Det har den siste tiden vært flere oppslag i Vårt Land knyttet til omorganisering og endringsprosesser i NMS og eiendomsselskapet, NMS Eiendommer AS.
Dette berører både ansatte og frivillige. NMS er en dynamisk misjonsorganisasjon, Norges eldste stiftet i 1842. Folket selv stiftet organisasjonen med engasjement for misjon. Misjon er et utfordrende ord, et annet ord er oppdrag. Vårt oppdrag som organisasjon er ikke fullført.
Gjennom vårt arbeid ønsker vi endringer i menneskers liv. Min motivasjon for å være leder på et av NMS sine leirsteder er knyttet til dette. Gleden av å se barn og unge samles for å dele, tro, tid, ting og talent er motiverende. Gjennom vårt arbeid med leirskole er det motiverende å se hva det betyr for barna å bli glad i naturen, oppleve mestring gjennom aktiviteter og læring. Det samme ser vi også når vi har konfirmanter på leir hos oss, de får med seg noe som har betydning for deres videre liv. Et opphold hos oss kan være og vi håper det er, livsforvandlende.
Dette arbeidet er vi motivert for og ønsker å fortsette med. Samtidig ser vi at endring hele tiden er nødvendig, vi må innrette oss etter samfunnet og ta de nødvendige grep som gir oss muligheter for å fortsette vårt livsforvandlende oppdrag.
Situasjonen rundt leirstedet vårt nå er at fire av de ansatte på renhold og kjøkken har fått oppsigelse fra sine faste stillinger, vi håper å kunne beholde alle sammen i timebaserte stillinger fremover.
Utgiftene våre ble for høye i de periodene vi ikke har gjester på stedet. I tillegg til dette har andre fått endret sine stillinger. Dette er utfordrende for oss, men vi har brettet opp ermene og er klare for å fortsatt gi våre gjester gode opplevelser med mening og fortsatt skape gode minner. Vi har gjennom 60 år sett hvilken betydning leirstedet har hatt for de mange 100 000 som har besøkt oss.
Vi håper dere slutter opp om oss, ber for oss og hjelper oss videre med vårt oppdrag!
Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali de 60 årene småbruket på Vangen ble gjort om til leirsted av Det Norske Misjonsselskap. To av gulvene her har hatt beina på mange av disse over seg. De siste årene har det vært synlig.
Matsalen
Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv.
Det har mange venner av leirstedet gjort og vi kan nå invitere dere og alle våre gjester inn i en ‘ny’ matsal. Sammen med litt annen oppussing i inngangen til hovedbygget, kan de nå gå inn på et nytt fint gulv og sette seg ned for å nyte gode måltider fra kjøkkenet.
(Artikkelen fortsetter under bilde)
Møtesalen
Møtesalen har også fått nytt gulv. Der er det lagt teppe på de slitte furugulvene og leirdeltakere kan nå gå der uten å risikere flis gjennom sokkelesten.
Sammen med ny prosjektor og lerret og ikke minst et nytt kraftig lydanlegg, kan vi nå tilby kor og andre grupper som har behov for et tidsriktig lydanlegg velkommen på nytt inn i møtesalen vår.
Takk for bidrag
Vi kan nå invitere nye bein inn på nye gulv, nytt av-utstyr og lytt lydanlegg. Det gir nye opplevelser med mening. Tusen takk til alle som har bidratt!
Dette året har vært preget av historier til gjester og ansatte som gjennom disse 60 årene har vært innom leirstedet. Og det er nettopp det som sitter igjen i veggene etter 60 år: folkene og betydningen stedet har hatt for dem. Her ble de møtt, her ble de sett og her fikk de høre om og oppleve den kristne troen sammen med andre barn og unge.
Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien/Rúni úr Árantsstovu
60 år med historier
Nå mot slutten av jubileumsåret, vil vi takke alle som har bidratt med historier, bilder og minner. Det kan dere lese mer om i de andre artiklene vi har lagt ut på denne nettsiden.
I begynnelsen av september inviterte vi til jubileumshelg. Mange av de som deltok, har vært her på leirer og arrangementer og flere av disse brukte anledningen til å fortelle om sine opplevelser på Mesnali.
En familie forteller
En av familien som har vært mye på leir her på Mesnali, er familien Revling Holm. Den eldste av dem, Eiliv, jobbet også i over 10 år på leirstedet. De kunne fortelle om både positive og utfordrende sider ved at en i familien hadde stedet som arbeidsplass. Men sterkest for dem satt tross alt betydningen av det både de voksne og barna hadde fått av trosopplæringen de har fått, ved å delta på de mange leirene. De fortalte om mange gode leirer og eksempler på det.
Ikke pensjonist – Dette ser ikke ut som en 60 åring som har tenkt å gå av med pensjon med det første, sa varaordfører, Geir Roger Borgedal, i sin tale til leirstedet på jubileumsfesten.
Han mente det var en «oppegående» 60 åring han møtte, ved navnet NMS Camp Sjusjøen og mente at dette må være ett av Norges fineste leirsteder. Sammen med hilsen, fikk daglig leder også overrekt en gave fra kommunen.
Dansken som begynte å snakke igjen.
Både Eiliv Revling Holm og tidligere daglig leder, Magne Mjærum, slo rett som det var over på dansk da de minnet om «dansketiden», årene med mange danske grupper. Uke etter uke på vinteren kom busslass med dansker som ville lære å gå på ski.
Sterkest var historien Mjærum tok frem om den danske gutten, som hadde litt ekstra «bagasje». Det han hadde opplevd, gjorde at han ikke hadde snakket på over 12 år!
Som de fleste av de andre, var det en bratt læringskurve for uvante danske bein. En dag da leirskolen er ute på tur ved Sjusjøen, var denne gutten på vei ned én av bakkene på ski.
Plutselig hører både den danske læreren og Magne at gutten roper:
– Flytt dig, Marie!
– Jeg trodde den kvinnelige læreren som stod ved siden av meg i skibakken skulle besvime, fortalte Magne.
Gutten, som hadde vært stille i over 12 år, snakket!
På den tiden var det ikke vanlig å ha altfor mye kontakt hjem. Det ble derfor et veldig spesielt øyeblikk for foreldrene til denne gutten, da han kommer hjem til Danmark. Da han kom ut av bussen, gikk han mot moren og sa: – Hej, mor!
Leirstedet har satt sine varige spor
Vi fikk bekreftet, at det ikke er noen tvil om at leirstedet har hatt stor betydning for vennskap og personlig- og åndelig utvikling gjennom alle de 60 årene.
Og det slutter ikke her…. Fortsatt kommer mange barn og unge på leir og arrangementer og herfra drar de igjen, med med sine historier og sine opplevelser. Leirstedet vil fortsatt være et sted, hvor barn og unge skal komme for å bli kjent og bedre kjent med den kristne troen. Det vil leirstedet gjøre det det kan, for å legge til rette for.
Konsert
Jubileumsfesten ble avsluttet med stil i Mesnali kirke. Lewi Bergerud med band samlet oss mot slutten av denne lange dagen og ga oss en musikalsk avslutning av de sjeldne. Han beskrev egentlig konserten selv: – Dere kan skrive på facebooksiden deres i kveld, at Lewi var i storslag! Og vi som høre på på var helt enige.
En minneverdig og veldig fin avslutning på jubileumshelgen.
Gaver Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali disse 60 årene. To av gulvene her har hatt beina på alle disse over seg. De siste årene har det vært synlig.
Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv. Det har nå blitt gjort og ´nye´ bein kan nå gå på nye gulv, både i matsalen og møtesalen. Tusen takk til alle som har bidratt!
Aage Sand forteller om mange gode minner fra leirene på Mesnali. En av leirene husker han spesielt godt.
Kreativt kjærestepar På en av leirene på Mesnali traff Aage en jente som senere skulle bli hans kone. Hun het Else-Berit.
Men det var ikke så lett å finne ledige stunder sammen. Om dagen var de sammen med de andre deltakerne og på leir er det en del regler man må forholde seg til. En av reglene (som fortsatt gjelder) er at det ikke var lov å gå tur utenfor leirstedet om kvelden.
Hva gjør man da? Kjæresteparet tok en enkel vri på nettopp den regelen. Når den sier at man ikke får være utenfor leirstedet sent på kveld, så står man grytidlig opp! Regelen sa nemlig ikke noe om tidlig om morgenen.
Kreative møteplasser For å være sammen så mye som mulig, meldte dem seg også til å ta oppvasken! Under de ulike samlingene holdt de hele tiden øyekontakt og hver gang den ene av dem meldte seg til oppvasken, var den andre rask med å rekke hånda i været.
Forlovelsen Best husker de påskeleirene med skiturer på Sjusjøen og turene over Nattrudstilen og ned til Mesnali. På den tiden fantes ikke solkrem og det var mer viktig å være brun og fin når man kom hjem igjen. Et råd var å smøre seg med vaselin. Resultatet var at de to stod som glinsende røde soler i koret som sang om kvelden.
Det var også oppe på Nattrudstilen at kjæresteparet forlovet seg og det var på Mesnali i 1964 de holdt bryllupsfesten etter vielsen i Lillehammer Kirke da de giftet seg.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Aage Sand var med på den første leiren på Mesnali. Her forteller han om noe av det han husker om og fra leirstedet de første årene.
Skogsbøndene
– Min bror Arne og jeg var med på dugnad under oppbyggingen av Mesnali sammen med vår far Helge Sand som var reisesekretær for NMS i Oppland fra 1944 til han gikk bort i 1996. Vi var også med på den aller første leiren som ble holdt her. Etter det jeg husker var det påsken 1958, forteller Aage.
I tillegg til dugnad, gjorde faren en viktig innsats ved å besøke skogbøndene i Oppland og utfordret dem til å «gjøre noe for ungdommen». Det kunne de ved å gi tømmer til byggingen av Mesnali, noe mange også gjorde.
Enkle forhold Det som er Hovedbygget i dag, med matsal og møterom, var ikke del av leirstedet de første årene. Hovedbygget var fortsatt løe på nabogården. Matsalen og et ganske lite kjøkken var da i hytta Japan.
Soveplasser var i de øvrige mindre husene: Kamerun, Sør-Afrika og en buss (!) som var innebygd under et tak og innredet med køyesenger. Noen sov også i 2. et på den bygningen som da var bestyrerbolig, rett ved innkjørselen til leirstedet.
Aage er vokst opp med misjon og gjennom misjonsforeningene og forkynnelsen han fikk på Mesnali, fikk han og kona, Else-Berit, kallet til å reise ut i misjon. Men selv om de var utenlands, så besøkte de Mesnali under hjemme opphold og var med på sommerleirene på leirstedet.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til og i norsk skole vokste leirskolebegrebet.
Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.
1960 årene.
Ungdomssenteret var et vellykket foretak. 60-årene var de store barneleirenes tid og senteret var nå bygget ut til å romme 100 deltakere.
Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til. På den tiden var det en opplevelse å reise på leir – helt til Mesnali!
Omgivelsene gav rike muligheter for idrett og badeliv. Misjonærer var ofte med på leirene og gav barna innblikk i andre kulturer.
1970 årene.
Leirskoletanken var nå kommet fram i norsk skole, men senteret hadde helt fra de første årene hatt skoleklasser på besøk.
Leirskolebevegelsen ble nå samlet i NLF (Norsk leirskoleforening), og Mesnali Ungdomssenters og Leirskole var med fra startfasen.
Tidlig på 70-tallet kom så Ringsaker kommune på banen som samarbeidspartner. Kommunen ansatte lærerne på leirskolen etter bestemte retningslinjer som ble gitt av staten.
Av aktiviteter kan nevnes: fjellturer, kart og kompass, skiinstruksjon, naturen i vinterdrakt, kanopadling, primitiv matlaging, plantefarging, kultur/bygdevandringer, Maihaugen og misjon.
1980 årene.
På 80-tallet ble det fart i ”dansketrafikken” på senteret. Tusenvis av danske barn og unge lærte å gå på ski på leirskolen og har hatt fine vinter- og naturopplevelser i fjellet og i bygda.
Familieleirarbeidet ble også en vesentlig del av driften på 80-tallet. Flere leirer både sommer og vinter samlet mer enn fulle hus med glade familieleirdeltagere fra store deler av landet.
I årene 86-88 forgikk det en fornyelse av bygningsmassen på senteret, der særlig det sanitære fikk en oppgradering.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Hedmark krets av Det Norske Misjonsselskap hadde lenge vært på utkikk etter et leirsted for å samle barn og unge. I 1957 ble det inngått avtale om å bygsle 20 mål av eiendommen Øvre Vangen på Mesnali, samt å kjøpe tomta rundt gårdshuset på eiendommen.
Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.
Ett leirsted blir til
Påsken 1958 ble den første leiren arrangert, og det var store lovord om både beliggenheten og mulighetene for leirvirksomheten.
Tanken om å få bygget et hovedhus kom straks opp, og i 1959 fikk Misjonsselskapet kjøpt også Nedre Vangen. Totalt sett disponerte NMS nå en eiendom på ca 100 mål i dette nydelige terrenget.
Ungdomssekretær John Flacké var en stor drivkraft i oppstarten. Han hadde vært i Finland og fått ideen om å bygge småhytter der lederne kunne ha god kontakt med et mindre antall deltagere.
Giverglede og dugnad
En enorm giverglede fra misjonsfolket i Hedmark og Oppland samt iherdig dugnadsinnsats gjorde at prosjektet kunne realiseres.
Behovet for et større internatbygg meldte seg, og skolen på Sør-Mesna ble kjøpt inn til dette bruket. Hytter og hus på Ungdomssenteret fikk allerede fra starten av navn etter misjonsfeltene til Det Norske Misjonsselskap, og pinsen 1966 var det stor innvielsesfest av det nye internatet ”Etiopia”. Biskop Alex Johnson sa i sin tale at Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.
Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.
– Biskop Alex Johnson.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Randi Bergundhaugen og Aud Ruud har kommet tilbake til Camp Sjusjøen, som en gang var deres arbeidsplass i 25 år. De bor begge i gangavstand fra leirstedet. Vi inviterte dem på en kaffe kopp og mimring.
Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien
Tro på seg selv
Randi og Aud var unge da de kom til leirstedet første gang. Hverken de eller kjøkkensjefen den gangen hadde noe tro på at de kunne noe. De fikk omtrent ikke lov å røre maten den første tiden, for det var de ikke betrodd til …
– Men det snudde seg da Magne Mjærum ble bestyrer. Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap, forteller Aud og Randi.
Det samme forteller Marit Ravna, som er kjøkkensjef i dag. Hun husker godt første gang hun ble hevet ut i en søndagsmiddag. Magne hadde tatt en rask sving innom kjøkkenet. Etter instruksjonen avsluttet han med, at dette klarer du. Og det gjorde Marit.
Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap!
– Aud og Randi.
Koselig minne
– En ting jeg tenker på hver påske, er de gangene jeg jobbet i påsken under familieleirene, forteller Aud. Da hadde de tent lys og kom ned trappa, inn døra i spisesalen og sang Påske morgen slukker sorgen…
Det var stemningsfullt og et koselig minne! Jeg fryser nedover ryggen (på en god måte) hver gang jeg tenker på det.
Bilder vekker minner
Aud og Randi får en liten bunke med bilder, som er fra tiden de jobbet på leirstedet.
Flere minner strømmer på i det damene kommer lenger og lenger ned i bunken. Minner fra stabsturer til hovedstaden på teater og opera. De peker på bildene og snakker om andre de ser på bildene, som også har hatt leirstedet som arbeidsplass. Det blir mange minner på 25 år …
Omvisning Dagens bestyrer, Thor Kristian Ringsbu, tar med damene på en tur rundt på stedet for å ta en titt på hvordan stedet tar seg ut i dag.
Randi kjenner igjen noen gardiner (!) og rom. Noen steder er det gjort et løft siden dengang. Bl.a. er bygget Thailand, en stor hytte med plass til 46 personer, kommet opp siden hun jobbet her.
I den relativt nymalte møtesalen, ser Randi at moter og trender kommer tilbake.
– Det er jo tilbake til den fargen det var når jeg begynte her. I mellomtiden har det vært rødt.
Kritisk til nytt navn
Helt mot slutten av omvisningen, før damene takker for seg, kommer et kritisk spørsmål til dagens bestyrer/daglig leder:
– Hvorfor tok dere navnet Camp Sjusjøen? Vi er da ikke på Sjusjøen, vi er i Mesnali! Og resten av bygda skjønner det ikke heller! Dette syns de tydeligvis ikke noe om.
Vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.
– Thor Kristian Ringsbu, daglig leder.
Thor Kristian har nok hørt spørsmålet før. Han svarer som han pleier, at vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.
Etter hvert blir begge parter enige om at endringen nok er bra, men at det vil ta litt tid å venne seg til det, spesielt lokalt.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.