fbpx
60968284_2112243805541280_2498736454402834432_n.jpg

6. mai 2022
Utdrag fra artikkel som Anders Moen Kaste har skrevet for forskning.no
Elever som får naturen som klasserom blir mer konsentrert, motivert og husker bedre, viser svensk forskning. Norsk professor mener uteskole får barn til å se sammenhenger på en bedre måte. 

Naturen er et utmerket klasserom
Om man flytter ut en del av undervisningen øker det elevenes skoleprestasjoner, men naturkontakten er også bra for grunnskoleelevenes helse og velvære, likefullt for deres sosiale og personlige utvikling.

– I tillegg styrkes både selvfølelse, impulskontroll, kreativitet og samarbeidsevner, uttaler Petter Åkerblom fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Åkerblom er redaktør for kunnskapsoversikten «Klasserom med himmelen som tak».

Må planlegge for læring
Janne Madsen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mener også at man med fordel man kan ha langt mer uteundervisning i grunnskolen; men det krever litt mer enn å bare ta med elevflokken ut. Det avhenger at man planlegger for læring. Man tar altså en hel flokk ut av et klasserom med et klart oppsett og en definert struktur ut i naturen.

– Poenget er å ta i bruk noen av de elementene som man finner ute.  Når man tar i bruk noen av de elementene som finnes ute og ser på hvordan vi kan knytte dem opp mot de læringsmålene man har satt for elevene vil det veldig ofte bli tverrfaglig, fordi verden ute er ikke organisert i fag. Det er en utdanningssak å organisere i fag. Når man får se ting ute vil det veldig ofte kunne ses på en måte der man opplever en større helhet og en større mening, sier Madsen.

Læring er en form for sosial aktivitet
– Barn er ikke skapt for å sitte inne i et klasserom. Jeg tror ikke voksne er skapt for det heller, for å være helt ærlig. Men jeg tror vi er skapt til å tenke teori. Det å lære av hverandre, det som har skjedd før og å bruke teorien til å forstå verden rundt oss – det tror jeg vi er skapt til, sier professoren.

Ved uteskole blir også den sosiale arenaen en helt annen.

– Optimalt sett henger læring sammen med noe sosialt. Jeg tror ikke vi lærer best ved å sitte én og én på hver vår stol.

Vi lærer altså best ved å delta i samtaler og i diskusjon, ifølge Madsen, som tror både enighet og uenighet og utveksling av ulike måter å forstå ting på er verdifulle verktøy i læringen.

– Det språklige og praktiske påvirker læringen mens den skjer. Det er ikke sånn at man er sosial til ett tidspunkt og lærer til et annet; læring er en form for sosial aktivitet. Det legger vi ikke til rette for når vi setter ungene på én og én stol og ber dem være stille.

Å skape en meningsfull sammenheng
Svenske helsemyndigheter mener altså at idrettsundervisning med fordel kan foregå ute. Men hva med andre fag – er det bare fysisk aktivitet som kan tas ut av skolebygget?

– Jeg tror alle fag kan tas med ut, sier Madsen.

– Alle fag hører hjemme i en meningsfull sammenheng. Det er et spørsmål om å se sammenhengene utenfor klasserommet.

Madsen mener det trengs mye ny tenkning på feltet, men at den tradisjonelle forståelsen av hva en skole er og skal være kan være en utfordring. Hun mener barn ser sammenhenger bedre om man tar deler av undervisningen utenfor klasserommet.

Endring motiverer
Madsen forteller at hun har erfart en viss skepsis til «uteskole»-begrepet fra lærere i de store byene. Hun mener at det handler om å se muligheter framfor hindringer.

– Jeg har veldig stor tro på at læring skal skje på mange arenaer. Men man skal også være klar over at ved å endre noe (…) vil endringen og variasjonen i seg selv oppleves som motiverende.

Referanser:
Artikkel fra Sveriges landbruksuniversitet, publisert hos forskning.se. (2020).Elever presterar bättre när undervisningen flyttar ut.
Faskunger, Johan., Szczepanski, Anders., Åkerblom, Petter. (2018). Klassrum med himlen som tak.


Leirskolen-utenfor-Gamma-1280x692.jpg

4. april 2022
Aktiviteter og undervisning på CAMP SJUSJØEN Leirskole er bl.a. valgt for å bidra til elevenes sosiale utvikling og kulturelle forståelse. Overordnet del i den nye læreplanen legger vekt på «Sosial læring og utvikling». Vårt bidrag er samhandlingsløypen, SOFA!

SOFA (Samarbeid Opplevelse Fellesskap og Action!)
Sammen med en instruktør fra leirskolen drar elevene gruppevis ut i skogen, hvor de får tilrettelagte utfordringer.

Før vi begynner på en utfordring, samles vi til informasjon om oppgaven og sikkerhetsrutiner blir gjennomgått.

Oppgave
Instruktøren forklarer først hva oppgaven går ut på og hva som skal til for at den beregnes som ferdig gjennomført.

En av oppgaven er f.eks. å gå på en vaier, som er festet mellom trestammer 0,5 m over bakken. Samlet skal gruppen komme seg fra den ene enden av vaieren til den andre og det lar seg ikke gjøre uten å samarbeide.

Samarbeid
Før de begynner og underveis, må elevene diskutere oppgaven og komme med forslag til hvordan den kan løses. Alle må bidra og hjelpe til underveis og den siste løsningen er ikke funnet før den siste er i mål.

Refleksjon
Etter hver oppgave samles vi igjen til refleksjon. Hvordan gikk samarbeidet? Hvordan kom dere frem til løsningen? Hvem bidro? Hva gjorde du for gruppen?

Som avslutning på aktiviteten reflekterer vi om samarbeidet i gruppa og betydningen av samarbeid.

Læreplanen
Nye læreplanen legger vekt på at «dialog står sentralt i sosial læring». «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker» er en viktig del når elevene jobber seg igjennom løypen.

Det et elevene er delt i grupper når de jobber seg gjennom løypen og at dialogen er viktig et viktig element, så vil aktiviteten medvirke til å «fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. «

Aktiviteten alene er ikke nok til å lære den «enkelte elev å bidra til fellesskapet på skolen, fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring», men sammen med et leirskoleopphold og alle de andre aktivitetene på leirskolen, er det et bidrag til elevenes utvikling og bevisstgjøring.

Gjestelæreren
Mange av gjestelærerne har uoppfordret gitt tilbakemelding om, at de ser at elever som har hatt utfordringer med det sosiale, har blitt mer inkludert og enda fått en annen status. Flere har tatt og fått  en ny rolle under oppholdet på leirskolen og det kommer frem i samarbeidsløypen.

Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke.
– Sidney Sugarman

Leirskolen, edderkoppenettet
SONY DSC
Leirskolen, samarbeid
Leirskolen, vaieren
Leirskolen, øyene

Leirskole-animasjon-2.jpg

4. april 2022
Det kan synes uvant og fremmed for foreldre at grunnskolen også innebærer ekskursjoner og overnattingsturer. Utdanningsdirektoratet har laget filmen «På tur» og NAFO har utarbeidet en brosjyre. Begge deler er oversatt til flere språk.

Materiellet er laget for å informere foreldre som er usikre på hvorfor elever skal dra på turer og hva de skal gjøre på turene.  Hva leirskole er og hvordan den blir organisert med overnattinger, kan noen også lure på. Filmen gir en kort info om dette på flere språk.

Infofilmer og brosjyrer om turer på ulike språk.

 

 

 

 


Corona-info-1-e1610455586404-1280x706.jpg

4. april 2022

Under pandemien har leirskolen fulgt myndighetenes anbefalinger og pålegg for skoler. De valgte vi også å følge en stund etter at de ble opphevet.

Vi har nå valgt å gå tilbake til normal drift og følger nå de generelle anbefalingene for smittevern fra FHI. Det betyr at:

  • Elever og ansatte med nyoppståtte luftveissymptomer og/eller sykdomsfølelse skal ikke skal dra på leirskole. Dette gjelder også vaksinerte. Følg gjeldende anbefaling for testing.
  • Håndvask/desinfeksjon utføres før måltider.

Pandemien er ikke over. Skulle det bli mistanke om smitte, har leirskolen hurtigtester tilgjengelige. Er testen positiv, vil eleven/e bli isolert.

Elever som tester positivt må hentes. Vanligvis kontaktes foresatte, som så henter eller får noen til å hente.

Leirskolen følger anbefalingene og pålegg fra helsemyndighetene, slik alle skoler skal og kan raskt sette inn tiltak om det igjen blir nødvendig.

 

 



6. januar 2022

 

Hva har Pondus, Jokke og kompisen på bildet til felles?
Svar: Helsetrøya.

Hva har de og helsetrøya til felles med vinterbekleding?
Svar: Luft!

Hva har luft med vinter og leirskole å gjøre?
Svar: Les denne artikkelen.

Jeg fryyyser!
Hver dag ser vi aktive og glade elever gjøre seg klare for dagens skitur eller vinteraktivitet.

Ut på dagen har humøret forandret seg for noen av dem. Felles for disse er ofte at de fryser og alle vet at når man fryser er dagen og opplevelsen ødelagt. Alt man tenker på, er at man fryser og at man vil hjem.

Kaldt? Det er bare å kle seg nok!
Ofte tenker vi at bare vi kler oss nok, så vil vi ikke fryse. Det er også riktig – om vi kler oss riktig. Men mye klær kan faktisk virke mot sin hensikt. Kler vi oss med tette, stramtsittende klær, blir det mindre luft i stoffet. Tettsittende klær hindrer også bevegeligheten og bruker vi i tillegg klær som tar til seg fuktighet, blir det enda verre. Klærne blir tunge, vil veie enda mer og vi blir kalde!

Det er derfor viktig å kle seg riktig og da må vi også vite med hva og hvordan.

Riktige klær
Lær deg denne setningen: Tørr luft isolerer, mens fuktig luft leder varme.

Det er noe så enkelt som luft som holder oss varme og den luften må ikke bli våt. Vi må derfor kle oss slik at vi får lag av klær med mye luft og passe på at luften ikke blir fuktig.

Påkledingen bør bygges opp lag for lag. Heller flere tynne, enn to tykke lag for å unngå å bli for varm. Med flere tynne lag, kan man regulere varmen ved å ta av seg lag med klær eller ta på alt etter aktivitet og temperatur.

Unngå derfor tettsittende klær med små eller ingen luftlommer i seg og unngå klær med stoff som lett tar til seg fuktighet og vann. Slike klær stopper transporten av fukt, fuktigheten blir kjølt ned og du vil fryse.

Klesstoff
Klær med bomull er tynne, har lite luft og suger til seg fukt og vann. Bomull isolerer dårlig og man fryser med en gang det blir vått. Stoffet egner seg til tørt og varmt vær, men ikke i vått og kaldt.

Klær av polyester er egnet i kaldt vær. De har mer luft i seg (isolerer), transporterer fukt (fra kroppen) og tørker raskt.

Og så er det ull. Ull er spesiell på to måter: Den inneholder mye luft (isolerer), men den kan også ta opp mye fukt. Fukt skal i utgangspunktet kjøle ned, men ullen har den spesielle egenskapen at den varmer opp fuktigheten og dermed fryser vi ikke, som når vi har bomull som blir vått.

Hvordan kle seg
Ull innerst er det beste for de aller fleste. Mellomlag bør være laget av ull eller syntetiske materialer med mye luft i stoffet. Fleece er et godt alternativ.

Ytterst
Det ytterste laget bør bidra til å holde vinden ute (husk at det også «blåser» når vi suser nedover på ski eller sitter på et akebrett!), samtidig som det slipper fuktighet ut. Vi tenker ofte vanntett og skalljakke, men hvis det ikke er våt snø (og det er det ikke når det er minusgrader), er det ikke så viktig. Det kan likevel være lurt å ha vannavvisende klær og passe på å impregnere dem når det trengs (f.eks. før man drar på leirskole 😉 ).

Skallbekledning, som er vann og vindtette, er bra, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er det beste for barn. Skallklær stopper vind og fuktig vær, men de isolerer ikke og gir derfor ikke varme i seg selv.

Hva er så å anbefale?
Når vi er ute og på turer i vinterleirskolen er vi sammen i grupper. Vi går da i rolig tempo med pauser som venting, undervisning, matpauser m.m. Når vi tar pauser og kropper ikke er i aktivitet, kjøles den ned – og da er det vi trenger klær som isolerer.

På leirskolen ser vi at barn, som har forete bukser og jakker, klarer seg best i kaldt vær. Flere av oss i leirskolen foretrekker også klær som er foret og da spesielt jakke og bukser.

Ikke glem hode, hender og føtter
Mange vet ikke at varme også forsvinner gjennom hode, hender og føtter. Vi tenker at å fryse litt på beina eller henda er ikke er så farlig. Det vi ikke tenker på er, at når blodet blir kjølt ned i disse kroppsdelene, så går det tilbake til kroppen nedkjølt og vil da medfører at vi begynner å fryse og etter hvert mer og mer.

Det er derfor viktig å ha en god varm lue, bøff/hals og varme gode hansker/votter (votter holder bedre på varmen enn hansker).

Føttene har mer varmetap enn de fleste tenker på. Og det er ikke nok bare å tenke tykke sokker.

Vi må igjen huske på at det er luft som isolerer og luft som holder oss varme. Det hjelper derfor ikke med flere lag sokker eller en tykk sokk, hvis luften blir trykket sammen inne i skoen. Vi må derfor passe på at skoene ikke er for trange og små, så det er plass til sokker og luft (men likevel passe på at skoene ikke er for store, med tanke på gnagsår). Husk også å impregnere skoene når det trengs, så fuktighet ikke trenger inn, som dermed kjøler ned og vi både blir kalde på beina og så om kroppen.

På beina anbefaler vi (igjen) ull. Ullsokker isolere og varmer bedre enn kunstig stoff. Blandet stoff er også bra. Sokkene bør være tykke og inneholde mye luft.

Selv om skiskoene er tette, så kan føttene bli våte. Enten av svette eller fordi snøen kommer ned i dem gjennom sprekker. For å unngå snø i sko og støvler, er det lurt med gamasjer.

«Dállastit »
Til slutt må vi ikke glemme isolasjonen mellom foten og snøen. Her kan mye av varmen bli kjølt ned.

For å unngå denne nedkjølingen, er det viktig med en god tykk såle inne i skoen. Mange vintersko og skisko til turskigåing har (for) tynn såle. Det kan derfor være lurt å legge inn en ekstra såle.

Samene vet alt om hvor viktig denne isolasjonen under føttene er. Noen av dem bruker sennegras som såler og passer på at, ja, nettopp: at gresset er luftig og ikke blir fuktig. Dállastit kaller man det.

I vanlige sko er også ull å anbefale til såler, men det går også fint med andre materialer – bare det er tykt og luftig nok.

Oppsummering

  • Luft varmer, fuktighet kjøler
  • Ull, polyester og fleece – unngå bomull
  • Flere lag under yttertøyet
  • Foret bukse og jakke
  • God lue og gode votter
  • Gode sokker, god plass i sko/støvler og tykke såler

Tips: Tenke igjennom det du har på deg neste gang du evt. fryser og sammenlign det du har på deg med det du har lest her.


Skitur-pa-smal-e1639746411646.jpg

5. januar 2022
Når vi har vinterleirskole, underviser vi bl.a. i trygg ferdsel på is. Det er kunnskap alle som har tenkt seg ut på is eller som jevnlig ferdes på is, må ha med seg og må ha tenkt igjennom når de går ut på isbelagte vann.
Her kan du lese mer om hva du må ha med og hva du må vite når du tar steget ut på isen.
Stålis med skjæringspunkt til svak is. Hold deg unna slik is hvis du ikke er erfaren og pass på ved slike overganger (varsom.no).

Litt om is
Is oppstår i flere former. Stålis er klar is som er dannet når vann i innsjøer fryser og er mørk i fargen. Stålis er den sterkeste istypen om vinteren (men ikke om våren! Mer om det senere).

Våt snø og overflatevann (vann som legger seg opp på isen) danner sørpe. Når det blir kaldere, fryser dette til det vi kaller sørpeis. Sørpeis er lysere enn stålis. Det er luften i isen som gjør den lys, men samtidig gjør luften at den blir svakere enn stålisen.

Fargen og styrken avhenger av hvor våt sørpen var, før den frøs til is. Jo mørkere sørpeisen er og mer lik den er stålis, jo sterkere er den.

En tommelfingerregel er at isen er trygg når den er minst 10 cm tykk.

Men ingen regel uten unntak! I tillegg til at luft gjør isen svakere, spiller også temperatur og årstiden inn. Om våren forvandles iskrystallene til vertikale hule staver uten bæreevne, såkalt våris. Hulrommene fylles med vann og isen ser skittengrå ut. Den kan også bli mørk når vannet setter inn i den. Da kan selv 30 cm is være uten bæreevne!

Snø på is 
Når snø legger seg på is, må man være varsom. Den teller ikke med i istykkelsen og har ikke bæreevne. Snøen isolerer også for kulden over, så selv om det har vært kaldt lenge er det ikke sikkert at isen har blitt tykkere under.

Svake punkter er også mørke områder og tydelige skiller i form, konsistens og farge. Her kan isen være tynn.

Snø/sørpe, stålis og våris (varsom.no).

Strømmer
Strømmer i vannet under isen, medvirker også til at isen blir tynnere over der hvor strømmen renner under isen. Er man ikke lokalkjent, er det viktig å finne frem et kart. På kartet ser du inn- og utløp og hvor disse er, er isen alltid er svekket!

Hvor stort område med strømninger til og fra disse er, må man vurdere. Stor elv inn og ut i vannet, betyr større område med tynn is.

Vann er ikke stillestående. Når vann renner inn og ut av et vann, blir det strømmer i vannet og spesielt ved innsnevringer. Der hvor vann renne gjennom trange sund, blir det svak is i (mellom skjær, holmer og sund). Man må være spesielt oppmerksom på dette i regulerte vann (vannmagasiner).

Er du i tvil, så sakk med lokalkjente om hvor vannet har farlige partier.

l Ikke gå ut på et islagt vann bare fordi du så noen andre der ute! Det kan være at de er uerfarne og bare har flaks, men det kan også være at de nettopp er erfarne og dermed er forberedt på at de kan gå gjennom isen (f.eks. skøytere). De vet hva de gjør, har med utstyr til å redde seg selv og kan det.

Sikkerhet/forholdsregler
Flere kommuner har vann og områder ved sjøkanten, hvor de sjekker isen og tykkelsen og markerer det som trygt/utrygt. Disse er tydelig markerte og trygge.
Likevel må man aldri gå aldri ut på is alene!
Gå spredt og vær varsom med å samle dere ute på isen. Dette for å spre vekten og for ikke å risikere at alle i verste fall går gjennom isen.
Snakk med lokalkjente, hvis du er uerfaren eller ikke er lokalkjent og lurer på om isen er trygg – og hvor den er trygg.
Se også iskart.no. De har en oversikt over isbelagte vann og lokalkjente som oppdaterer info om isen (varierer hvor mye som blir oppdatert).

Eksempel fra iskart.no (Strondafjorden/Fagernes).

Sikkerhetsutstyr
Alle som ferdes på is skal først forsikre seg om at isen er tykk nok og at konsistensen bærer.

Selv om vi har forsikret oss om at isen er tykk nok og bærer, så kan vi likevel aldri være helt sikre. Vi må derfor ha med seg sikkerhetsutstyr. Det viktigste er:
Utstyr til å måle tykkelsen på isen (borr, øks, isstav).
Ispigger rundt halsen er påkrevd på glatt is (Det er svært vanskelig å komme opp uten disse).
Kasteline er uunnværlig når man skal redde andre eller seg selv. Er dere i et avgrenseet område, er det viktig å ha tau tilgjengelig (på samme måte som redningskrranser/bøye).
Redningsvest (padlevester hindrer ikke bevegelsen og hjelper til med å holde på varmen).
Varmt tøy i vanntett pose er livsviktig om man er langt fra folk.

Hva hvis
Går du gjennom isen, så snu deg rundt 180* (isen er tykkest der hvor du kom fra). Rop på hjelp! Har du ikke ispigger, bør man bryte seg vei inn til sikker is. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din. Prøv et kraftig spark for å komme deg opp på isen eller legg deg så vannrett som mulig og prøv så å «svømme» deg opp på isen.

Ser du noen gå igjennom isen, må ikke du også gå mot iskanten, hvor vedkommende har gått i gjennom (da risikerer du selv å oppleve det samme).

Se etter en forlenget arm: grein, tau, stav, ski, jakke (det som kan fungere som forlenget arm). Legg deg ned (for å fordele vekten på isen) og få en til å holde deg i beina, hvis du skulle oppleve at isen er for svak til din vekt og for å hjelpe deg å dra den andre. Rekke så ut den forlengede armen til den som har gått igjennom. Å ligge på isen ut mot kanten, er risikabelt og må gjøres med stor forsiktighet.

Nedkjøling
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Det er om å få varme i kroppen så fort som mulig. Få av de våte klærne og på med tørre (gi noe av dine klær, om den som har gått igjennom ikke har). Husk også å  dekket hodet med en tørr lue.

I tilfelle den forulykkede må ligge på isen/snøen, er det også viktig å isolere under pasienten (ikke legg over om dere ikke har noe under, for da vil det fungere som en fryser!). Det beste er å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme. Kom dere inn i varme, om mulig.

Vil du vite mer om trygg ferdsel på is, anbefaler vi varsom.no/isskolen.

Snu deg rundt. Kom deg opp fra retningen du kom fra (varsom.no).

Kilde
Hovedkilden til denne artikkelen og undervisningen vi bruker i leirskolen om ferdsel på is, er hentet fra nettsiden varsom.no, som drives av NVE.
Nettsiden bruker den nyeste og beste ekspertisen vi har. På nettsiden kan du også lese om bl.a. trygg ferdsel i vinterfjellet.


154.jpg

21. desember 2021
Her kommer noen tips til hva man kan gjøre både ute og inne i vinter.
Ballongsprekkern er en lek med fart og spenning!

1. Ballongsprekkern

Utstyr: Ballonger, tråd og evt ski

Gjennomføring: Alle fester en ballong til ankelen/leggen. Alle mot alle. Det er om å gjøre å sprekke de andres ballonger, samtidig som alle må passe på sin egen ballong. Den siste som står igjen med hel ballong har vunnet. Husk å ha med nok ballonger!

 

Morsom lek hvor du får utfordret styrken og balansen.

2. Hest og kjerre

Utstyr: Ski og staver (evt kjegler, pinner, steiner)

Gjennomføring: To og to går sammen, en foran og en bak. Bruk staver eller tau. Lag to ulike rundløyper som hesten og kjerren skal gjennom. Kan også brukes i ulike stafetter.

 

Hvor mange treff får du? Her får du utfordet dine koordinative egenskaper.

3. Treff blinken!

Utstyr: Med eller uten ski, papp, tusj, se under…

Gjennomføring: Aktivitet som er basert på skiskytternes konkuransseform er morsomt og spennende! I stedet for kuler og gevær er det bare å bruke fantasien. Som blink kan du bruke bøtter, grytelokk, flasker, tomme melkekartonger, ballonger etc. Kasterdskaper kan være snøballer, baller, erteposer, skistaver, kvister, kongler.

 

Utrolig morsom lek hvor du får utfordet reaksjon, hurtighet og balansen.

4. Snipp og snapp

Utstyr: Evt ski, noe til å merke av område med, feks spray, steiner, kjegler.

Gjennomføring: Gå sammen to og to. Sitt rygg mot rygg midt i . Bena skal strekkes ut og armene hviler på fanget. Den ene siden blir Snipp. Den andre siden blir Snapp. En må være lederen som skal rope. Så roper lederen f.eks Snipp , og da skal alle som tilhører Snipp siden reise seg og løpe til det avmerkede området, mens Snapp skal prøve å fange Snipp før de når merkingen. Roper lederen Snapp skal alle som tilhører Snapp siden reise seg og løpe til enden av sitt avmerkede område mens Snipp skal prøve å fange Snapp.

 

5. Rødt Lys

Morsom lek for både store og små. Her får du testet reaksjonsevnen og balansen i stor grad.

Utstyr: Ingen (evt ski)

Gjennomføring: Alle stiller opp på linje på enden av gymsalen/feltet. På motsatt side stiller en person som er ”rødt lys”. Det ”røde lyset” snur ryggen til forsamlingen, og de beveger seg fremover mot vedkommende. Når personen som er ”rødt lys” ønsker det, teller han høyt 1-2-3, sier ”Rødt lys” og snur seg. Da må ingen være i bevegelse. De som er i bevegelse må returnere til startlinja. Den som kommer først frem til personen som er ”rødt lys”, overtar denne rollen i neste runde.

 

Etter at man har vært ute er det alltid godt å komme inn i varmen. Her er noen tips til aktiviteter inne:

  1. Brettspill, yatzy eller andre klassikere.
  2. Quiz (finnes mye på nette for både små og store).
  3. Blåsekamp: Rydd et bord og lag en kant/banner på langsiden. Legg noe lett som kan brukes som ball  midt på bordet (bordtennisball e.l. Har dere ikke ball, kan dere finne noe ekstra lett som f.eks. vatt). To kan spille mot hverandre om gangen (men flere kan være i hvert lag og dele på). De to spillerne legger hodet/haka ned på kanten av bordenden. Så er det om å gjøre å blåse ballen ut av kanten til motstanderen. Det er kun lov å blåse – også når du skal redde/stoppe ballen fra motstander. Detter ballen ut av bordenden eller blir det gjort andre forsøk for å stoppe ballen enn å blåse, får motstanderen mål. Spill på tid eller antall mål.
  4. Hvem klarer å lage det høyeste korthuset, legohuset (med maks antall klosser). Ta bilde og send utfordringen videre til en annen familie.
  5. Finn frem papir/papp og tape og lag et hus eller en borg av papir. Tips: Vil dere gjøre mer ut av det, kan dere fargelegge vegger og tak før dere taper sammen. Ta et bilde når dere er i gang og send utfordringen videre.

Hovedkilden og tegninger til denne artikkelen er hentet fra aktivitetskassen.no. Her er det mang gode ideer å hente.



10. desember 2021

 

På leirskolen samarbeider vi med JVB – https://jvb.no/ og bruker dem til intern transport (til Nordseter, Sjusjøen, skisenteret og til Lillehammer).

De fleste skolene velger å komme med buss til leirskolen. Ønsker dere også å gjøre det, anbefaler vi JVB. Ta kontakt med den hyggelige betjeningen på tlf. 99213608 eller på e-post: rf@jvb.no

Av og til kommer skoler også med tog til Lillehammer og så buss videre fra stasjonen. De leier da  buss/drosje videre eller så bruker dem lokalbussen, som kjører gjennom Mesnali på vei opp til Sjusjøen. Se innlandstrafikk.no.



9. desember 2021

I andre etasje i hovedbygget, Vangen, er forsamlingslokale/sal og peisestue. Rommet bruker leirskolen til undervisning og samlinger og den er dere,  som er på leirskole hos oss, velkomne til å bruke.

Salen er utstyrt med prosjektor og kraftige høytalere. Det er trådløst nett i bygget og prosjektoren har også tilgang til Apple TV. NB! Ønsker dere å logge på strømmetjenester, må dere bruke egne abonnement.

Salen har også diskolys, som er enkelt å bruke (trenger ikke tilkobling).

I forlengelse med eller vegg i vegg med salen, er peisestuen (en stor åpning i mellom).

Her oppe i andre etasje, kan dere ha alt fra disko- og filmkvelder til hyggekvelder og samlinger.


Kopi-av-P1010006-1280x615.jpg

11. juni 2020

Av Trond Setlo, leder Norsk Leirskoleforening (NLF)

Det er forunderlig at et offentlig nedsatt fagutvalg som har jobbet i over to år, fremmer forslag som vil oppheve leirskole som tilbud til alle elever, uten å gå inn i begrunnelsene for at leirskole i fjor ble lovfestet som en rettighet for alle norske elever av et samlet Storting! Gevinstene ved leirskole som pedagogisk metode er ikke berørt i NOU’en, og konsekvensen av utvalgets forslag vil bli uro, kutt og svekket kvalitet. – Har ikke utvalgsmedlemmene fulgt med i den pedagogiske debatten om leirskole?, spør Tron Setlo, bl.a.

Trond Setlo, leder for Norsk Leirskoleforening

Kutt og pengeinnsamlinger?
Leirskole vil med dette forslaget igjen havne på kommunenes kuttlister, mot skolenes, lærernes, foreldres og elevenes ønske. Det viser historien, og det har tidligere rammet tusenvis av barn. Vil utvalget tilbake til situasjonen med masse uro, elev- og foreldreaksjoner?

Forslaget vil skape behov for pengeinnsamlinger langt utenfor grensene for gratisprinsippet og føre leirskole tilbake til en uverdig situasjon der elever på ett trinn ved en skole får reise på leirskole det ene året, men ikke elevene på trinnet under, året etter. Én skole får reise, mens naboskolen må være hjemme. Det er en ulikhet i det norske skolesystemet som vi ønsker å komme vekk fra, ikke øke. Lovfestingen i 2019 som et samlet Storting står bak, var et overmodent vedtak.

Hvorfor lovfesting?
Det var mange tungtveiende grunner til at tilbudet endelig ble lovfestet i juni 2019: En uke på leirskole handler om livsmestring, dybdelæring, naturforståelse og bærekraftig utvikling, fysisk aktivitet og folkehelse, klassemiljø og skoletrivsel, praktisk læring, tilpasset opplæring, tverrfaglighet og integrering for å nevne noe av det sentrale i leirskolemetodikken.Dette settes inn i en ramme med naturen som læringsarena, med naturopplevelser som setter varige spor. Det er for mange et første møte med den norske friluftslivstradisjonen. Elevene får oppleve
gledene ved det enkle friluftslivet i trygge rammer, i kombinasjon med formidling av norsk historie og kultur. Varigheten og et nytt miljø er suksessfaktorer og legger grunnlaget for dybdelæring. Leirskole gir sosial trening som styrker vennskap, integrering og mestring på mange nivåer. Det er stolte barn som reiser hjem etter en uke «alene» på leirskole, rikere på livserfaring og mestringsopplevelser. Leirskole som læringsarna er et viktig element for å imøtekomme kompetansemålene i framtidens skole.

Leirskoleelever på Maihaugen.

Det NOU 2019:23 konkluderer med om leirskole, avdekker en manglende forståelse av tilbudet. Forslaget torpederer rett og slett hele den etablerte leirskoleordningen, og det basert på feilaktige og mangelfulle begrunnelser. Det gir grunn til uro for hvordan også andre sider av opplæringen kan være behandlet!

For skolen, elevene og leirskoleordningen forventer vi at regjering og Storting ser at utvalget på denne delen av skoletilbudet gjør en grov skivebom. Leirskole som verdifull nasjonal læringsarena  være sikret som del av grunnskolen for at alle elever skal få tilbudet, og ikke minst for at sikkerheten og den pedagogiske kvaliteten fortsatt skal være god.
Leirskole er viktigere enn noen gang.

Les Høringsinnspill NOU2019-23 fra NLF med begrunnelser.