Aage Sand forteller om mange gode minner fra leirene på Mesnali. En av leirene husker han spesielt godt.
Else-Berit og Aage Sand møtte hverandre på Mesnali.
Kreativt kjærestepar På en av leirene på Mesnali traff Aage en jente som senere skulle bli hans kone. Hun het Else-Berit.
Men det var ikke så lett å finne ledige stunder sammen. Om dagen var de sammen med de andre deltakerne og på leir er det en del regler man må forholde seg til. En av reglene (som fortsatt gjelder) er at det ikke var lov å gå tur utenfor leirstedet om kvelden.
Hva gjør man da? Kjæresteparet tok en enkel vri på nettopp den regelen. Når den sier at man ikke får være utenfor leirstedet sent på kveld, så står man grytidlig opp! Regelen sa nemlig ikke noe om tidlig om morgenen.
Alle som har vært på Mesnali husker hvordan matsalen engang så ut når de var der.
Kreative møteplasser For å være sammen så mye som mulig, meldte dem seg også til å ta oppvasken! Under de ulike samlingene holdt de hele tiden øyekontakt og hver gang den ene av dem meldte seg til oppvasken, var den andre rask med å rekke hånda i været.
Forlovelsen Best husker de påskeleirene med skiturer på Sjusjøen og turene over Nattrudstilen og ned til Mesnali. På den tiden fantes ikke solkrem og det var mer viktig å være brun og fin når man kom hjem igjen. Et råd var å smøre seg med vaselin. Resultatet var at de to stod som glinsende røde soler i koret som sang om kvelden.
Det var også oppe på Nattrudstilen at kjæresteparet forlovet seg og det var på Mesnali i 1964 de holdt bryllupsfesten etter vielsen i Lillehammer Kirke da de giftet seg.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Aage Sand var med på den første leiren på Mesnali. Her forteller han om noe av det han husker om og fra leirstedet de første årene.
Hytta Kamerun var en av de første hyttene som ble bygget på leirstedet.Aage Sand og broren var med faren under oppbyggingen av leirstedet.
Skogsbøndene
– Min bror Arne og jeg var med på dugnad under oppbyggingen av Mesnali sammen med vår far Helge Sand som var reisesekretær for NMS i Oppland fra 1944 til han gikk bort i 1996. Vi var også med på den aller første leiren som ble holdt her. Etter det jeg husker var det påsken 1958, forteller Aage.
I tillegg til dugnad, gjorde faren en viktig innsats ved å besøke skogbøndene i Oppland og utfordret dem til å «gjøre noe for ungdommen». Det kunne de ved å gi tømmer til byggingen av Mesnali, noe mange også gjorde.
Enkle forhold Det som er Hovedbygget i dag, med matsal og møterom, var ikke del av leirstedet de første årene. Hovedbygget var fortsatt løe på nabogården. Matsalen og et ganske lite kjøkken var da i hytta Japan.
Soveplasser var i de øvrige mindre husene: Kamerun, Sør-Afrika og en buss (!) som var innebygd under et tak og innredet med køyesenger. Noen sov også i 2. et på den bygningen som da var bestyrerbolig, rett ved innkjørselen til leirstedet.
Sammen med hytter og loft, ble busser brukt til overnatting de første årene.
Aage er vokst opp med misjon og gjennom misjonsforeningene og forkynnelsen han fikk på Mesnali, fikk han og kona, Else-Berit, kallet til å reise ut i misjon. Men selv om de var utenlands, så besøkte de Mesnali under hjemme opphold og var med på sommerleirene på leirstedet.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til og i norsk skole vokste leirskolebegrebet.
Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.
1960 årene.
Ungdomssenteret var et vellykket foretak. 60-årene var de store barneleirenes tid og senteret var nå bygget ut til å romme 100 deltakere.
Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til. På den tiden var det en opplevelse å reise på leir – helt til Mesnali!
Omgivelsene gav rike muligheter for idrett og badeliv. Misjonærer var ofte med på leirene og gav barna innblikk i andre kulturer.
1970 årene.
Leirskoletanken var nå kommet fram i norsk skole, men senteret hadde helt fra de første årene hatt skoleklasser på besøk.
Leirskolebevegelsen ble nå samlet i NLF (Norsk leirskoleforening), og Mesnali Ungdomssenters og Leirskole var med fra startfasen.
Tidlig på 70-tallet kom så Ringsaker kommune på banen som samarbeidspartner. Kommunen ansatte lærerne på leirskolen etter bestemte retningslinjer som ble gitt av staten.
Av aktiviteter kan nevnes: fjellturer, kart og kompass, skiinstruksjon, naturen i vinterdrakt, kanopadling, primitiv matlaging, plantefarging, kultur/bygdevandringer, Maihaugen og misjon.
1980 årene.
På 80-tallet ble det fart i ”dansketrafikken” på senteret. Tusenvis av danske barn og unge lærte å gå på ski på leirskolen og har hatt fine vinter- og naturopplevelser i fjellet og i bygda.
Familieleirarbeidet ble også en vesentlig del av driften på 80-tallet. Flere leirer både sommer og vinter samlet mer enn fulle hus med glade familieleirdeltagere fra store deler av landet.
I årene 86-88 forgikk det en fornyelse av bygningsmassen på senteret, der særlig det sanitære fikk en oppgradering.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Hedmark krets av Det Norske Misjonsselskap hadde lenge vært på utkikk etter et leirsted for å samle barn og unge. I 1957 ble det inngått avtale om å bygsle 20 mål av eiendommen Øvre Vangen på Mesnali, samt å kjøpe tomta rundt gårdshuset på eiendommen.
De hadde tjent for seg som busser, men var ikke oppbrukte. Med litt ombygging ble de brukt til overnatting de første årene.
Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.
Ett leirsted blir til
Påsken 1958 ble den første leiren arrangert, og det var store lovord om både beliggenheten og mulighetene for leirvirksomheten.
Tanken om å få bygget et hovedhus kom straks opp, og i 1959 fikk Misjonsselskapet kjøpt også Nedre Vangen. Totalt sett disponerte NMS nå en eiendom på ca 100 mål i dette nydelige terrenget.
Ungdomssekretær John Flacké var en stor drivkraft i oppstarten. Han hadde vært i Finland og fått ideen om å bygge småhytter der lederne kunne ha god kontakt med et mindre antall deltagere.
I 1960 var Hovedhuset (t.h.) klart til å ta i bruk og i 1966 kunne de første leirdeltakerne bo på internatet «Etiopia» (det store huset i midten). Gårdshuset (mellom «Etiopia» og garasjen) fikk navnet «Hunan» og ble flyttet. Det står i dag ved den andre enden av bygget «Etiopia».
Giverglede og dugnad
En enorm giverglede fra misjonsfolket i Hedmark og Oppland samt iherdig dugnadsinnsats gjorde at prosjektet kunne realiseres.
Behovet for et større internatbygg meldte seg, og skolen på Sør-Mesna ble kjøpt inn til dette bruket. Hytter og hus på Ungdomssenteret fikk allerede fra starten av navn etter misjonsfeltene til Det Norske Misjonsselskap, og pinsen 1966 var det stor innvielsesfest av det nye internatet ”Etiopia”. Biskop Alex Johnson sa i sin tale at Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.
Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.
– Biskop Alex Johnson.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Randi Bergundhaugen og Aud Ruud har kommet tilbake til Camp Sjusjøen, som en gang var deres arbeidsplass i 25 år. De bor begge i gangavstand fra leirstedet. Vi inviterte dem på en kaffe kopp og mimring.
Randi Bergundhaugen og Aud Ruud tilbake på sin gamle arbeidsplass.
Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien
Tro på seg selv
Randi og Aud var unge da de kom til leirstedet første gang. Hverken de eller kjøkkensjefen den gangen hadde noe tro på at de kunne noe. De fikk omtrent ikke lov å røre maten den første tiden, for det var de ikke betrodd til …
– Men det snudde seg da Magne Mjærum ble bestyrer. Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap, forteller Aud og Randi.
Det var engang. Laila Gerlad, Randi Bergundhaugen og Marit Evensen.
Det samme forteller Marit Ravna, som er kjøkkensjef i dag. Hun husker godt første gang hun ble hevet ut i en søndagsmiddag. Magne hadde tatt en rask sving innom kjøkkenet. Etter instruksjonen avsluttet han med, at dette klarer du. Og det gjorde Marit.
Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap!
– Aud og Randi.
Koselig minne
– Ååå, detta må da væra mange år sia, utbryter Aud, som har funnet et bilde av seg. For der hadde jeg store briller.
– En ting jeg tenker på hver påske, er de gangene jeg jobbet i påsken under familieleirene, forteller Aud. Da hadde de tent lys og kom ned trappa, inn døra i spisesalen og sang Påske morgen slukker sorgen…
Det var stemningsfullt og et koselig minne! Jeg fryser nedover ryggen (på en god måte) hver gang jeg tenker på det.
Bilder vekker minner
Aud og Randi får en liten bunke med bilder, som er fra tiden de jobbet på leirstedet.
Flere minner strømmer på i det damene kommer lenger og lenger ned i bunken. Minner fra stabsturer til hovedstaden på teater og opera. De peker på bildene og snakker om andre de ser på bildene, som også har hatt leirstedet som arbeidsplass. Det blir mange minner på 25 år …
Omvisning Dagens bestyrer, Thor Kristian Ringsbu, tar med damene på en tur rundt på stedet for å ta en titt på hvordan stedet tar seg ut i dag.
Randi kjenner igjen noen gardiner (!) og rom. Noen steder er det gjort et løft siden dengang. Bl.a. er bygget Thailand, en stor hytte med plass til 46 personer, kommet opp siden hun jobbet her.
I den relativt nymalte møtesalen, ser Randi at moter og trender kommer tilbake.
– Det er jo tilbake til den fargen det var når jeg begynte her. I mellomtiden har det vært rødt.
Da de nærmer seg hytta Sør-Afrika, kommer minnene tilbake til begge om den gangen de møtte på elgen med kalvene her. – Vi hadde vasket hytta, men vi torde ikke gå ut av hytta igjen før elgen hadde gått, forteller Aud.
Kritisk til nytt navn
Helt mot slutten av omvisningen, før damene takker for seg, kommer et kritisk spørsmål til dagens bestyrer/daglig leder:
– Hvorfor tok dere navnet Camp Sjusjøen? Vi er da ikke på Sjusjøen, vi er i Mesnali! Og resten av bygda skjønner det ikke heller! Dette syns de tydeligvis ikke noe om.
Vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.
– Thor Kristian Ringsbu, daglig leder.
Thor Kristian har nok hørt spørsmålet før. Han svarer som han pleier, at vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.
Etter hvert blir begge parter enige om at endringen nok er bra, men at det vil ta litt tid å venne seg til det, spesielt lokalt.
Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.
Med nærhet til Sjusjøen, Lillehammer og fjellområdet rundt, ligger Mesnali midt i smørøyet for treningsgrupper. Her har vi fasilitetene til det dere trenger. Bruk oss på det vi er best på, så kan dere gjører det dere ønsker å bli best på!
Sjusjøen og området rundt har nyoppkjørte skiløyper i sesong.
Ski Kveldsturen kan dere ta på lysløypen som ligger rett utenfor døren, mens langturen kan dere ta på Sjusjøen. Kjør opp til Sjusjøen og gå rett inn på Birkebeinerløypa eller begynn turen fra Mesnali og gå opp til Sjusjøen.
Sykkel
Terrengsyklister trener naturlig nok i området rundt Sjusjøen. Her ligger birkebeinerløypa i vakker og variert natur og her er været ikke noen hindring. Vi har et stabilt innlandsklima og skulle det skje at været spiller et puss, så er det bare å holde seg nede i dal og skog i området, hvor det er lunt og vindstille.
Trenger dere variasjon eller trene teknikk finner dere også det i området.
Treningsstudio
Det lokalt baserte Treningsvitenskap senteret åpnet i 2017 en avdeling på Sjusjøen. Her kan dere legge inn treningsøkter i løpet av oppholdet.
Mange menigheter har leir som del av konfirmantforberedelsene og flere av dem har leirene sine her på Mesnali.
En gruppe konfirmanter har pause fra undervisningen.
Tro vokser ikke på trær, men på leir
Mange har gode minner fra leiren i konfirmasjonstiden og forskning viser, at leir har hatt betydning for utviklingen av troen til mange.
Ledere for leirene forteller også, at de kommer nærmere ungdommene når de er på leir noen dager. Det gir en annen mulighet for å dele og undervise konfirmantene.
Gratis undervisning Leirstedet samarbeider tett med NMSU (ungdomsorganisasjonen til Det Norske Misjonsselskap). Hvis menigheter som kommer her på konfirmasjonsleir har misjonsavtale med NMS, kan de bestille misjonstime for konfirmantene. Undervisningen blir da relatert til misjonsavtalen.
NMSU kan også bestilles for å undervise konfirmantene i hva misjon er for noe.
Aktiviteter
Leirstedet legger ikke bare til rette for kost og losji. Konfirmantgrupper kan også bestille aktiviteter, som leirstedet eller samarbeidspartnere kan tilby.
Mange av menighetene som regelmessig kommer til Camp Sjusjøen Mesnali, har samhandlingsløypen, SOFA, som en integrert del av leiren og undervisningen. Samhandlingsløypen er ikke bare en samhandlingsløype. Instruktørene fra leirstedet legger også inn små andakter underveis i løypa, så konfirmantene både kommer hverandre nærmere og får åndelig påfyll.
Om vinteren kan vi gjennom våre gode samarbeidspartnere på Sjusjøen Skisenter, tilby en dag i alpinbakken til en gunstig pris og ønsker dere å prøve hundespann, så samarbeider vi også med Sjusjøen Husky Tours.
Det er viktig å være ute i god tid hvis man ønsker å bestille ekstra aktiviteter eller misjonstime. Leirstedet må ha slike bestillinger et par måneder før leiren begynner.
Full musikk på nytt anlegg.
Musikk
Leirstedet har nettopp gjort en stor invistering i et moderne musikkanlegg. Nå ljomer musikken og lovsang på «alle» konfirmasjonsleirene og vi får gode tilbakemeldinger fra menigheter.
Sammen med anlegget ble det også invistert i nytt AV-utstyr. Det gir grupper mulighet til å dele seg i grupper med samme utstyr til alle eller til felles undervisning og opplevelse.
Velkommen til Mesnali. Her legger vi til rette for et dere får en leir og en «Opplevelse med mening».
Ta kontakt på tlf. 62 35 93 30 eller fyll ut kontaktskjema og vi tar kontakt med deg.
Lurer du på hvordan det ser ut på Camp Sjusjøen Leirskole eller lurer du på hva vi driver med? På YouTube ligger flere filmsnutter fra leirskolen og videoblogger fra elevene.
Gå inn på YouTube og utforsk CAMP SJUSJØEN Leirskole.
Et innblikk
Elevene som kommer til oss på leirskole lurer ofte på hvordan det ser ut på Mesnali og hvilke aktiviteter vi driver med.
På YouTube ligger nå flere filmsnutter som presenterer leirskolen vår. Der finner du også tips til bekledning og elever som videblogger om leirskolen.
Det kommer mer
I løpet av halvåret vil vi legge ut flere filmsnutter og videoblogger fra elever, som har vært her på leirskole. Så følg med på YouTube fremover.
Mange som satser på ski og snø velger Sjusjøen som trenigsarena. En av dem er Emilie Kalkenberg fra Mo i Rana.
Emilie Kalkenberg trener i disse dager på Sjusjøen Skiskytterarena.
Sjusjøen Sammen med flere kjente profiler i skimiljøet i Norge, kåret avisa VG Sjusjøen til beste langrenn sted i landet.
Nå har samme avis gått grundigere til verks. Med tanke på klimaendringene, har de sammen med NVE (Norges Vass- og Energidirektorat) sett på utsiktene for snø frem til år 2100.
Her kommer Sjusjøen igjen bra ut og havner blant de beste.
Utnytter snøforholdene
Det fine treningslandskapet, de fine løypene og treningsfasilitetene gjør, at mange legger treningene til Sjusjøen. En av disse er Emilie Kalkenberg, som velger oss som oppholdssted for treningen.
Til vanlig bor hun i Mo i Rana, men på grunn av snømangel der har hun tatt veien ned til oss for å få optimal oppkjøring til sesongstart. Her er det snø og gode treningsforhold.
Om dagen er hun ute i området og trener enten på Birkebeiner Skistadion eller på Sjusjøen Skiskytterarena. Anlegget på Natrudstilen har hatt snø i to måneder allerede og lyset står på til langt på kveld.
Det finnes ikke bedre treningsforhold i Norge akkurat nå.
– Emilie Kalkenberg
Emilie skryter av forholdene.
– Her er det variasjon og perfekte forhold. Man får gjort alt som planlagt og akkurat som man vil. Det finnes ikke bedre treningsforhold i Norge akkurat nå.
Fakta om Emilie Kalkenberg
Navn: Emilie Kalkenberg
Alder: 20 år
Bosted: Mo i Rana
Skiklubb: Skonseng UL
Resultater så langt:
4 gull i NM i skiskyting
4 sølv i NM i skiskyting
3 bronse i NM i skiskyting
Sølv i junior-VM sprint 2016
Bronse i junior-VM stafett 2016
Treningssamling på NMS CAMP SJUSJØEN Mesnali
Emilie anbefaler andre å gjøre det samme som henne og legge sesongforberedelsene her. På Sjusjøen Skiskytterarena er det mulig å gå på kunstsnø fra begynnelsen av september, så alt ligger til rette for en god oppkjøringen til sesongstart.
Både Sjusjøen Skiarena og Birkebeineren Skistadion har også fine løyper til rulleski. Mange grupper trener også på bilveiene sommersesongen og her i området er det mange og lange bakker.
På samme måte som Emilie kan ski- og treningsgrupper bo hos oss. CAMP SJUSJØEN Mesnali har lang erfaring med å legge til rette med både full pensjon og mulighet for selvhushold.
Ta kontakt på tlf. 62 35 93 30/post@mesnali.no.
Emilie trener bl.a. på Sjusjøen Skiskytterarena.Bilde fra Emilie sin instagram.
Norsk Leirskoleforening: En gang i året møtes leirskolelærere for å bli kurset og oppdatert i regi av leirskoleforeningen. I år var de på Knaben Leirskole i Kvinesdal kommune.
Leirskolelærer samlet på kurs. I bakgrunnen det karakteristiske landemerket, Knabengruvene. (Bilde: FOTO NORDEN)
Norsk Leirskoleforening
Kommuner er flinke til å kurse og oppdatere lærere, men leirskolelærere faller litt imellom. De har ikke behov for de samme kursene som barne- og ungdomsskolelærere har.
Derfor arrangerer Norsk Leirskoleforening kurs for sine medlemmer, så de også blir faglig oppdaterte. Samtidig får de samlet seg for å diskutere felles temaer og interesser.
Kursene arrangeres en gang i året og i år samlet de seg i det nedlagte gruvesamfunnet, Knaben.
Kulturarv
Torild Skjetne fra Norges Kulturvernforbund holdt et foredrag om tematikken rundt kulturvern.
Alle leirskoler har formidling av kultur og historie i programmet sitt. Leirskoler er kulturforvaltere og formidlere. Hver elev vil i løpet av en leirskoleuke stå ved eller seile med et originalt og konkret kulturminne.
Det er denne kulturarven leirskolene viderefører til generasjon etter generasjon.
Friske barn, men …
Det kan skje uforutsette hendelser og skader. Repetisjon av grunnleggende 1. hjelp er derfor obligatorisk på kurset.
I tillegg holdt Maria Dyreborg Tversland, lege, et kurs om forebygging og symptomer på allergier og reaksjoner som elever kan få mens de er på leirskole. Hendelser som vepsestikk med alvorlige reaksjoner og huggormbitt kan ingen forutse, men det er noe leirskoler kan oppleve fra tid til annen.
Hypotermi, drukning, astma og sjokktilstand var også viktige temaer alle leirskolelærere må ha en viss viten om.
Øverste delen av gruvebyen.
Knaben gruver Gruvesamfunnet Knaben var et aktivt og levende samfunn i ca. 100 år. Her utvant man molybden som både ble brukte i våpenindustrien under verdenskrigene og i stålindustrien.
Jan Rob fra Knaben Leirskole og Trond Setlo fra Knattholmen leirskole. Begge sitter i styret for Norsk Leirskoleforening hvor Trond er leder.
I 1973 ble driften lagt ned, da det ikke lenger var lønnsomt. I nyere tid har man igjen gjort et forsøk på å utvinne molybden, men driften har blitt satt på vent.
Leirskolelærere er ikke vanskelige å få med ut på tur og når de i tillegg får både se og høre om gruvenes historie, ble det lange og lærerike turer i heiane rundt Knaben og ned i gruvegangene. Her fikk dem formidlet slitet gruvearbeiderne hadde og som selv leirskolelærer ble imponert over.
Den kunnskapsrike formidleren på Knaben Leirskole, Jan Rob, ledet deltakerne rundt både over og under bakken. Heldige er de elevene som får komme på Knaben Leirskole og blir med ham på reisen i norsk gruvehistorie.
Leirskole, leirskoleforeningen og politikk
Norsk Leirskoleforeningen har de siste årene brukt resurser i det politiske landskapet både på stortinget og lokalt. Ca 80% av elevene i norske skoler får dra på leirskole i løpet av barne- og ungdomsskolen. De resterende må også sikres leirskoleopphold. Disse jobber foreningen aktivt for.
Alle kommuner får et fast beløp fra staten, som er tenkt til elevenes leirskoleopphold. Men midlene er ikke lovfestet og kommunene kan derfor bruke dem andre steder. Leirskoleforeningen ønsker at pengene blir brukt hvor de er tenkt og jobber for å lovfeste leirskoleopphold.
Elevene skal ha mulighet for å dra på leirskole og medlemmene i foreningen skal har ordnede forhold. Nye lover og regler dukker opp og disse må leirskolelærere informeres om.
Foreningens årsmøte ble også avholdet siste dagen på kurset.
Deltakerne på årets kurs kunne reise hjem igjen bedre rustet og enda bedre forberedt på uventede hendelser. Det er ett år til neste samling. I mellomtiden skal de bare undervise 50.000 elever …
