Det å jobbe på et sted som Camp Sjusjøen er spennende. Ingen dager er helt like, en vet aldri hva dagen bringer. Dagen i dag var intet unntak. Rett før dagens lunsj kom et par kjørende inn på tunet. Riktignok ventet vi gjester i flere av hyttene våre, men ikke på dette tidspunktet.
Leirstedet har en lang historie, her har det vært mange på besøk helt siden 1958. Skoleturer, påskeleirer, krusseleirer og barne- og ungdomsleirer. Det hender av og til at det kommer mennesker innom for å se. Her var de på leir når de var unge, vi tar oss tid til å høre og viser gjerne slike gjester rundt. En god kopp kaffe hører også med. Dette gjaldt også dagens besøk, ett par som fant hverandre her på russeleir tilbake i 1972! Nå var de i området og ville se stedet, selvsagt inviterte vi de inn. Hentet gjesteboken fra 70 tallet, kanskje fant vi underskriften? I gamle dager var gjesteboken et naturlig sted å signere etter endt opphold, dessverre er denne tradisjonen borte……
Etter litt blaing i boken fant vi: «Kristenrussen 72 fra Østfold, Oppland, Oslo ++ takker på det aller hjerteligste for et alle tiders opphold med et rikt utbytte både åndelig og menneskelig sett. Hjertelig takk!» Under fant paret blant mange andre sine underskrifter. Det ble en hyggelig samtale både om hvordan det var da og hvordan leirstedet drives nå.
Vi takker for et svært hyggelig besøk og ser med forventning frem til neste besøk. Camp Sjusjøen skapte opplevelser med mening på 70 tallet, det samme ønsker vi å skape for alle våre gjester også i dag og i tiden som kommer!
Leie av turski
Ikke alle har egne turski. Leirskolen samarbeider med en utleier av turskiutstyr, som skoler så kan leie utstyret fra.
Ønsker dere å gjøre bruk av tilbudet, fyller dere ut listen for utleie av turski (se link under). Når leirskolen får listen fra dere, videresender vi den til vår samarbeidspartner, som så sørger for at utstyret står klart når dere kommer.
Utleier sendere leirskolen faktura for skiutstyret. Leirskolen setter denne på fakturaen til skolen, som leier utstyret.
Ønsker dere en annen betalingsform, ordner vi også det.
Leirskolen må ha liste med info om dem som skal leie turski senest 2 uker før oppholdet.
Etter bruk skal skiene klipses sammen, skoene settes i bindingen og alt settes på plass slik de stod når de ble hentet.
Vi blir fakturert for alt som ikke blir levert inn igjen. For å hindre svinn av klips, anbefaler vi at klipsene til skia blir lagt i en bøtte, som er markert til det når skiene hentes i skibua første gang.
Skiene skal renses for festesmøring etter bruk og før de blir klipset sammen igjen for innlevering (leirskolen har skirens). Er skiene ikke renset eller ikke renset godt nok, blir vi fakturert for det.
Utstyr som blir skadet eller blir borte må erstattes og vi blir fakturert for mangler/skader.
TIPS
Mange kommuner har utlån av friluftsutstyr deriblant ski.
Vi ser at noen av og til bestiller for små skostørrelser. Det skal også være plass til tykke sokker, så det kan være lurt å gå en skostørrelse opp, hvis det er tvil.
14. januar ble det innført lettelser i smittevernreglene. Det er mulig å samles og arrangere leir på Mesnali. Kirkerådet og KA har gått igjennom gjeldene smittevernregler og laget en god veileder for dere som skal på leir. Leirstedet har god erfaring med smittevern, vi har gode ventilasjonsanlegg, store møterom og gode muligheter for å dele inn kohorter på ulike hus. Alle hus har egne kjøkken og toaletter.
Servering av mat skjer gruppevis ved større grupper. Bord, stoler og tiltstøtende toaletter vaskes før og etter servering i matsal. Leirstedet har hurtigtester tilgjengelig og lokaler for midlertidig isolasjon hvis det er nødvendig.
Leirstedet følger anbefalinger som gis fra lokal smittevernlege samt nasjonale retningslinjer.
Når vi har vinterleirskole, underviser vi bl.a. i trygg ferdsel på is. Det er kunnskap alle som har tenkt seg ut på is eller som jevnlig ferdes på is, må ha med seg og må ha tenkt igjennom når de går ut på isbelagte vann.
Her kan du lese mer om hva du må ha med og hva du må vite når du tar steget ut på isen.
Stålis med skjæringspunkt til svak is. Hold deg unna slik is hvis du ikke er erfaren og pass på ved slike overganger (varsom.no).
Litt om is Is oppstår i flere former. Stålis er klar is som er dannet når vann i innsjøer fryser og er mørk i fargen. Stålis er den sterkeste istypen om vinteren (men ikke om våren! Mer om det senere).
Våt snø og overflatevann (vann som legger seg opp på isen) danner sørpe. Når det blir kaldere, fryser dette til det vi kaller sørpeis. Sørpeis er lysere enn stålis. Det er luften i isen som gjør den lys, men samtidig gjør luften at den blir svakere enn stålisen.
Fargen og styrken avhenger av hvor våt sørpen var, før den frøs til is. Jo mørkere sørpeisen er og mer lik den er stålis, jo sterkere er den.
En tommelfingerregel er at isen er trygg når den er minst 10 cm tykk.
Men ingen regel uten unntak! I tillegg til at luft gjør isen svakere, spiller også temperatur og årstiden inn. Om våren forvandles iskrystallene til vertikale hule staver uten bæreevne, såkalt våris. Hulrommene fylles med vann og isen ser skittengrå ut. Den kan også bli mørk når vannet setter inn i den. Da kan selv 30 cm is være uten bæreevne!
Snø på is
Når snø legger seg på is, må man være varsom. Den teller ikke med i istykkelsen og har ikke bæreevne. Snøen isolerer også for kulden over, så selv om det har vært kaldt lenge er det ikke sikkert at isen har blitt tykkere under.
Svake punkter er også mørke områder og tydelige skiller i form, konsistens og farge. Her kan isen være tynn.
Snø/sørpe, stålis og våris (varsom.no).
Strømmer
Strømmer i vannet under isen, medvirker også til at isen blir tynnere over der hvor strømmen renner under isen. Er man ikke lokalkjent, er det viktig å finne frem et kart. På kartet ser du inn- og utløp og hvor disse er, er isen alltid er svekket!
Hvor stort område med strømninger til og fra disse er, må man vurdere. Stor elv inn og ut i vannet, betyr større område med tynn is.
Vann er ikke stillestående. Når vann renner inn og ut av et vann, blir det strømmer i vannet og spesielt ved innsnevringer. Der hvor vann renne gjennom trange sund, blir det svak is i (mellom skjær, holmer og sund). Man må være spesielt oppmerksom på dette i regulerte vann (vannmagasiner).
Er du i tvil, så sakk med lokalkjente om hvor vannet har farlige partier.
lIkke gå ut på et islagt vann bare fordi du så noen andre der ute! Det kan være at de er uerfarne og bare har flaks, men det kan også være at de nettopp er erfarne og dermed er forberedt på at de kan gå gjennom isen (f.eks. skøytere). De vet hva de gjør, har med utstyr til å redde seg selv og kan det.
Sikkerhet/forholdsregler
Flere kommuner har vann og områder ved sjøkanten, hvor de sjekker isen og tykkelsen og markerer det som trygt/utrygt. Disse er tydelig markerte og trygge.
Likevel må man aldri gå aldri ut på is alene!
Gå spredt og vær varsom med å samle dere ute på isen. Dette for å spre vekten og for ikke å risikere at alle i verste fall går gjennom isen.
Snakk med lokalkjente, hvis du er uerfaren eller ikke er lokalkjent og lurer på om isen er trygg – og hvor den er trygg.
Se ogsåiskart.no. De har en oversikt over isbelagte vann og lokalkjente som oppdaterer info om isen (varierer hvor mye som blir oppdatert).
Eksempel fra iskart.no (Strondafjorden/Fagernes).
Sikkerhetsutstyr
Alle som ferdes på is skal først forsikre seg om at isen er tykk nok og at konsistensen bærer.
Selv om vi har forsikret oss om at isen er tykk nok og bærer, så kan vi likevel aldri være helt sikre. Vi må derfor ha med seg sikkerhetsutstyr. Det viktigste er: Utstyr til å måle tykkelsen på isen (borr, øks, isstav). Ispigger rundt halsen er påkrevd på glatt is (Det er svært vanskelig å komme opp uten disse). Kasteline er uunnværlig når man skal redde andre eller seg selv. Er dere i et avgrenseet område, er det viktig å ha tau tilgjengelig (på samme måte som redningskrranser/bøye). Redningsvest (padlevester hindrer ikke bevegelsen og hjelper til med å holde på varmen). Varmt tøy i vanntett pose er livsviktig om man er langt fra folk.
Hva hvis Går du gjennom isen, så snu deg rundt 180* (isen er tykkest der hvor du kom fra). Rop på hjelp! Har du ikke ispigger, bør man bryte seg vei inn til sikker is. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din. Prøv et kraftig spark for å komme deg opp på isen eller legg deg så vannrett som mulig og prøv så å «svømme» deg opp på isen.
Ser du noen gå igjennom isen, må ikke du også gå mot iskanten, hvor vedkommende har gått i gjennom (da risikerer du selv å oppleve det samme).
Se etter en forlenget arm: grein, tau, stav, ski, jakke (det som kan fungere som forlenget arm). Legg deg ned (for å fordele vekten på isen) og få en til å holde deg i beina, hvis du skulle oppleve at isen er for svak til din vekt og for å hjelpe deg å dra den andre. Rekke så ut den forlengede armen til den som har gått igjennom. Å ligge på isen ut mot kanten, er risikabelt og må gjøres med stor forsiktighet.
Nedkjøling
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Det er om å få varme i kroppen så fort som mulig. Få av de våte klærne og på med tørre (gi noe av dine klær, om den som har gått igjennom ikke har). Husk også å dekket hodet med en tørr lue.
I tilfelle den forulykkede må ligge på isen/snøen, er det også viktig å isolere under pasienten (ikke legg over om dere ikke har noe under, for da vil det fungere som en fryser!). Det beste er å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme. Kom dere inn i varme, om mulig.
Snu deg rundt. Kom deg opp fra retningen du kom fra (varsom.no).
Kilde
Hovedkilden til denne artikkelen og undervisningen vi bruker i leirskolen om ferdsel på is, er hentet fra nettsiden varsom.no, som drives av NVE.
Nettsiden bruker den nyeste og beste ekspertisen vi har. På nettsiden kan du også lese om bl.a. trygg ferdsel i vinterfjellet.
Her kommer noen tips til hva man kan gjøre både ute og inne i vinter.
Ballongsprekkern er en lek med fart og spenning!
1. Ballongsprekkern
Utstyr: Ballonger, tråd og evt ski
Gjennomføring: Alle fester en ballong til ankelen/leggen. Alle mot alle. Det er om å gjøre å sprekke de andres ballonger, samtidig som alle må passe på sin egen ballong. Den siste som står igjen med hel ballong har vunnet. Husk å ha med nok ballonger!
Morsom lek hvor du får utfordret styrken og balansen.
2. Hest og kjerre
Utstyr: Ski og staver (evt kjegler, pinner, steiner)
Gjennomføring: To og to går sammen, en foran og en bak. Bruk staver eller tau. Lag to ulike rundløyper som hesten og kjerren skal gjennom. Kan også brukes i ulike stafetter.
Hvor mange treff får du? Her får du utfordet dine koordinative egenskaper.
3. Treff blinken!
Utstyr: Med eller uten ski, papp, tusj, se under…
Gjennomføring: Aktivitet som er basert på skiskytternes konkuransseform er morsomt og spennende! I stedet for kuler og gevær er det bare å bruke fantasien. Som blink kan du bruke bøtter, grytelokk, flasker, tomme melkekartonger, ballonger etc. Kasterdskaper kan være snøballer, baller, erteposer, skistaver, kvister, kongler.
Utrolig morsom lek hvor du får utfordet reaksjon, hurtighet og balansen.
4. Snipp og snapp
Utstyr: Evt ski, noe til å merke av område med, feks spray, steiner, kjegler.
Gjennomføring: Gå sammen to og to. Sitt rygg mot rygg midt i . Bena skal strekkes ut og armene hviler på fanget. Den ene siden blir Snipp. Den andre siden blir Snapp. En må være lederen som skal rope. Så roper lederen f.eks Snipp , og da skal alle som tilhører Snipp siden reise seg og løpe til det avmerkede området, mens Snapp skal prøve å fange Snipp før de når merkingen. Roper lederen Snapp skal alle som tilhører Snapp siden reise seg og løpe til enden av sitt avmerkede område mens Snipp skal prøve å fange Snapp.
5. Rødt Lys
Morsom lek for både store og små. Her får du testet reaksjonsevnen og balansen i stor grad.
Utstyr: Ingen (evt ski)
Gjennomføring: Alle stiller opp på linje på enden av gymsalen/feltet. På motsatt side stiller en person som er ”rødt lys”. Det ”røde lyset” snur ryggen til forsamlingen, og de beveger seg fremover mot vedkommende. Når personen som er ”rødt lys” ønsker det, teller han høyt 1-2-3, sier ”Rødt lys” og snur seg. Da må ingen være i bevegelse. De som er i bevegelse må returnere til startlinja. Den som kommer først frem til personen som er ”rødt lys”, overtar denne rollen i neste runde.
Etter at man har vært ute er det alltid godt å komme inn i varmen. Her er noen tips til aktiviteter inne:
Brettspill, yatzy eller andre klassikere.
Quiz (finnes mye på nette for både små og store).
Blåsekamp: Rydd et bord og lag en kant/banner på langsiden. Legg noe lett som kan brukes som ball midt på bordet (bordtennisball e.l. Har dere ikke ball, kan dere finne noe ekstra lett som f.eks. vatt). To kan spille mot hverandre om gangen (men flere kan være i hvert lag og dele på). De to spillerne legger hodet/haka ned på kanten av bordenden. Så er det om å gjøre å blåse ballen ut av kanten til motstanderen. Det er kun lov å blåse – også når du skal redde/stoppe ballen fra motstander. Detter ballen ut av bordenden eller blir det gjort andre forsøk for å stoppe ballen enn å blåse, får motstanderen mål. Spill på tid eller antall mål.
Hvem klarer å lage det høyeste korthuset, legohuset (med maks antall klosser). Ta bilde og send utfordringen videre til en annen familie.
Finn frem papir/papp og tape og lag et hus eller en borg av papir. Tips: Vil dere gjøre mer ut av det, kan dere fargelegge vegger og tak før dere taper sammen. Ta et bilde når dere er i gang og send utfordringen videre.
Hovedkilden og tegninger til denne artikkelen er hentet fra aktivitetskassen.no. Her er det mang gode ideer å hente.
På leirskolen samarbeider vi med JVB – https://jvb.no/ og bruker dem til intern transport (til Nordseter, Sjusjøen, skisenteret og til Lillehammer).
De fleste skolene velger å komme med buss til leirskolen. Ønsker dere også å gjøre det, anbefaler vi JVB. Ta kontakt med den hyggelige betjeningen på tlf. 99213608 eller på e-post: rf@jvb.no
Av og til kommer skoler også med tog til Lillehammer og så buss videre fra stasjonen. De leier da buss/drosje videre eller så bruker dem lokalbussen, som kjører gjennom Mesnali på vei opp til Sjusjøen. Se innlandstrafikk.no.
Mandag denne uken møtte 70 elever og lærere fra en skole i Tønsberg opp for en leirskoluke på Camp Sjusjøen. De var nok spente hva som ventet dem…. Vi var klare, alt vårt personell ønsker å gi alle som kommer hit gode opplevelser. Camp Sjusjøen ønsker å skape gode minner med opplevelser med mening!
Hvordan skapes disse opplevelsene? Vi som jobber her legger til rette, vi bidrar til opplevelsen, men selve opplevelsen skaper elevene selv gjennom mestring. Gjennom en uke på vinterleirskole lærer elevene mye. Sosialt samspill seg imellom. Lære skiteknikk, både alpint og langrenn, utfordre seg selv med å kjøre hundespann, kos med hunder. Undervisning, lek og moro går hånd i hånd. En leirskoleuke er et friskt pust hvor læringsarenaen som normalt er klasserom blir byttet ut med naturen.
Ingunn klar for en ny økt.
TIlbake til mestringen. En av dagene denne uken var elevene i alpinanlegget. Vi lar Ingunn, instruktør i leirskolen fortelle:
«Jeg var på jobb på leirskolen i går.
Der var det en gutt som skulle kjøre slalom for aller første gang. Han hadde vel ikke sett snø før han ankom leirskolen på mandag. En positiv herlig gutt. Han falt og reiste seg, slet med t kroken i heisen men kom seg til slutt opp..
Så står jeg i bunn av bakken og ser at han plutselig kommer i full fart rett mot hoppet. han kommer bakpå og lander på baken med ski og staver i alle retninger så snøføyken står.. Men i det han lander så slår han ene hånden i været og roper lykkelig så det jomer i bakken; JEG KLARTE Å HOPPE!!!!
En sånn innstilling digger jeg.. Fokus på det man klarte.. For det er mestringen som skaper godfølelsen
Ha en super dag alle sammen og riktig god helg «
Nå tar vi helg og ser frem til nye gode opplevelser
Takk til Ingunn som «fanget» dette mestringsøyeblikket. Vi er her for å skape godfølelsen til de som her hos oss. Den kommer gjennom mestring og gode opplevelser med mening!
Det er vår. Naturen våkner til live igjen og trekkfuglene kommer tilbake. Når du er ute på denne tiden, kan du samtidig gjøre en viktig jobb med å registrere vårtegnene du ser. Gjør noe ekstra spennende ut av turen denne våren sammen med familien, venner eller alene. Bli med på fenologisk undersøkelsesdugnad.
Se etter vårtegn når dere er ute på tur.
Samle vårdata Universitetet i Bergen har en interessant nettside. En database med vårtegn, som mange naturinteresserte er inne på, for å registrere det de observerer når de er ute på tur.
En slik database er viktig. Over tid (da snakker vi om år og tiår), kan vi få et tydeligere bilde av når f.eks. trekkfugler kommer og når innsekter våkner til livet igjen sammen med blomster og trær etter vinteren.
Det skjer forandringer i naturen, som skyldes klimaforandringer. Det skjer naturlige forandringer et og annet år, men hvis disse endringen kommer oftere og oftere, så er det viktig å ha data for å se og registrere det. Det er også viktig å få en bre registrering av vårtegnene, både av arter, men også bredt og sprett fra hele landet vårt. Og denne innsamlingen av data kan vi være med på å registrere når vi er ute på tur om våren.
Fugler
Hvis du skal registre fugler, så må du begynne tidlig. Allerede i februar kommer de første trekkfuglene tilbake. Det er de som har kortest vei. Hvis du vil ha hint om når de forskjellige fuglene kommer, så kan du lese mer om trekkfugler her.
Planter og trær Du legger plutselig merke til at en hvitveis, en løvetann eller en hestehov har dukket opp. Disse kjenner du sikkert. Men så dukker det flere og flere opp og de blir mer utfordrende med navnene. Da har de en side med flere av de mest vanlige plantene, som kan hjelpe oss med å identifisere dem.
Trærne kan vi kanskje heller ikke alle navnene på og hva som er hva. De hjelper oss også med å identifisere de vanlige trærne.
Innsekter
Og så var det insekter, da. De ser vi ikke så ofte … eller vi ser ikke så ofte etter dem. For de er der. Mange steder. Alle steder, hvis vi lærer oss å se etter. Men hva de alle heter, vet vi kanskje ikke. Da har de også en side med kjente innsekter, som vi kan starte med.
Ut Så da er det ikke bare fint og viktig å komme seg ut på tur. Nå har dere enda en god grunn og motivasjon til nye turer og du kan bidra med å gjøre en viktig undersøkelse samtidig.
Hjemme igjen er det bare å registrere seg og fylle inn det dere har registrert og telt.
VINTERLEIRSKOLE: Vinterleirskole kan være en utfordring for en del elever, men for de aller fleste er det årets virkelig store happening, sier Sissel Heidel.
Mestring er viktig Fra Oslo kommer det hvert år skoler til Sjusjøen og Mesnali for å være med på vinterleirskole i regi Camp Sjusjøen. Utfordringen går ofte på det å mestre.
«I Osloskolene har de mange med minioritetsbakgrunn som har liten eller ingen erfaring med å gå på ski. De har heller ikke vært borti så mye snø før. Noen vet ikke forskjell på slalåmski og langrennsski», kan Sissel Heidel, lærer i Osloskolene, fortelle.
«Mye av forberedelsene går på å vise det forskjellige utstyret. Mange av elevene som kommer fra andre land, vet heller ikke hva typisk norsk utstyr er, slik som ullundertøy, gamasjer, anorakk og lignende. Vi bruker en del tid på å lære dem dette. I tillegg prøver vi å lære bort smøring av ski, og forskjell på de forskjellige ski typene», forteller Sissel videre.
Det blir lagt til rette for å låne utstyr så alle får muligheter til å delta på turene til Camp Sjusjøen.
«Økonomi spiller en viktig rolle og derfor gjør vi alt vi kan for å skaffe utstyr til veie, og på den måten blir vinterleirskole overkommelig for de aller fleste», fortsetter hun.
Stor suksess
Mange går på ski for først gang da de er med på vinterleirskole på Camp Sjusjøen Leirskole. Det blir mye knall og fall, men læringskurven er bratt, og de aller fleste mestrer etter hvert det grunnleggende ved å gå på ski.
«Vi synes at alle barn bør få oppleve vinterskiskole, og hos oss har dette blitt en stor suksess. Mange av barna vil ikke hjem, og de aller fleste av nybegynnerne på ski, ønsker seg ski til bursdag og jul», avslutter Sissel Heidel.
Hun kan varmt anbefale vinterleirskole hos Camp Sjusjøen Leirskole på Mesnali.
Det er en av holdningene vi jobber for at elevene, som kommer her på leirskole, skal ha med seg hjem igjen etter en uke på leirskole.
Leirskolesesongen er delt opp i to, med eget konsept for vinter og vår/høst. Både stedet og omgivelsene gjør at det er godt tilrettelagt for årstidene.
Men felles for begge sesongene er at stimulering av interesse og kunnskap om naturen, og at alle som er med skal oppleve følelsen av mestring.
– Sjusjøen er spesielt fordi der finnes noe for alle. Vi tilpasser opplegget slik at alle skal kunne reise hjem igjen med en god opplevelse. Sjusjøen har flotte tilrettelagte stier og løyper for alle, muligheten for topptur i dobbelt forstand er absolutt til stede, sier Rúni úr Árantsstovu, pedagogisk leder ved leirskolen.
Han ramser opp en rekke punkter som er viktige for at elevene skal få et innblikk i naturforståelse og menneskets bruk av naturen.
Vi vil at elevene skal bli glad i naturen. Det gjør vi ved å:
• være ute i naturen sommer eller vinter • utforske nye måter å være ute i naturen på • få kunnskap om naturen • lære om samspillet i naturen • lære om menneskets samspill med naturen fra istiden til våre dager • få dem til å forstå at vi er avhengige av artene i naturen og derfor må ta vare på dem • la dem forstå at vi mennesker er en del av naturen • la dem forstå at vi mennesker er avhengige av naturen
– Vi bruker fjellet, vannet og Maihaugen nede i Lillehammer i vårt konsept. Alt for at barn skal bli glade i og kunne bruke naturen mer og for å sette vår historie på tidslinjen, sier Rúni úr Árantsstovu.
