Et leirsted forteller: Vi vokste i troen på oss selv her.

2. juli 2018

Randi Bergundhaugen og Aud Ruud har kommet tilbake til Camp Sjusjøen, som en gang var deres arbeidsplass i 25 år. De bor begge i gangavstand fra leirstedet. Vi inviterte dem på en kaffe kopp og mimring.

Randi Bergundhaugen og Aud Ruud tilbake på sin gamle arbeidsplass.

Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien

Tro på seg selv
Randi og Aud var unge da de kom til leirstedet første gang. Hverken de eller kjøkkensjefen den gangen hadde noe tro på at de kunne noe. De fikk omtrent ikke lov å røre maten den første tiden, for det var de ikke betrodd til …

– Men det snudde seg da Magne Mjærum ble bestyrer. Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap, forteller Aud og Randi.

Det var engang. Laila Gerlad, Randi Bergundhaugen og Marit Evensen.

Det samme forteller Marit Ravna, som er kjøkkensjef i dag. Hun husker godt første  gang hun ble hevet ut i en søndagsmiddag. Magne hadde tatt en rask sving innom kjøkkenet. Etter instruksjonen avsluttet han med, at dette klarer du. Og det gjorde Marit.

Magne var en mester i å få folk til å tro på seg selv. Vi vokste i jobben og til slutt serverte vi i bryllupsselskap!
– Aud og Randi.

Koselig minne

– Ååå, detta må da væra mange år sia, utbryter Aud, som har funnet et bilde av seg. For der hadde jeg store briller.

– En ting jeg tenker på hver påske, er de gangene jeg jobbet i påsken under familieleirene, forteller Aud. Da hadde de tent lys og kom ned trappa, inn døra i spisesalen og sang Påske morgen slukker sorgen

Det var stemningsfullt og et koselig minne! Jeg fryser nedover ryggen (på en god måte) hver gang jeg tenker på det.

Bilder vekker minner
Aud og Randi får en liten bunke med bilder, som er fra tiden de jobbet på leirstedet.

Flere minner strømmer på i det damene kommer lenger og lenger ned i bunken. Minner fra stabsturer til hovedstaden på teater og opera. De peker på bildene og snakker om andre de ser på bildene, som også har hatt leirstedet som arbeidsplass. Det blir mange minner på 25 år …

Omvisning
Dagens bestyrer, Thor Kristian Ringsbu, tar med damene på en tur rundt på stedet for å ta en titt på hvordan stedet tar seg ut i dag.

Randi kjenner igjen noen gardiner (!) og rom. Noen steder er det gjort et løft siden dengang. Bl.a. er bygget Thailand, en stor hytte med plass til 46 personer, kommet opp siden hun jobbet her.

I den relativt nymalte møtesalen, ser Randi at moter og trender kommer tilbake.

– Det er jo tilbake til den fargen det var når jeg begynte her. I mellomtiden har det vært rødt.

Da de nærmer seg hytta Sør-Afrika, kommer minnene tilbake til begge om den gangen de møtte på elgen med kalvene her. – Vi hadde vasket hytta, men vi torde ikke gå ut av hytta igjen før elgen hadde gått, forteller Aud.

Kritisk til nytt navn
Helt mot slutten av omvisningen, før damene takker for seg, kommer et kritisk spørsmål til dagens bestyrer/daglig leder:

– Hvorfor tok dere navnet Camp Sjusjøen? Vi er da ikke på Sjusjøen, vi er i Mesnali! Og resten av bygda skjønner det ikke heller! Dette syns de tydeligvis ikke noe om.

Vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.
– Thor Kristian Ringsbu, daglig leder.

Thor Kristian har nok hørt spørsmålet før. Han svarer som han pleier, at vi har gjester fra både inn- og utland som med det nye navnet skjønner hva vi er og hvor vi er, når vi sier Camp Sjusjøen.

Etter hvert blir begge parter enige om at endringen nok er bra, men at det vil ta litt tid å venne seg til det, spesielt lokalt.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.