Utdrag fra artikkel som Anders Moen Kaste har skrevet for forskning.no
Elever som får naturen som klasserom blir mer konsentrert, motivert og husker bedre, viser svensk forskning. Norsk professor mener uteskole får barn til å se sammenhenger på en bedre måte. 

Naturen er et utmerket klasserom
Om man flytter ut en del av undervisningen øker det elevenes skoleprestasjoner, men naturkontakten er også bra for grunnskoleelevenes helse og velvære, likefullt for deres sosiale og personlige utvikling.

– I tillegg styrkes både selvfølelse, impulskontroll, kreativitet og samarbeidsevner, uttaler Petter Åkerblom fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Åkerblom er redaktør for kunnskapsoversikten «Klasserom med himmelen som tak».

Må planlegge for læring
Janne Madsen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mener også at man med fordel man kan ha langt mer uteundervisning i grunnskolen; men det krever litt mer enn å bare ta med elevflokken ut. Det avhenger at man planlegger for læring. Man tar altså en hel flokk ut av et klasserom med et klart oppsett og en definert struktur ut i naturen.

– Poenget er å ta i bruk noen av de elementene som man finner ute.  Når man tar i bruk noen av de elementene som finnes ute og ser på hvordan vi kan knytte dem opp mot de læringsmålene man har satt for elevene vil det veldig ofte bli tverrfaglig, fordi verden ute er ikke organisert i fag. Det er en utdanningssak å organisere i fag. Når man får se ting ute vil det veldig ofte kunne ses på en måte der man opplever en større helhet og en større mening, sier Madsen.

Læring er en form for sosial aktivitet
– Barn er ikke skapt for å sitte inne i et klasserom. Jeg tror ikke voksne er skapt for det heller, for å være helt ærlig. Men jeg tror vi er skapt til å tenke teori. Det å lære av hverandre, det som har skjedd før og å bruke teorien til å forstå verden rundt oss – det tror jeg vi er skapt til, sier professoren.

Ved uteskole blir også den sosiale arenaen en helt annen.

– Optimalt sett henger læring sammen med noe sosialt. Jeg tror ikke vi lærer best ved å sitte én og én på hver vår stol.

Vi lærer altså best ved å delta i samtaler og i diskusjon, ifølge Madsen, som tror både enighet og uenighet og utveksling av ulike måter å forstå ting på er verdifulle verktøy i læringen.

– Det språklige og praktiske påvirker læringen mens den skjer. Det er ikke sånn at man er sosial til ett tidspunkt og lærer til et annet; læring er en form for sosial aktivitet. Det legger vi ikke til rette for når vi setter ungene på én og én stol og ber dem være stille.

Å skape en meningsfull sammenheng
Svenske helsemyndigheter mener altså at idrettsundervisning med fordel kan foregå ute. Men hva med andre fag – er det bare fysisk aktivitet som kan tas ut av skolebygget?

– Jeg tror alle fag kan tas med ut, sier Madsen.

– Alle fag hører hjemme i en meningsfull sammenheng. Det er et spørsmål om å se sammenhengene utenfor klasserommet.

Madsen mener det trengs mye ny tenkning på feltet, men at den tradisjonelle forståelsen av hva en skole er og skal være kan være en utfordring. Hun mener barn ser sammenhenger bedre om man tar deler av undervisningen utenfor klasserommet.

Endring motiverer
Madsen forteller at hun har erfart en viss skepsis til «uteskole»-begrepet fra lærere i de store byene. Hun mener at det handler om å se muligheter framfor hindringer.

– Jeg har veldig stor tro på at læring skal skje på mange arenaer. Men man skal også være klar over at ved å endre noe (…) vil endringen og variasjonen i seg selv oppleves som motiverende.

• Hele artikkelen til Anders Moen Kaste kan leses her. 

Referanser:
Artikkel fra Sveriges landbruksuniversitet, publisert hos forskning.se. (2020).Elever presterar bättre när undervisningen flyttar ut.
Faskunger, Johan., Szczepanski, Anders., Åkerblom, Petter. (2018). Klassrum med himlen som tak.

Aktiviteter og undervisning på CAMP SJUSJØEN Leirskole er bl.a. valgt for å bidra til elevenes sosiale utvikling og kulturelle forståelse. Overordnet del i den nye læreplanen legger vekt på «Sosial læring og utvikling». Vårt bidrag er samhandlingsløypen, SOFA!

SOFA (Samarbeid Opplevelse Fellesskap og Action!)
Sammen med en instruktør fra leirskolen drar elevene gruppevis ut i skogen, hvor de får tilrettelagte utfordringer.

Før vi begynner på en utfordring, samles vi til informasjon om oppgaven og sikkerhetsrutiner blir gjennomgått.

Oppgave
Instruktøren forklarer først hva oppgaven går ut på og hva som skal til for at den beregnes som ferdig gjennomført.

En av oppgaven er f.eks. å gå på en vaier, som er festet mellom trestammer 0,5 m over bakken. Samlet skal gruppen komme seg fra den ene enden av vaieren til den andre og det lar seg ikke gjøre uten å samarbeide.

Samarbeid
Før de begynner og underveis, må elevene diskutere oppgaven og komme med forslag til hvordan den kan løses. Alle må bidra og hjelpe til underveis og den siste løsningen er ikke funnet før den siste er i mål.

Refleksjon
Etter hver oppgave samles vi igjen til refleksjon. Hvordan gikk samarbeidet? Hvordan kom dere frem til løsningen? Hvem bidro? Hva gjorde du for gruppen?

Som avslutning på aktiviteten reflekterer vi om samarbeidet i gruppa og betydningen av samarbeid.

Læreplanen
Nye læreplanen legger vekt på at «dialog står sentralt i sosial læring». «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker» er en viktig del når elevene jobber seg igjennom løypen.

Det et elevene er delt i grupper når de jobber seg gjennom løypen og at dialogen er viktig et viktig element, så vil aktiviteten medvirke til å «fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. «

Aktiviteten alene er ikke nok til å lære den «enkelte elev å bidra til fellesskapet på skolen, fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring», men sammen med et leirskoleopphold og alle de andre aktivitetene på leirskolen, er det et bidrag til elevenes utvikling og bevisstgjøring.

Gjestelæreren
Mange av gjestelærerne har uoppfordret gitt tilbakemelding om, at de ser at elever som har hatt utfordringer med det sosiale, har blitt mer inkludert og enda fått en annen status. Flere har tatt og fått  en ny rolle under oppholdet på leirskolen og det kommer frem i samarbeidsløypen.

Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke.
– Sidney Sugarman

Det kan synes uvant og fremmed for foreldre at grunnskolen også innebærer ekskursjoner og overnattingsturer. Utdanningsdirektoratet har laget filmen «På tur» og NAFO har utarbeidet en brosjyre. Begge deler er oversatt til flere språk.

Materiellet er laget for å informere foreldre som er usikre på hvorfor elever skal dra på turer og hva de skal gjøre på turene.  Hva leirskole er og hvordan den blir organisert med overnattinger, kan noen også lure på. Filmen gir en kort info om dette på flere språk.

Infofilmer og brosjyrer om turer på ulike språk.

• Arabisk
• Engelsk
• Pashto
• Somali
• Thai
• Tigrinja

Når vi har vinterleirskole, underviser vi bl.a. i trygg ferdsel på is. Det er kunnskap alle som har tenkt seg ut på is eller som jevnlig ferdes på is, må ha med seg og må ha tenkt igjennom når de går ut på isbelagte vann.

Her kan du lese mer om hva du må ha med og hva du må vite når du tar steget ut på isen.

Litt om is
Is oppstår i flere former. Stålis er klar is som er dannet når vann i innsjøer fryser og er mørk i fargen. Stålis er den sterkeste istypen om vinteren (men ikke om våren! Mer om det senere).

Våt snø og overflatevann (vann som legger seg opp på isen) danner sørpe. Når det blir kaldere, fryser dette til det vi kaller sørpeis. Sørpeis er lysere enn stålis. Det er luften i isen som gjør den lys, men samtidig gjør luften at den blir svakere enn stålisen.

Fargen og styrken avhenger av hvor våt sørpen var, før den frøs til is. Jo mørkere sørpeisen er og mer lik den er stålis, jo sterkere er den.

En tommelfingerregel er at isen er trygg når den er minst 10 cm tykk.

Men ingen regel uten unntak! I tillegg til at luft gjør isen svakere, spiller også temperatur og årstiden inn. Om våren forvandles iskrystallene til vertikale hule staver uten bæreevne, såkalt våris. Hulrommene fylles med vann og isen ser skittengrå ut. Den kan også bli mørk når vannet setter inn i den. Da kan selv 30 cm is være uten bæreevne!

Snø på is 
Når snø legger seg på is, må man være varsom. Den teller ikke med i istykkelsen og har ikke bæreevne. Snøen isolerer også for kulden over, så selv om det har vært kaldt lenge er det ikke sikkert at isen har blitt tykkere under.

Svake punkter er også mørke områder og tydelige skiller i form, konsistens og farge. Her kan isen være tynn.

Strømmer
Strømmer i vannet under isen, medvirker også til at isen blir tynnere over der hvor strømmen renner under isen. Er man ikke lokalkjent, er det viktig å finne frem et kart. På kartet ser du inn- og utløp og hvor disse er, er isen alltid er svekket!

Hvor stort område med strømninger til og fra disse er, må man vurdere. Stor elv inn og ut i vannet, betyr større område med tynn is.

Vann er ikke stillestående. Når vann renner inn og ut av et vann, blir det strømmer i vannet og spesielt ved innsnevringer. Der hvor vann renne gjennom trange sund, blir det svak is i (mellom skjær, holmer og sund). Man må være spesielt oppmerksom på dette i regulerte vann (vannmagasiner).

Er du i tvil, så sakk med lokalkjente om hvor vannet har farlige partier.

l Ikke gå ut på et islagt vann bare fordi du så noen andre der ute! Det kan være at de er uerfarne og bare har flaks, men det kan også være at de nettopp er erfarne og dermed er forberedt på at de kan gå gjennom isen (f.eks. skøytere). De vet hva de gjør, har med utstyr til å redde seg selv og kan det.

Sikkerhet/forholdsregler
Flere kommuner har vann og områder ved sjøkanten, hvor de sjekker isen og tykkelsen og markerer det som trygt/utrygt. Disse er tydelig markerte og trygge.
Likevel må man aldri gå aldri ut på is alene!
Gå spredt og vær varsom med å samle dere ute på isen. Dette for å spre vekten og for ikke å risikere at alle i verste fall går gjennom isen.
Snakk med lokalkjente, hvis du er uerfaren eller ikke er lokalkjent og lurer på om isen er trygg – og hvor den er trygg.
Se også iskart.no. De har en oversikt over isbelagte vann og lokalkjente som oppdaterer info om isen (varierer hvor mye som blir oppdatert).

Sikkerhetsutstyr
Alle som ferdes på is skal først forsikre seg om at isen er tykk nok og at konsistensen bærer.

Selv om vi har forsikret oss om at isen er tykk nok og bærer, så kan vi likevel aldri være helt sikre. Vi må derfor ha med seg sikkerhetsutstyr. Det viktigste er:
Utstyr til å måle tykkelsen på isen (borr, øks, isstav).
Ispigger rundt halsen er påkrevd på glatt is (Det er svært vanskelig å komme opp uten disse).
Kasteline er uunnværlig når man skal redde andre eller seg selv. Er dere i et avgrenseet område, er det viktig å ha tau tilgjengelig (på samme måte som redningskrranser/bøye).
Redningsvest (padlevester hindrer ikke bevegelsen og hjelper til med å holde på varmen).
Varmt tøy i vanntett pose er livsviktig om man er langt fra folk.

Hva hvis
Går du gjennom isen, så snu deg rundt 180* (isen er tykkest der hvor du kom fra). Rop på hjelp! Har du ikke ispigger, bør man bryte seg vei inn til sikker is. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din. Prøv et kraftig spark for å komme deg opp på isen eller legg deg så vannrett som mulig og prøv så å «svømme» deg opp på isen.

Ser du noen gå igjennom isen, må ikke du også gå mot iskanten, hvor vedkommende har gått i gjennom (da risikerer du selv å oppleve det samme).

Se etter en forlenget arm: grein, tau, stav, ski, jakke (det som kan fungere som forlenget arm). Legg deg ned (for å fordele vekten på isen) og få en til å holde deg i beina, hvis du skulle oppleve at isen er for svak til din vekt og for å hjelpe deg å dra den andre. Rekke så ut den forlengede armen til den som har gått igjennom. Å ligge på isen ut mot kanten, er risikabelt og må gjøres med stor forsiktighet.

Nedkjøling
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Det er om å få varme i kroppen så fort som mulig. Få av de våte klærne og på med tørre (gi noe av dine klær, om den som har gått igjennom ikke har). Husk også å  dekket hodet med en tørr lue.

I tilfelle den forulykkede må ligge på isen/snøen, er det også viktig å isolere under pasienten (ikke legg over om dere ikke har noe under, for da vil det fungere som en fryser!). Det beste er å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme. Kom dere inn i varme, om mulig.

Vil du vite mer om trygg ferdsel på is, anbefaler vi varsom.no/isskolen.

Kilde
Hovedkilden til denne artikkelen og undervisningen vi bruker i leirskolen om ferdsel på is, er hentet fra nettsiden varsom.no, som drives av NVE.
Nettsiden bruker den nyeste og beste ekspertisen vi har. På nettsiden kan du også lese om bl.a. trygg ferdsel i vinterfjellet.

VINTERLEIRSKOLE: Vinterleirskole kan være en utfordring for en del elever, men for de aller fleste er det årets virkelig store happening, sier Sissel Heidel.

Mestring er viktig
Fra Oslo kommer det hvert år skoler til Sjusjøen og Mesnali for å være med på vinterleirskole i regi Camp Sjusjøen. Utfordringen går ofte på det å mestre.

«I Osloskolene har de mange med minioritetsbakgrunn som har liten eller ingen erfaring med å gå på ski. De har heller ikke vært borti så mye snø før. Noen vet ikke forskjell på slalåmski og langrennsski», kan Sissel Heidel, lærer i Osloskolene, fortelle.

«Mye av forberedelsene går på å vise det forskjellige utstyret. Mange av elevene som kommer fra andre land, vet heller ikke hva typisk norsk utstyr er, slik som ullundertøy, gamasjer, anorakk og lignende. Vi bruker en del tid på å lære dem dette. I tillegg prøver vi å lære bort smøring av ski, og forskjell på de forskjellige ski typene», forteller Sissel videre.

Det blir lagt til rette for å låne utstyr så alle får muligheter til å delta på turene til Camp Sjusjøen.

«Økonomi spiller en viktig rolle og derfor gjør vi alt vi kan for å skaffe utstyr til veie, og på den måten blir vinterleirskole overkommelig for de aller fleste», fortsetter hun.

Stor suksess
Mange går på ski for først gang da de er med på vinterleirskole på Camp Sjusjøen Leirskole. Det blir mye knall og fall, men læringskurven er bratt, og de aller fleste mestrer etter hvert det grunnleggende ved å gå på ski.

«Vi synes at alle barn bør få oppleve vinterskiskole, og hos oss har dette blitt en stor suksess. Mange av barna vil ikke hjem, og de aller fleste av nybegynnerne på ski, ønsker seg ski til bursdag og jul», avslutter Sissel Heidel.

Hun kan varmt anbefale vinterleirskole hos Camp Sjusjøen Leirskole på Mesnali.