøler ned og vi både blir kalde på beina og så om kroppen.

På beina anbefaler vi (igjen) ull. Ullsokker isolere og varmer bedre enn kunstig stoff. Blandet stoff er også bra. Sokkene bør være tykke og inneholde mye luft.

Selv om skiskoene er tette, så kan føttene bli våte. Enten av svette eller fordi snøen kommer ned i dem gjennom sprekker. For å unngå snø i sko og støvler, er det lurt med gamasjer.

«Dállastit »
Til slutt må vi ikke glemme isolasjonen mellom foten og snøen. Her kan mye av varmen bli kjølt ned.

For å unngå denne nedkjølingen, er det viktig med en god tykk såle inne i skoen. Mange vintersko og skisko til turskigåing har (for) tynn såle. Det kan derfor være lurt å legge inn en ekstra såle.

Samene vet alt om hvor viktig denne isolasjonen under føttene er. Noen av dem bruker sennegras som såler og passer på at, ja, nettopp: at gresset er luftig og ikke blir fuktig. Dállastit kaller man det.

I vanlige sko er også ull å anbefale til såler, men det går også fint med andre materialer – bare det er tykt og luftig nok.

Oppsummering

  • Luft varmer, fuktighet kjøler
  • Ull, polyester og fleece – unngå bomull
  • Flere lag under yttertøyet
  • Foret bukse og jakke
  • God lue og gode votter
  • Gode sokker, god plass i sko/støvler og tykke såler

Tips: Tenke igjennom det du har på deg neste gang du evt. fryser og sammenlign det du har på deg med det du har lest her.


Skitur-pa-smal-e1639746411646.jpg

5. januar 2022
Når vi har vinterleirskole, underviser vi bl.a. i trygg ferdsel på is. Det er kunnskap alle som har tenkt seg ut på is eller som jevnlig ferdes på is, må ha med seg og må ha tenkt igjennom når de går ut på isbelagte vann.
Her kan du lese mer om hva du må ha med og hva du må vite når du tar steget ut på isen.
Stålis med skjæringspunkt til svak is. Hold deg unna slik is hvis du ikke er erfaren og pass på ved slike overganger (varsom.no).

Litt om is
Is oppstår i flere former. Stålis er klar is som er dannet når vann i innsjøer fryser og er mørk i fargen. Stålis er den sterkeste istypen om vinteren (men ikke om våren! Mer om det senere).

Våt snø og overflatevann (vann som legger seg opp på isen) danner sørpe. Når det blir kaldere, fryser dette til det vi kaller sørpeis. Sørpeis er lysere enn stålis. Det er luften i isen som gjør den lys, men samtidig gjør luften at den blir svakere enn stålisen.

Fargen og styrken avhenger av hvor våt sørpen var, før den frøs til is. Jo mørkere sørpeisen er og mer lik den er stålis, jo sterkere er den.

En tommelfingerregel er at isen er trygg når den er minst 10 cm tykk.

Men ingen regel uten unntak! I tillegg til at luft gjør isen svakere, spiller også temperatur og årstiden inn. Om våren forvandles iskrystallene til vertikale hule staver uten bæreevne, såkalt våris. Hulrommene fylles med vann og isen ser skittengrå ut. Den kan også bli mørk når vannet setter inn i den. Da kan selv 30 cm is være uten bæreevne!

Snø på is 
Når snø legger seg på is, må man være varsom. Den teller ikke med i istykkelsen og har ikke bæreevne. Snøen isolerer også for kulden over, så selv om det har vært kaldt lenge er det ikke sikkert at isen har blitt tykkere under.

Svake punkter er også mørke områder og tydelige skiller i form, konsistens og farge. Her kan isen være tynn.

Snø/sørpe, stålis og våris (varsom.no).

Strømmer
Strømmer i vannet under isen, medvirker også til at isen blir tynnere over der hvor strømmen renner under isen. Er man ikke lokalkjent, er det viktig å finne frem et kart. På kartet ser du inn- og utløp og hvor disse er, er isen alltid er svekket!

Hvor stort område med strømninger til og fra disse er, må man vurdere. Stor elv inn og ut i vannet, betyr større område med tynn is.

Vann er ikke stillestående. Når vann renner inn og ut av et vann, blir det strømmer i vannet og spesielt ved innsnevringer. Der hvor vann renne gjennom trange sund, blir det svak is i (mellom skjær, holmer og sund). Man må være spesielt oppmerksom på dette i regulerte vann (vannmagasiner).

Er du i tvil, så sakk med lokalkjente om hvor vannet har farlige partier.

l Ikke gå ut på et islagt vann bare fordi du så noen andre der ute! Det kan være at de er uerfarne og bare har flaks, men det kan også være at de nettopp er erfarne og dermed er forberedt på at de kan gå gjennom isen (f.eks. skøytere). De vet hva de gjør, har med utstyr til å redde seg selv og kan det.

Sikkerhet/forholdsregler
Flere kommuner har vann og områder ved sjøkanten, hvor de sjekker isen og tykkelsen og markerer det som trygt/utrygt. Disse er tydelig markerte og trygge.
Likevel må man aldri gå aldri ut på is alene!
Gå spredt og vær varsom med å samle dere ute på isen. Dette for å spre vekten og for ikke å risikere at alle i verste fall går gjennom isen.
Snakk med lokalkjente, hvis du er uerfaren eller ikke er lokalkjent og lurer på om isen er trygg – og hvor den er trygg.
Se også iskart.no. De har en oversikt over isbelagte vann og lokalkjente som oppdaterer info om isen (varierer hvor mye som blir oppdatert).

Eksempel fra iskart.no (Strondafjorden/Fagernes).

Sikkerhetsutstyr
Alle som ferdes på is skal først forsikre seg om at isen er tykk nok og at konsistensen bærer.

Selv om vi har forsikret oss om at isen er tykk nok og bærer, så kan vi likevel aldri være helt sikre. Vi må derfor ha med seg sikkerhetsutstyr. Det viktigste er:
Utstyr til å måle tykkelsen på isen (borr, øks, isstav).
Ispigger rundt halsen er påkrevd på glatt is (Det er svært vanskelig å komme opp uten disse).
Kasteline er uunnværlig når man skal redde andre eller seg selv. Er dere i et avgrenseet område, er det viktig å ha tau tilgjengelig (på samme måte som redningskrranser/bøye).
Redningsvest (padlevester hindrer ikke bevegelsen og hjelper til med å holde på varmen).
Varmt tøy i vanntett pose er livsviktig om man er langt fra folk.

Hva hvis
Går du gjennom isen, så snu deg rundt 180* (isen er tykkest der hvor du kom fra). Rop på hjelp! Har du ikke ispigger, bør man bryte seg vei inn til sikker is. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din. Prøv et kraftig spark for å komme deg opp på isen eller legg deg så vannrett som mulig og prøv så å «svømme» deg opp på isen.

Ser du noen gå igjennom isen, må ikke du også gå mot iskanten, hvor vedkommende har gått i gjennom (da risikerer du selv å oppleve det samme).

Se etter en forlenget arm: grein, tau, stav, ski, jakke (det som kan fungere som forlenget arm). Legg deg ned (for å fordele vekten på isen) og få en til å holde deg i beina, hvis du skulle oppleve at isen er for svak til din vekt og for å hjelpe deg å dra den andre. Rekke så ut den forlengede armen til den som har gått igjennom. Å ligge på isen ut mot kanten, er risikabelt og må gjøres med stor forsiktighet.

Nedkjøling
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Det er om å få varme i kroppen så fort som mulig. Få av de våte klærne og på med tørre (gi noe av dine klær, om den som har gått igjennom ikke har). Husk også å  dekket hodet med en tørr lue.

I tilfelle den forulykkede må ligge på isen/snøen, er det også viktig å isolere under pasienten (ikke legg over om dere ikke har noe under, for da vil det fungere som en fryser!). Det beste er å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme. Kom dere inn i varme, om mulig.

Vil du vite mer om trygg ferdsel på is, anbefaler vi varsom.no/isskolen.

Snu deg rundt. Kom deg opp fra retningen du kom fra (varsom.no).

Kilde
Hovedkilden til denne artikkelen og undervisningen vi bruker i leirskolen om ferdsel på is, er hentet fra nettsiden varsom.no, som drives av NVE.
Nettsiden bruker den nyeste og beste ekspertisen vi har. På nettsiden kan du også lese om bl.a. trygg ferdsel i vinterfjellet.


154.jpg

21. desember 2021
Her kommer noen tips til hva man kan gjøre både ute og inne i vinter.
Ballongsprekkern er en lek med fart og spenning!

1. Ballongsprekkern

Utstyr: Ballonger, tråd og evt ski

Gjennomføring: Alle fester en ballong til ankelen/leggen. Alle mot alle. Det er om å gjøre å sprekke de andres ballonger, samtidig som alle må passe på sin egen ballong. Den siste som står igjen med hel ballong har vunnet. Husk å ha med nok ballonger!

 

Morsom lek hvor du får utfordret styrken og balansen.

2. Hest og kjerre

Utstyr: Ski og staver (evt kjegler, pinner, steiner)

Gjennomføring: To og to går sammen, en foran og en bak. Bruk staver eller tau. Lag to ulike rundløyper som hesten og kjerren skal gjennom. Kan også brukes i ulike stafetter.

 

Hvor mange treff får du? Her får du utfordet dine koordinative egenskaper.

3. Treff blinken!

Utstyr: Med eller uten ski, papp, tusj, se under…

Gjennomføring: Aktivitet som er basert på skiskytternes konkuransseform er morsomt og spennende! I stedet for kuler og gevær er det bare å bruke fantasien. Som blink kan du bruke bøtter, grytelokk, flasker, tomme melkekartonger, ballonger etc. Kasterdskaper kan være snøballer, baller, erteposer, skistaver, kvister, kongler.

 

Utrolig morsom lek hvor du får utfordet reaksjon, hurtighet og balansen.

4. Snipp og snapp

Utstyr: Evt ski, noe til å merke av område med, feks spray, steiner, kjegler.

Gjennomføring: Gå sammen to og to. Sitt rygg mot rygg midt i . Bena skal strekkes ut og armene hviler på fanget. Den ene siden blir Snipp. Den andre siden blir Snapp. En må være lederen som skal rope. Så roper lederen f.eks Snipp , og da skal alle som tilhører Snipp siden reise seg og løpe til det avmerkede området, mens Snapp skal prøve å fange Snipp før de når merkingen. Roper lederen Snapp skal alle som tilhører Snapp siden reise seg og løpe til enden av sitt avmerkede område mens Snipp skal prøve å fange Snapp.

 

5. Rødt Lys

Morsom lek for både store og små. Her får du testet reaksjonsevnen og balansen i stor grad.

Utstyr: Ingen (evt ski)

Gjennomføring: Alle stiller opp på linje på enden av gymsalen/feltet. På motsatt side stiller en person som er ”rødt lys”. Det ”røde lyset” snur ryggen til forsamlingen, og de beveger seg fremover mot vedkommende. Når personen som er ”rødt lys” ønsker det, teller han høyt 1-2-3, sier ”Rødt lys” og snur seg. Da må ingen være i bevegelse. De som er i bevegelse må returnere til startlinja. Den som kommer først frem til personen som er ”rødt lys”, overtar denne rollen i neste runde.

 

Etter at man har vært ute er det alltid godt å komme inn i varmen. Her er noen tips til aktiviteter inne:

  1. Brettspill, yatzy eller andre klassikere.
  2. Quiz (finnes mye på nette for både små og store).
  3. Blåsekamp: Rydd et bord og lag en kant/banner på langsiden. Legg noe lett som kan brukes som ball  midt på bordet (bordtennisball e.l. Har dere ikke ball, kan dere finne noe ekstra lett som f.eks. vatt). To kan spille mot hverandre om gangen (men flere kan være i hvert lag og dele på). De to spillerne legger hodet/haka ned på kanten av bordenden. Så er det om å gjøre å blåse ballen ut av kanten til motstanderen. Det er kun lov å blåse – også når du skal redde/stoppe ballen fra motstander. Detter ballen ut av bordenden eller blir det gjort andre forsøk for å stoppe ballen enn å blåse, får motstanderen mål. Spill på tid eller antall mål.
  4. Hvem klarer å lage det høyeste korthuset, legohuset (med maks antall klosser). Ta bilde og send utfordringen videre til en annen familie.
  5. Finn frem papir/papp og tape og lag et hus eller en borg av papir. Tips: Vil dere gjøre mer ut av det, kan dere fargelegge vegger og tak før dere taper sammen. Ta et bilde når dere er i gang og send utfordringen videre.

Hovedkilden og tegninger til denne artikkelen er hentet fra aktivitetskassen.no. Her er det mang gode ideer å hente.



10. desember 2021

 

På leirskolen samarbeider vi med JVB – https://jvb.no/ og bruker dem til intern transport (til Nordseter, Sjusjøen, skisenteret og til Lillehammer).

De fleste skolene velger å komme med buss til leirskolen. Ønsker dere også å gjøre det, anbefaler vi JVB. Ta kontakt med den hyggelige betjeningen på tlf. 99213608 eller på e-post: rf@jvb.no

Av og til kommer skoler også med tog til Lillehammer og så buss videre fra stasjonen. De leier da  buss/drosje videre eller så bruker dem lokalbussen, som kjører gjennom Mesnali på vei opp til Sjusjøen. Se innlandstrafikk.no.



9. desember 2021

I andre etasje i hovedbygget, Vangen, er forsamlingslokale/sal og peisestue. Rommet bruker leirskolen til undervisning og samlinger og den er dere,  som er på leirskole hos oss, velkomne til å bruke.

Salen er utstyrt med prosjektor og kraftige høytalere. Det er trådløst nett i bygget og prosjektoren har også tilgang til Apple TV. NB! Ønsker dere å logge på strømmetjenester, må dere bruke egne abonnement.

Salen har også diskolys, som er enkelt å bruke (trenger ikke tilkobling).

I forlengelse med eller vegg i vegg med salen, er peisestuen (en stor åpning i mellom).

Her oppe i andre etasje, kan dere ha alt fra disko- og filmkvelder til hyggekvelder og samlinger.



30. november 2021

 

Lunkefjell har et stort tørkerom, med benker, trestativ og snorer man kan henge opp klær, sko og utstyr etc. til tørk.

Snørvillen har rom med tørkemuligheter og Vesle Vangen har tørkeskap.

Hyttene har ikke tørkerom, men her er det forholdsvis stor plass på badene, med mulighet for tørking.