Kopi-av-P1010006-1280x615.jpg

Av Trond Setlo, leder Norsk Leirskoleforening (NLF)

Det er forunderlig at et offentlig nedsatt fagutvalg som har jobbet i over to år, fremmer forslag som vil oppheve leirskole som tilbud til alle elever, uten å gå inn i begrunnelsene for at leirskole i fjor ble lovfestet som en rettighet for alle norske elever av et samlet Storting! Gevinstene ved leirskole som pedagogisk metode er ikke berørt i NOU’en, og konsekvensen av utvalgets forslag vil bli uro, kutt og svekket kvalitet. – Har ikke utvalgsmedlemmene fulgt med i den pedagogiske debatten om leirskole?, spør Tron Setlo, bl.a.

Trond Setlo, leder for Norsk Leirskoleforening

Kutt og pengeinnsamlinger?
Leirskole vil med dette forslaget igjen havne på kommunenes kuttlister, mot skolenes, lærernes, foreldres og elevenes ønske. Det viser historien, og det har tidligere rammet tusenvis av barn. Vil utvalget tilbake til situasjonen med masse uro, elev- og foreldreaksjoner?

Forslaget vil skape behov for pengeinnsamlinger langt utenfor grensene for gratisprinsippet og føre leirskole tilbake til en uverdig situasjon der elever på ett trinn ved en skole får reise på leirskole det ene året, men ikke elevene på trinnet under, året etter. Én skole får reise, mens naboskolen må være hjemme. Det er en ulikhet i det norske skolesystemet som vi ønsker å komme vekk fra, ikke øke. Lovfestingen i 2019 som et samlet Storting står bak, var et overmodent vedtak.

Hvorfor lovfesting?
Det var mange tungtveiende grunner til at tilbudet endelig ble lovfestet i juni 2019: En uke på leirskole handler om livsmestring, dybdelæring, naturforståelse og bærekraftig utvikling, fysisk aktivitet og folkehelse, klassemiljø og skoletrivsel, praktisk læring, tilpasset opplæring, tverrfaglighet og integrering for å nevne noe av det sentrale i leirskolemetodikken.Dette settes inn i en ramme med naturen som læringsarena, med naturopplevelser som setter varige spor. Det er for mange et første møte med den norske friluftslivstradisjonen. Elevene får oppleve
gledene ved det enkle friluftslivet i trygge rammer, i kombinasjon med formidling av norsk historie og kultur. Varigheten og et nytt miljø er suksessfaktorer og legger grunnlaget for dybdelæring. Leirskole gir sosial trening som styrker vennskap, integrering og mestring på mange nivåer. Det er stolte barn som reiser hjem etter en uke «alene» på leirskole, rikere på livserfaring og mestringsopplevelser. Leirskole som læringsarna er et viktig element for å imøtekomme kompetansemålene i framtidens skole.

Leirskoleelever på Maihaugen.

Det NOU 2019:23 konkluderer med om leirskole, avdekker en manglende forståelse av tilbudet. Forslaget torpederer rett og slett hele den etablerte leirskoleordningen, og det basert på feilaktige og mangelfulle begrunnelser. Det gir grunn til uro for hvordan også andre sider av opplæringen kan være behandlet!

For skolen, elevene og leirskoleordningen forventer vi at regjering og Storting ser at utvalget på denne delen av skoletilbudet gjør en grov skivebom. Leirskole som verdifull nasjonal læringsarena  være sikret som del av grunnskolen for at alle elever skal få tilbudet, og ikke minst for at sikkerheten og den pedagogiske kvaliteten fortsatt skal være god.
Leirskole er viktigere enn noen gang.

Les Høringsinnspill NOU2019-23 fra NLF med begrunnelser.


Skjermbilde-2020-04-03-kl.-21.47.42-1280x564.png

Det er vår. Naturen våkner til live igjen og trekkfuglene kommer tilbake. Når du er ute på denne tiden, kan du samtidig gjøre en viktig jobb med å registrere vårtegnene du ser. Gjør noe ekstra spennende ut av turen denne våren sammen med familien, venner eller alene. Bli med på fenologisk undersøkelsesdugnad.
Se etter vårtegn når dere er ute på tur.

Samle vårdata
Universitetet i Bergen har en interessant nettside. En database med vårtegn, som mange naturinteresserte er inne på, for å registrere det de observerer når de er ute på tur.

En slik database er viktig. Over tid (da snakker vi om år og tiår), kan vi få et tydeligere bilde av når f.eks. trekkfugler kommer og når innsekter våkner til livet igjen sammen med blomster og trær etter vinteren.

Det skjer forandringer i naturen, som skyldes klimaforandringer. Det skjer naturlige forandringer et og annet år, men hvis disse endringen kommer oftere og oftere, så er det viktig å ha data for å se og registrere det.  Det er også viktig å få en bre registrering av vårtegnene, både av arter, men også bredt og sprett fra hele landet vårt. Og denne innsamlingen av data kan vi være med på å registrere når vi er ute på tur om våren.

Fugler
Hvis du skal registre fugler, så må du begynne tidlig. Allerede i februar kommer de første trekkfuglene tilbake. Det er de som har kortest vei. Hvis du vil ha hint om når de forskjellige fuglene kommer, så kan du lese mer om trekkfugler her. 

Planter og trær
Du legger plutselig merke til at en hvitveis, en løvetann eller en hestehov har dukket opp. Disse kjenner du sikkert. Men så dukker det flere og flere opp og de blir mer utfordrende med navnene. Da har de en side med flere av de mest vanlige plantene, som kan hjelpe oss med å identifisere dem.

Trærne kan vi kanskje heller ikke alle navnene på og hva som er hva. De hjelper oss også med å identifisere de vanlige trærne.

Innsekter
Og så var det insekter, da. De ser vi ikke så ofte … eller vi ser ikke så ofte etter dem. For de er der. Mange steder. Alle steder, hvis vi lærer oss å se etter. Men hva de alle heter, vet vi kanskje ikke. Da har de også en side med kjente innsekter, som vi kan starte med.

Ut
Så da er det ikke bare fint og viktig å komme seg ut på tur. Nå har dere enda en god grunn og motivasjon til nye turer og du kan bidra med å gjøre en viktig undersøkelse samtidig.

Hjemme igjen er det bare å registrere seg og fylle inn det dere har registrert og telt.

God tur – nå med ekstra mening.


Leirskolen-utenfor-Gamma-1280x692.jpg

Aktiviteter og undervisning på CAMP SJUSJØEN Leirskole er bl.a. valgt for å bidra til elevenes sosiale utvikling og kulturelle forståelse. Kunnskapsløftets generelle del legger vekt på «det samarbeidende menneske». Vårt bidrag er samhandlingsløypen, SOFA!

SOFA (Samarbeid Opplevelse Fellesskap og Action!)
Sammen med en instruktør fra leirskolen drar elevene gruppevis ut i skogen, hvor de får tilrettelagte utfordringer.

Før vi begynner på en utfordring, samles vi til informasjon om oppgaven og sikkerhetsrutiner blir gjennomgått.

Oppgave
Instruktøren forklarer først hva oppgaven går ut på og hva som skal til for at den beregnes som ferdig gjennomført.

En av oppgaven er f.eks. å gå på en vaier, som er festet mellom trestammer 0,5 m over bakken. Samlet skal gruppen komme seg fra den ene enden av vaieren til den andre og det lar seg ikke gjøre uten å samarbeide.

Samarbeid
Før de begynner og underveis, må elevene diskutere oppgaven og komme med forslag til hvordan den kan løses. Alle må bidra og hjelpe til underveis og den siste løsningen er ikke funnet før den siste er i mål.

Refleksjon
Etter hver oppgave samles vi igjen til refleksjon. Hvordan gikk samarbeidet? Hvordan kom dere frem til løsningen? Hvem bidro? Hva gjorde du for gruppen?

Som avslutning på aktiviteten reflekterer vi om samarbeidet i gruppa og betydningen av samarbeid.

Mange av gjestelærerne har uoppfordret gitt tilbakemelding om, at de ser at elever som har hatt utfordringer med det sosiale, har blitt mer inkludert og enda fått en annen status. Flere har tatt og fått  en ny rolle under oppholdet på leirskolen og det kommer frem i samarbeidsløypen.

Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke.
– Sidney Sugarman

Leirskolen, edderkoppenettet
SONY DSC
Leirskolen, samarbeid
Leirskolen, vaieren
Leirskolen, øyene

Leirskolen-skiinstruksjon-1.jpg

VINTERLEIRSKOLE: Spenn på deg skiene! Med snø og vinter så blir det ikke akkurat mindre å holde på med ved ett av Norges flotteste vinterområder. 

Opplæring
– På vinteren tilbyr vi leirskole på Sjusjøen skisenter. Der gir vi selv tilbud om opplæring i alpint. Vi bruker bakken mest i forbindelse med eget leirskoleopplegg, men vi har også andre gjester og grupper som benytter seg av alpinbakken, sier May-Sylvi Skinnerlien ved CAMP SJUSJØEN Leirskole.

Hundekjøring
Leirskolen byr på vinteraktiviteter, og de aller fleste av aktivitetene har de stilt med i flere år, men samtidig er de også opptatt av å fornye seg når det trengs. For eksempel begynte vi med hundekjøring på vinterleirskolen for noen år siden og May-Sylvi kan fortelle at dette er godt mottatt.

– Det er godt likt. Barna får både action og får være tett på et hundespann også i forberedelse, sier hun.

Trivsel og mestring er en viktig faktor
Og skiopplæringen planlegges nøye. Trivsel er en viktig faktor for at deltakerne kan nyte oppholdet og sitte igjen med gode minner.

– Det er viktig at skiopplæringen ikke blir kjedelig og ensformig. Derfor legger vi inn skilek, tar oss god tid til å ha det gøy på ski og pauser med kakao og bål. Det er en viktig del av det å lære barn i å bli glad i å være ute og ta vare på naturen, sier May-Sylvi.

Leirskolen har fokus på mestring. Alle skal føle at de får til det de driver med.

– Alle aktivitetene er lagt opp til at elevene skal kjenne mestring og ha det gøy. Mestring kjenner de ved at de får grundig innføring i hvordan de skal gjøre aktiviteten og at det er lagt på et nivå slik at både de som ikke har prøvd det før og de som har gjort det flere ganger, liker det. Vi gjør dem beviste på at de må selv kjenne etter hvor egne grenser går og at den er forskjellig fra person til person. På den andre siden blir de oppfordret til å flytte egne grenser litt om litt, for man får jo mestringsfølelse av å prøve litt mer enn man pleier, men det er det hver enkelt som bestemmer, oppsummerer hun.

Kåret til Norges skidestinasjon
Og selv om det er gøy å kjøre fort på «nedover-ski», så er også «bortover-ski» en viktig del av oppholdet på Camp Sjusjøen. Bl.a. avisa VG har kåret Sjusjøen til Norges skidestinasjon, og det er ikke tilfeldig. Derfor passer dette svært godt inn i tilbudet som leirskolen har.

– Med Sjusjøen så har vi rundt 350 kilometer nyoppkjørte skispor. Stort sett hver dag når vi skal på skitur starter vi turene i Birkebeinerløypa hvor det er trikkeskinner med spor både i den ene og den andre retningen. På selve leirskolen har vi, rett utenfor døra, en lysløype med tre kilometer skispor og en fotballbane med oppkjørte skispor meget godt egnet for å øve skiteknikk, avslutter May-Sylvi Skinnerlien.


Leirskolen-skihopp-1-1280x691.jpg

VINTERLEIRSKOLE: Vinterleirskole kan være en utfordring for en del elever, men for de aller fleste er det årets virkelig store happening, sier Sissel Heidel.

Mestring er viktig
Fra Oslo kommer det hvert år skoler til Sjusjøen og Mesnali for å være med på vinterleirskole i regi Camp Sjusjøen. Utfordringen går ofte på det å mestre.

«I Osloskolene har de mange med minioritetsbakgrunn som har liten eller ingen erfaring med å gå på ski. De har heller ikke vært borti så mye snø før. Noen vet ikke forskjell på slalåmski og langrennsski», kan Sissel Heidel, lærer i Osloskolene, fortelle.

«Mye av forberedelsene går på å vise det forskjellige utstyret. Mange av elevene som kommer fra andre land, vet heller ikke hva typisk norsk utstyr er, slik som ullundertøy, gamasjer, anorakk og lignende. Vi bruker en del tid på å lære dem dette. I tillegg prøver vi å lære bort smøring av ski, og forskjell på de forskjellige ski typene», forteller Sissel videre.

Det blir lagt til rette for å låne utstyr så alle får muligheter til å delta på turene til Camp Sjusjøen.

«Økonomi spiller en viktig rolle og derfor gjør vi alt vi kan for å skaffe utstyr til veie, og på den måten blir vinterleirskole overkommelig for de aller fleste», fortsetter hun.

Stor suksess
Mange går på ski for først gang da de er med på vinterleirskole på Camp Sjusjøen Leirskole. Det blir mye knall og fall, men læringskurven er bratt, og de aller fleste mestrer etter hvert det grunnleggende ved å gå på ski.

«Vi synes at alle barn bør få oppleve vinterskiskole, og hos oss har dette blitt en stor suksess. Mange av barna vil ikke hjem, og de aller fleste av nybegynnerne på ski, ønsker seg ski til bursdag og jul», avslutter Sissel Heidel.

Hun kan varmt anbefale vinterleirskole hos Camp Sjusjøen Leirskole på Mesnali.


Leirskolen-Maihaugen-1.jpg

VÅR-/HØSTLEIRSKOLE: Hva med å la elevene lære de store linjene i Norges historie på 2 timer? Elever som kommer til CAMP SJUSJØEN Leirskole, blir bl.a. med på en vandring i vår egen historie på Maihaugen – mens de er i den.

Maihaugen
CAMP SJUSJØEN Leirskole har i mange år samarbeidet med friluftsmuseet, Maihaugen. Stedet ligger midt i Lillehammer og har et mangfold av utstillinger både inne og ute.

Vi har valgt å ha fokus på to av utstillingene, som gir elevene et unikt innblikk vår historie: bondesamfunnet på 1700- og 1800-tallet og vandringen gjennom vår historie fra istiden til våre dager. En tidsreise og vandring i vår egen historie – mens vi er i historien.

«Langsomt ble landet vårt eget»
Vandringen begynner når isen trekker seg tilbake og de første menneskene kommer til landet vårt. Siden reiser vi gjennom steinalderen, bronsealderen, vikingtiden, middelalderen og fortsetter slik med epoker og hendelser opp til våre dager og avslutter med velferdsstaten vi lever i i dag.

Utstillingen er unik på den måten, at vi ikke bare stopper ved gjenstander, men vi står midt i utstillingen og de historiske begivenhetene omgitt av dyr og mennesker i naturlig størrelse. Det gjør inntrykk!

Bondesamfunnet
Ute i friluftsmuseet vandrer vi fra gård til gård og får et unikt innblikk i bondesamfunnet for 2-300 år siden. Gårdene er originale gårder fra Gudbrandsdalen, som er flyttet til friluftsmuseet på Maihaugen.

Vi får sitte ved bondens bord, mens underviserne fra Maihaugen forteller oss om hvordan livet var på gårdene – alt fra årshjul til rutiner og gjenstander de brukte.

Elevene får også et innblikk i hvordan det var å gå på skole på den tiden. De får leke litt elever med en «streng» lærer ved kateteret, som vifter med spanskrør og setter elever i skammekroken når de ikke gjør som de skal!

På Maihaugen står du midt i Norges historie og får oppleve den selv.
 – Nora og Aurora 12 år, Bekkelaget skole

        • Maihaugen: Bondesamfunnet for 2-300 år siden.

Etterarbeid
Vi lærer mest ved å bruke så mye som mulig av sansene våre. Gjennom utstillingene ser, hører og inn imellom lukter vi. Tidsskillene er tydelige og konkrete.

Med undervisningen på Maihaugen, blir det lettere for elevene å ta til seg historisk kunnskap og begreper, samt å sette det på en historisk tidslinje.

Også for lærerne er dagen på Maihaugen nyttig. Med tanke på læreplan, etterarbeid og i den videre undervisningen ved å kunne vise til det de konkret har sett, opplevd og lært på Maihaugen, vil være en god hjelp etterpå.

 

Jernutvinning-maihaugen
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Maihaugen-Kristiania
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
SONY DSC
SONY DSC
SONY DSC

Leirskole-fjelltur-2-1280x610.jpg

Det er en av holdningene vi jobber for at elevene, som kommer her på leirskole, skal ha med seg hjem igjen etter en uke på leirskole. 

Leirskolesesongen er delt opp i to, med eget konsept for vinter og vår/høst. Både stedet og omgivelsene gjør at det er godt tilrettelagt for årstidene.

Men felles for begge sesongene er at stimulering av interesse og kunnskap om naturen, og at alle som er med skal oppleve følelsen av mestring.

– Sjusjøen er spesielt fordi der finnes noe for alle. Vi tilpasser opplegget slik at alle skal kunne reise hjem igjen med en god opplevelse. Sjusjøen har flotte tilrettelagte stier og løyper for alle, muligheten for topptur i dobbelt forstand er absolutt til stede, sier Rúni úr Árantsstovu, pedagogisk leder ved leirskolen.

Han ramser opp en rekke punkter som er viktige for at elevene skal få et innblikk i naturforståelse og menneskets bruk av naturen.

Vi vil at elevene skal bli glad i naturen. Det gjør vi ved å:

være ute i naturen sommer eller vinter
• utforske nye måter å være ute i naturen på
• få kunnskap om naturen
• lære om samspillet i naturen
• lære om menneskets samspill med naturen fra istiden til våre dager
• få dem til å forstå at vi er avhengige av artene i naturen og derfor må ta vare på dem
• la dem forstå at vi mennesker er en del av naturen
• la dem forstå at vi mennesker er avhengige av naturen

– Vi bruker fjellet, vannet og Maihaugen nede i Lillehammer i vårt konsept. Alt for at barn skal bli glade i og kunne bruke naturen mer og for å sette vår historie på tidslinjen, sier Rúni úr Árantsstovu.


May-Sylvi-pakker-sekk-2.jpg

Vi skal på leirskole og jeg lurer på hva jeg skal ha med av klær og ting og tang.

Liste
Vi har laget en liste til deg,med klær og ting som er viktige å ha med og ting som kan vær lurt å ha med, hvis du har plass.

Listen kan du laste ned på telefonen eller skrive ut.

Filmsnut
Vi har også laget en videosnut, som viser hva som er lurt å ha med i sekken, når vi skal ut på tur i vinterfjellet.

Lykke til med pakkingen og forberedelsene 🙂

Hilsen oss på


11. november 2019
20191111_144824-1280x618.jpg

Norsk Leirskoleforening har fornyet godkjenningen av CAMP SJUSJØEN Leirskole for en ny 5-årsperiode.

Norsk Leirskoleforening (NLF) er en pedagogisk interesseforening, som på fritt grunnlag samarbeider med aktuelle myndigheter og andre organisasjoner. En av oppgavene foreningen har, er å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.

Det er denne godkjenningen CAMP SJUSJØEN Leirskole har fått fornyet. For oss er det et kvalitetsstempel, som vi skal fortsatte med å opprettholde. For skoler og skoleeiere er det en trygghet å se etter leirskoler, som har fått slik godkjenning når man skal inngå en avtale med en ny leirskole.

Et NLF-anbefalt leirskolested garanterer også at undervisningspersonalet på leirskolen er kommunalt ansatt og pedagogisk avdeling i verts-kommunen er ansvarlig for undervisningsopplegget.

Les mer på leirskole.no


CS-uke-37-199.jpg

Det sier gjengen på bilde, som denne høsten har vært så heldig å få være med 577 barn og unge på aktiviteter og turer.

I sekken
Dere som har vært her i høst sammen med dem, har fått reist litt i Norges historie på Maihaugen og kan nå noen av de viktigste epokene i vår historie.

Alle vet nå litt mer om busker og trær og myr og kulturlandskap. Nyttige friluftsaktiviteter, lokalhistorie, jakt og jakthistorie og birkebeinernes spor i området, har dere også med i sekken hjem. I tillegg har dere uvitende knyttet sosiale bånd, mens dere var her.

Takk til alle elver og lærere, som besøkte oss i høst. Vi håper alle tok med seg hjem kunnskap og gode minner, som dere kan ta opp av sekken igjen når dere trenger det.

Se i sekken
Leirskolen er restriktiv med å legge ut bilder, men på vår facebookside og instagram får dere et lite inntrykk av hva som skjedde på leirskolen i høst.

Dere kan også gå inn på YouTube, hvor man bl.a. kan se elevenes egne videblogger.

Fra leirskolen ønsker vi alle en fin høst.

CS uke 38 (851)
CS uke 38 (920)
CS uke 38 (690)
CS uke 38 (622)
CS uke 38 (458)
CS uke 38 (226)
CS uke 38 (920)