Norsk Leirskoleforening har fornyet godkjenningen av CAMP SJUSJØEN Leirskole for en ny 5-årsperiode.
Norsk Leirskoleforening (NLF) er en pedagogisk interesseforening, som på fritt grunnlag samarbeider med aktuelle myndigheter og andre organisasjoner. En av oppgavene foreningen har, er å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.
Det er denne godkjenningen CAMP SJUSJØEN Leirskole har fått fornyet. For oss er det et kvalitetsstempel, som vi skal fortsatte med å opprettholde. For skoler og skoleeiere er det en trygghet å se etter leirskoler, som har fått slik godkjenning når man skal inngå en avtale med en ny leirskole.
Et NLF-anbefalt leirskolested garanterer også at undervisningspersonalet på leirskolen er kommunalt ansatt og pedagogisk avdeling i verts-kommunen er ansvarlig for undervisningsopplegget.
Det sier gjengen på bilde, som denne høsten har vært så heldig å få være med 577 barn og unge på aktiviteter og turer.
I sekken Dere som har vært her i høst sammen med dem, har fått reist litt i Norges historie på Maihaugen og kan nå noen av de viktigste epokene i vår historie.
Alle vet nå litt mer om busker og trær og myr og kulturlandskap. Nyttige friluftsaktiviteter, lokalhistorie, jakt og jakthistorie og birkebeinernes spor i området, har dere også med i sekken hjem. I tillegg har dere uvitende knyttet sosiale bånd, mens dere var her.
Takk til alle elver og lærere, som besøkte oss i høst. Vi håper alle tok med seg hjem kunnskap og gode minner, som dere kan ta opp av sekken igjen når dere trenger det.
Se i sekken Leirskolen er restriktiv med å legge ut bilder, men på vår facebookside og instagram får dere et lite inntrykk av hva som skjedde på leirskolen i høst.
Dere kan også gå inn på YouTube, hvor man bl.a. kan se elevenes egne videblogger.
Kommunene skal som en del av grunnskoleopplæringen tilby elevene leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng.
Elisabet Mellebye t.v. og Trond Settlo t.h., styremedlemmer i leirskoleforeningen, sammen med Stortingsmedlem Guri Melby, fra Venstre, som fremmet forslaget.
§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur
Intensjonen er at den etablerte leirskoleordningen skal videreføres. Opphold ved bemannede leirskoler skal fortsatt være på 4 døgn, en full skoleuke, med naturen som læringsarena og gratis for elevene.
Loven gjør slutt på leirskolekutt og usikkerhet rundt tilbudet. Ingen kan lenger holdes hjemme.
Elevene, foreldrene og skolene kan glede seg over at det endelig blir ro rundt et unikt og verdifullt tilbud i grunnskoleopplæringen.
– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sa juryleder, Dag Kos bl.a.
Tekst og foto: Øyvind Aukrust, Norsk friluftsliv.
Mange gode kandidater
Juryleder Dag Kås forteller at de hadde mange gode kandidater, men at like vel var det lett å velge en vinner i år.
– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sier han.
Liten forening, store mål Trond Setlo, leder for Norsk Leirskoleforening, mener leirskolene er svært viktige av mange grunner.
– På leirskole møter barn utfordringer som de er usikre på om de mestrer, og får oppleve at det gjør de. For mange er det et første møte med friluftslivet, og barna får bo og leve sammen på tvers av kulturer, sier han.
Setlo har mange ganger fått høre fra lærere hvor viktig et opphold på leirskole kan være for miljøet i en klasse.
– Vi har gjerne de samme skolene og samme lærerne på besøk mange ganger. Da forteller de om hva slags betydning det oppholdet de hadde i fjor har hatt for klassemiljøet, ser Setlo, og legger til:
– Etter å ha vært på leirskole sa sønnen min at «jeg har blitt bedre kjent med meg selv».
Setlo setter stor pris på at arbeidet belønnes med hedersprisen.
– Dette er en stor ære og en fantastisk anerkjennelse, sier han.
Jubelåret Setlo mener 2018 har vært et helt usedvanlig godt år for norsk leirskoleforening. Utenom å feire 50 år og vinne friluftslivsprisen, ser det ut til at de er i ferd med å få gjennomslag for sitt viktigste politiske krav. Snart kommer regjeringen med en utredning om lovfesting av rett til leirskole.
– Vi har 51 tilknytta foreninger fra nord til sør, og står klare til å ta imot alle, sier han.
Friluftslivets Hederspris blir delt ut hvert år, av Norsk Friluftsliv og festivalen Frilutsliv for alle.
Les mer om juryens begrunnelse for prisen her. Juryen har bestått av: Dag Kaas (leder), Berit Lein (Miljødirektoratet), Lars Sponheim (fylkesmann i Hordaland), Trond Berg (programskaper i NRK), Jan Bøhler (stortingsrepresentant AP), Ingjerd Schou (stortingsrepresentant H), Arne Nævra (naturfotograf), Kjell Haugen (festivalen Friluftsliv for alle).
Lurer du på hvordan det ser ut på Camp Sjusjøen Leirskole eller lurer du på hva vi driver med? På YouTube ligger flere filmsnutter fra leirskolen og videoblogger fra elevene.
Gå inn på YouTube og utforsk CAMP SJUSJØEN Leirskole.
Et innblikk
Elevene som kommer til oss på leirskole lurer ofte på hvordan det ser ut på Mesnali og hvilke aktiviteter vi driver med.
På YouTube ligger nå flere filmsnutter som presenterer leirskolen vår. Der finner du også tips til bekledning og elever som videblogger om leirskolen.
Det kommer mer
I løpet av halvåret vil vi legge ut flere filmsnutter og videoblogger fra elever, som har vært her på leirskole. Så følg med på YouTube fremover.
Mange som satser på ski og snø velger Sjusjøen som trenigsarena. En av dem er Emilie Kalkenberg fra Mo i Rana.
Emilie Kalkenberg trener i disse dager på Sjusjøen Skiskytterarena.
Sjusjøen Sammen med flere kjente profiler i skimiljøet i Norge, kåret avisa VG Sjusjøen til beste langrenn sted i landet.
Nå har samme avis gått grundigere til verks. Med tanke på klimaendringene, har de sammen med NVE (Norges Vass- og Energidirektorat) sett på utsiktene for snø frem til år 2100.
Her kommer Sjusjøen igjen bra ut og havner blant de beste.
Utnytter snøforholdene
Det fine treningslandskapet, de fine løypene og treningsfasilitetene gjør, at mange legger treningene til Sjusjøen. En av disse er Emilie Kalkenberg, som velger oss som oppholdssted for treningen.
Til vanlig bor hun i Mo i Rana, men på grunn av snømangel der har hun tatt veien ned til oss for å få optimal oppkjøring til sesongstart. Her er det snø og gode treningsforhold.
Om dagen er hun ute i området og trener enten på Birkebeiner Skistadion eller på Sjusjøen Skiskytterarena. Anlegget på Natrudstilen har hatt snø i to måneder allerede og lyset står på til langt på kveld.
Det finnes ikke bedre treningsforhold i Norge akkurat nå.
– Emilie Kalkenberg
Emilie skryter av forholdene.
– Her er det variasjon og perfekte forhold. Man får gjort alt som planlagt og akkurat som man vil. Det finnes ikke bedre treningsforhold i Norge akkurat nå.
Fakta om Emilie Kalkenberg
Navn: Emilie Kalkenberg
Alder: 20 år
Bosted: Mo i Rana
Skiklubb: Skonseng UL
Resultater så langt:
4 gull i NM i skiskyting
4 sølv i NM i skiskyting
3 bronse i NM i skiskyting
Sølv i junior-VM sprint 2016
Bronse i junior-VM stafett 2016
Treningssamling på NMS CAMP SJUSJØEN Mesnali
Emilie anbefaler andre å gjøre det samme som henne og legge sesongforberedelsene her. På Sjusjøen Skiskytterarena er det mulig å gå på kunstsnø fra begynnelsen av september, så alt ligger til rette for en god oppkjøringen til sesongstart.
Både Sjusjøen Skiarena og Birkebeineren Skistadion har også fine løyper til rulleski. Mange grupper trener også på bilveiene sommersesongen og her i området er det mange og lange bakker.
På samme måte som Emilie kan ski- og treningsgrupper bo hos oss. CAMP SJUSJØEN Mesnali har lang erfaring med å legge til rette med både full pensjon og mulighet for selvhushold.
Ta kontakt på tlf. 62 35 93 30/post@mesnali.no.
Emilie trener bl.a. på Sjusjøen Skiskytterarena.Bilde fra Emilie sin instagram.
Norsk Leirskoleforening: En gang i året møtes leirskolelærere for å bli kurset og oppdatert i regi av leirskoleforeningen. I år var de på Knaben Leirskole i Kvinesdal kommune.
Leirskolelærer samlet på kurs. I bakgrunnen det karakteristiske landemerket, Knabengruvene. (Bilde: FOTO NORDEN)
Norsk Leirskoleforening
Kommuner er flinke til å kurse og oppdatere lærere, men leirskolelærere faller litt imellom. De har ikke behov for de samme kursene som barne- og ungdomsskolelærere har.
Derfor arrangerer Norsk Leirskoleforening kurs for sine medlemmer, så de også blir faglig oppdaterte. Samtidig får de samlet seg for å diskutere felles temaer og interesser.
Kursene arrangeres en gang i året og i år samlet de seg i det nedlagte gruvesamfunnet, Knaben.
Kulturarv
Torild Skjetne fra Norges Kulturvernforbund holdt et foredrag om tematikken rundt kulturvern.
Alle leirskoler har formidling av kultur og historie i programmet sitt. Leirskoler er kulturforvaltere og formidlere. Hver elev vil i løpet av en leirskoleuke stå ved eller seile med et originalt og konkret kulturminne.
Det er denne kulturarven leirskolene viderefører til generasjon etter generasjon.
Friske barn, men …
Det kan skje uforutsette hendelser og skader. Repetisjon av grunnleggende 1. hjelp er derfor obligatorisk på kurset.
I tillegg holdt Maria Dyreborg Tversland, lege, et kurs om forebygging og symptomer på allergier og reaksjoner som elever kan få mens de er på leirskole. Hendelser som vepsestikk med alvorlige reaksjoner og huggormbitt kan ingen forutse, men det er noe leirskoler kan oppleve fra tid til annen.
Hypotermi, drukning, astma og sjokktilstand var også viktige temaer alle leirskolelærere må ha en viss viten om.
Øverste delen av gruvebyen.
Knaben gruver Gruvesamfunnet Knaben var et aktivt og levende samfunn i ca. 100 år. Her utvant man molybden som både ble brukte i våpenindustrien under verdenskrigene og i stålindustrien.
Jan Rob fra Knaben Leirskole og Trond Setlo fra Knattholmen leirskole. Begge sitter i styret for Norsk Leirskoleforening hvor Trond er leder.
I 1973 ble driften lagt ned, da det ikke lenger var lønnsomt. I nyere tid har man igjen gjort et forsøk på å utvinne molybden, men driften har blitt satt på vent.
Leirskolelærere er ikke vanskelige å få med ut på tur og når de i tillegg får både se og høre om gruvenes historie, ble det lange og lærerike turer i heiane rundt Knaben og ned i gruvegangene. Her fikk dem formidlet slitet gruvearbeiderne hadde og som selv leirskolelærer ble imponert over.
Den kunnskapsrike formidleren på Knaben Leirskole, Jan Rob, ledet deltakerne rundt både over og under bakken. Heldige er de elevene som får komme på Knaben Leirskole og blir med ham på reisen i norsk gruvehistorie.
Leirskole, leirskoleforeningen og politikk
Norsk Leirskoleforeningen har de siste årene brukt resurser i det politiske landskapet både på stortinget og lokalt. Ca 80% av elevene i norske skoler får dra på leirskole i løpet av barne- og ungdomsskolen. De resterende må også sikres leirskoleopphold. Disse jobber foreningen aktivt for.
Alle kommuner får et fast beløp fra staten, som er tenkt til elevenes leirskoleopphold. Men midlene er ikke lovfestet og kommunene kan derfor bruke dem andre steder. Leirskoleforeningen ønsker at pengene blir brukt hvor de er tenkt og jobber for å lovfeste leirskoleopphold.
Elevene skal ha mulighet for å dra på leirskole og medlemmene i foreningen skal har ordnede forhold. Nye lover og regler dukker opp og disse må leirskolelærere informeres om.
Foreningens årsmøte ble også avholdet siste dagen på kurset.
Deltakerne på årets kurs kunne reise hjem igjen bedre rustet og enda bedre forberedt på uventede hendelser. Det er ett år til neste samling. I mellomtiden skal de bare undervise 50.000 elever …
CAMP SJUSJØEN Leirskole: I løpet av natten har klasserommet vårt fått en ny farge. Utenfor ligger 20 cm snø og opp på Sjusjøen har det kommet enda mer.
Mange skigåere var ute i de nypreparerte løypene i dag.
Klasserom i reinbuens farger
Etter en fin sommer dominert av grønne farger, gikk vi over i høst i alle reinbuens farger.
I natt har snøen lavet ned og vi har vært ute for å se på vinterens farger i «klasserommet» vi bruker når vi har leirskole.
Han gjør seg klar for sesongens første skitur.
Sjusjøen
Når vi har vinterleirskole er vi mye på Sjusjøen for å gå på ski, for her ligger forholdene godt til rette med preparerte og varierte løyper, hvor vi kan tilpasse både lengde og vanskelighetsgrad for elevene.
Vi er i slutten av oktober, men allerede nå er det fine forhold til å gå på ski på Sjusjøen.
Vi var der oppe i dag for å se på forholdene og for å ta noen bilder.
Du har noe å glede deg til hvis du skal på leirskole hos oss i vinter. Om du ikke skal det, bør du vurdere det ;).
Se flere bilder på vår Facebook side og les mer om vår vinterleirskole på vår nettside.
NMS CAMP SJUSJØEN Mesnali: Det siste døgnet har det kommet 40 cm snø på Sjusjøen.
En skigåer gjør seg klar på Sjusjøen Skiarena. Han og de andre som drog ut på skitur i dag, har mange kilometer å gå på allerede.
I sporet
Vi var ute med kamera på formiddagen for å se på forholdene.
På parkeringsplassen på Sjusjøen Skiarena stod det over 20 biler hvor eierne var ute i løypen. Som de første denne sesongen, var de er ute i sporene som ble kjørt opp i natt og i morgentimene.
Lenger inne i fjellet møtte vi flere av skigåere som testet snøen, løypen og formen.
Klart for klassisk og skøyting (25.10.17.)
Løypen ved Sjusjøen Skisenter Natrudstilen har allerede vært åpne i flere uker og der er forholdene selvfølgelig ekstra gode.
Overnatting
Bor du langt unna, så har vi på NMS CAMP SJUSJØEN Mesnali ledige sengeplasser.
Mesnali ligger kun 7 km fra Sjusjøen Skiarena.
Overnatting hos oss er også et ypperlig utgangspunkt for for ski- og treningsgrupper.
VÅR- OG SOMMERLEIRSKOLE: Sør Mesna er et yndet vann å padle på for lokalbefolkningen og gjester på leirskolen/leirstedet.
Bli med på oppdagelsesferd inn i kriker og kroker på Sør Mesna.
Leirskole
Sør Mesna ligger skjermet til på sørsiden av veien opp til Sjusjøen. Spesielt i den nordlige delen, rett nedenfor leirskolen, er det kroker og holmer og fine områder å padle.
I tillegg til læring i denne formen for friluftsliv, stopper vi også underveis for å gjøre små undersøkelser. Vi legger også veien inn om en gapahuk, hvor vi strekker litt på beina og får undervisning i det vi ser i området av natur og kultur.
Med kano legger vi vekt på innføringen i denne formen for friluftsliv. På bildet har vi tatt en stopp ved gapahuken, hvor elevene også blir undervist i stedets natur og kultur.
Friluftsliv
Padling er en fin måte å oppleve naturen på, ja, vi vil kalle det en unik måte og mulighet. Det er en avslappende fysisk aktivitet (med forbehold om at det ikke blåser!). Du får en anderledes opplevelsen av å være en del av naturen og ser den fra en annen vinkel, når du «sitter på vannet» i steden for de vanlige turene på land.
Vi legger også til rette for at andre enn leirskoleelever skal få oppleve denne fine formen for friluftsliv. Ta med familien din eller gode venner og prøv det hvis du ikke har prøv det før. Hvis du har padlet før, så vet du det allerede: Det er herlig!
å vurdere og godkjenne leirskoler etter visse kriterier, så som pedagogisk innhold og ledelse, sikkerhet og miljø og at leirskoleoppholdet er i tråd med lover, regler og gjeldende læreplan.
