fbpx

2. februar 2023

5-dagers opphold:

Litt info om hundekjøringen her på CAMP SJUSJØEN Leirskole.

De siste årene har vi brukt Sør Mesna vannet rett nedenfor leirskolen til hundekjøring. Her  kommer våre samarbeidspartnere med hundene sine og vi skal bare gå den korte veien ned til vannet.

Noen elever er skeptiske og til og med redde for hunder. Til det kan dere være tydelige til elevene på, at ingen blir tvunget til å prøve. Det går fint om de bare ønsker å se og ellers holde seg på trygg av stand.

Dere kan likevel fortelle skeptiske elever, at på leirskole ser vi at langt de fleste blir  beroliget når de først blir kjente med hundene og hundepasserne.

Ikke behøver de og dere å være uroa med tanke på å styre heller. Løypen er oppkjørt og hundene vet hvor de skal løpe. Elevene skal bare stå bak på sleden eller sitte på.

Det er en leven og bjeffing av yre hunder som bare vil komme seg av gårde, men så snart de får løpe … så blir de stille . Heeelt stille.  Det eneste du hører er lyden av meiene/sleden som stryker over snøen og kanskje hundenes pusting og vinden mot ansiktet ditt.

Og da er også naturopplevelsen komplett. Man glemmer tid og sted, men ikke opplevelsen. Garantert ikke!

 



24. november 2022
Det kan synes uvant og fremmed for foresatte med flerkulturell bakgrunn at grunnskolen også innebærer ekskursjoner og overnattingsturer. Utdanningsdirektoratet har derfor laget filmen «På tur» og NAFO har utarbeidet brosjyrer, som er oversatt til flere språk.

Materiellet er laget for å informere foreldre som er usikre på hvorfor elever skal dra på turer og hva de skal gjøre på turene.  Hva leirskole er og hvordan den blir organisert med overnattinger, kan noen også lure på. Filmen gir en kort info om dette på flere språk.

Er det foreldre som lurer på noe, kan de finne et språk de skjønner og få infoen de trenger som film og som PDF.

Skoler kan bruke det som introduksjon og info på foreldremøter og velge filmer og brosjyrer som passer til foreldregruppen.

Infofilmer og brosjyrer om turer på ulike språk.

Denne infoen ligger også på siden med info til Foresatte/elever.

 

 

 



25. oktober 2022

Jeg fryyyser!
I vinterleirskolen ser vi aktive og glade elever gjøre seg klare for dagens skitur eller vinteraktivitet.

Ut på dagen har humøret forandret seg for noen av dem. Felles for disse er ofte at de fryser og alle vet at når man fryser er dagen og opplevelsen ødelagt. Alt man tenker på, er at man fryser og at man vil hjem.

For at alle elever skal kunne få fine, gode og opplevelsesrike dager på leirskolen – og fryse minst mulig – må elevene lære om hvordan man holder seg varm. Dette må gjøres før dere kommer på vinterleirskole.

Vi vil derfor oppfordre dere til å undervise elevene i hvordan man kan forebygge å fryse når man er ute i snøen og kaldt vær. Uansett om man skal på leirskole eller ikke, er det greit å vite noe om det.

Det er laget en egen side til foreldrene om samme tema (ligger på siden med info til Foresatte/elever). Likevel kan det være lurt å ta det opp tema om dere skal ha foreldremøte i forkant av leirskoleoppholdet, siden det er de som stort sett hjelper med å både pakke og bestemme hva elevene skal ha med av klær. Med det sikrer vi oss at så mange som mulig får med seg viktigheten av bekledning og har gjort det vi kan for at elevene kan få et fint vinterleirskoleopphold.


 

Forslag til videoer:

Bakgrunns info til undervisning om vinterbekledning:

Kaldt? Det er bare å kle seg nok!
Ofte tenker vi at bare vi kler oss nok, så vil vi ikke fryse. Det er også riktig – om vi kler oss riktig. Men mye klær kan faktisk virke mot sin hensikt. Kler vi oss med tette, stramtsittende klær, blir det mindre luft i stoffet. Tettsittende klær hindrer også bevegeligheten og bruker vi i tillegg klær som tar til seg fuktighet, blir det enda verre. Klærne blir tunge, vil veie enda mer og vi blir kalde!

Det er derfor viktig å kle seg riktig og da må vi også vite med hva og hvordan.

Riktige klær
Lær deg denne setningen: Tørr luft isolerer, mens fuktig luft leder varme.

Det er noe så enkelt som luft som holder oss varme og den luften må ikke bli våt. Vi må derfor kle oss slik at vi får lag av klær med mye luft og passe på at luften ikke blir fuktig.

Påkledingen bør bygges opp lag for lag. Heller flere tynne, enn to tykke lag for å unngå å bli for varm. Med flere tynne lag, kan man regulere varmen ved å ta av seg lag med klær eller ta på alt etter aktivitet og temperatur.

Unngå derfor tettsittende klær med små eller ingen luftlommer i seg og unngå klær med stoff som lett tar til seg fuktighet og vann. Slike klær stopper transporten av fukt, fuktigheten blir kjølt ned og du vil fryse.

Klesstoff
Klær med bomull er tynne, har lite luft og suger til seg fukt og vann. Bomull isolerer dårlig og man fryser med en gang det blir vått. Stoffet egner seg til tørt og varmt vær, men ikke i vått og kaldt.

Klær av polyester er egnet i kaldt vær. De har mer luft i seg (isolerer), transporterer fukt (fra kroppen) og tørker raskt.

Og så er det ull. Ull er spesiell på to måter: Den inneholder mye luft (isolerer), men den kan også ta opp mye fukt. Fukt skal i utgangspunktet kjøle ned, men ullen har den spesielle egenskapen at den varmer opp fuktigheten og dermed fryser vi ikke, som når vi har bomull som blir vått.

Hvordan kle seg
Ull innerst er det beste for de aller fleste. Mellomlag bør være laget av ull eller syntetiske materialer med mye luft i stoffet. Fleece er et godt alternativ.

Ytterst
Det ytterste laget bør bidra til å holde vinden ute (husk at det også «blåser» når vi suser nedover på ski eller sitter på et akebrett!), samtidig som det slipper fuktighet ut. Vi tenker ofte vanntett og skalljakke, men hvis det ikke er våt snø (og det er det ikke når det er minusgrader), er det ikke så viktig. Det kan likevel være lurt å ha vannavvisende klær og passe på å impregnere dem når det trengs (f.eks. før man drar på leirskole 😉 ).

Skallbekledning, som er vann og vindtette, er bra, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er det beste for barn. Skallklær stopper vind og fuktig vær, men de isolerer ikke og gir derfor ikke varme i seg selv.

Hva er så å anbefale?
Når vi er ute og på turer i vinterleirskolen er vi sammen i grupper. Vi går da i rolig tempo med pauser som venting, undervisning, matpauser m.m. Når vi tar pauser og kropper ikke er i aktivitet, kjøles den ned – og da er det vi trenger klær som isolerer.

På leirskolen ser vi at barn, som har forete bukser og jakker, klarer seg best i kaldt vær. Flere av oss i leirskolen foretrekker også klær som er foret og da spesielt jakke og bukser.

Ikke glem hode, hender og føtter
Mange vet ikke at varme også forsvinner gjennom hode, hender og føtter. Vi tenker at å fryse litt på beina eller henda er ikke er så farlig. Det vi ikke tenker på er, at når blodet blir kjølt ned i disse kroppsdelene, så går det tilbake til kroppen nedkjølt og vil da medfører at vi begynner å fryse og etter hvert mer og mer.

Det er derfor viktig å ha en god varm lue og varme gode hansker/votter (votter holder bedre på varmen enn hansker).

Føttene har mer varmetap enn de fleste tenker på. Og det er ikke nok bare å tenke tykke sokker.

Vi må igjen huske på at det er luft som isolerer og luft som holder oss varme. Det hjelper derfor ikke med flere lag sokker eller en tykk sokk, hvis luften blir trykket sammen inne i skoen. Vi må derfor passe på at skoene ikke er for trange og små, så det er plass til sokker og luft (men likevel passe på at skoene ikke er for store, med tanke på gnagsår). Husk også å impregnere skoene når det trengs, så fuktighet ikke trenger inn, som dermed kjøler ned og vi både blir kalde på beina og så om kroppen.

På beina anbefaler vi (igjen) ull. Ullsokker isolere og varmer bedre enn kunstig stoff. Blandet stoff er også bra. Sokkene bør være tykke og inneholde mye luft.

Selv om skiskoene er tette, så kan føttene bli våte. Enten av svette eller fordi snøen kommer ned i dem gjennom sprekker. For å unngå snø i sko og støvler, er det lurt med gamasjer.

«Dállastit »
Til slutt må vi ikke glemme isolasjonen mellom foten og snøen. Her kan mye av varmen bli kjølt ned.

For å unngå denne nedkjølingen, er det viktig med en god tykk såle inne i skoen. Mange vintersko og skisko til turskigåing har (for) tynn såle. Det kan derfor være lurt å legge inn en ekstra såle.

Samene vet alt om hvor viktig denne isolasjonen under føttene er. Noen av dem bruker sennegras som såler og passer på at, ja, nettopp: at gresset er luftig og ikke blir fuktig. Dállastit kaller man det.

I vanlige sko er også ull å anbefale til såler, men det går også fint med andre materialer – bare det er tykt og luftig nok.

Oppsummering

  • Luft varmer, fuktighet kjøler
  • Ull, polyester og fleece – unngå bomull
  • Flere lag under yttertøyet
  • Foret bukse og jakke
  • God lue og gode votter
  • Gode sokker, god plass i sko/støvler og tykke såler

Tips: Tenke igjennom det du har på deg neste gang du evt. fryser og sammenlign det du har på deg med det du har lest her.


60968284_2112243805541280_2498736454402834432_n.jpg

6. mai 2022
Utdrag fra artikkel som Anders Moen Kaste har skrevet for forskning.no
Elever som får naturen som klasserom blir mer konsentrert, motivert og husker bedre, viser svensk forskning. Norsk professor mener uteskole får barn til å se sammenhenger på en bedre måte. 

Naturen er et utmerket klasserom
Om man flytter ut en del av undervisningen øker det elevenes skoleprestasjoner, men naturkontakten er også bra for grunnskoleelevenes helse og velvære, likefullt for deres sosiale og personlige utvikling.

– I tillegg styrkes både selvfølelse, impulskontroll, kreativitet og samarbeidsevner, uttaler Petter Åkerblom fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Åkerblom er redaktør for kunnskapsoversikten «Klasserom med himmelen som tak».

Må planlegge for læring
Janne Madsen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mener også at man med fordel man kan ha langt mer uteundervisning i grunnskolen; men det krever litt mer enn å bare ta med elevflokken ut. Det avhenger at man planlegger for læring. Man tar altså en hel flokk ut av et klasserom med et klart oppsett og en definert struktur ut i naturen.

– Poenget er å ta i bruk noen av de elementene som man finner ute.  Når man tar i bruk noen av de elementene som finnes ute og ser på hvordan vi kan knytte dem opp mot de læringsmålene man har satt for elevene vil det veldig ofte bli tverrfaglig, fordi verden ute er ikke organisert i fag. Det er en utdanningssak å organisere i fag. Når man får se ting ute vil det veldig ofte kunne ses på en måte der man opplever en større helhet og en større mening, sier Madsen.

Læring er en form for sosial aktivitet
– Barn er ikke skapt for å sitte inne i et klasserom. Jeg tror ikke voksne er skapt for det heller, for å være helt ærlig. Men jeg tror vi er skapt til å tenke teori. Det å lære av hverandre, det som har skjedd før og å bruke teorien til å forstå verden rundt oss – det tror jeg vi er skapt til, sier professoren.

Ved uteskole blir også den sosiale arenaen en helt annen.

– Optimalt sett henger læring sammen med noe sosialt. Jeg tror ikke vi lærer best ved å sitte én og én på hver vår stol.

Vi lærer altså best ved å delta i samtaler og i diskusjon, ifølge Madsen, som tror både enighet og uenighet og utveksling av ulike måter å forstå ting på er verdifulle verktøy i læringen.

– Det språklige og praktiske påvirker læringen mens den skjer. Det er ikke sånn at man er sosial til ett tidspunkt og lærer til et annet; læring er en form for sosial aktivitet. Det legger vi ikke til rette for når vi setter ungene på én og én stol og ber dem være stille.

Å skape en meningsfull sammenheng
Svenske helsemyndigheter mener altså at idrettsundervisning med fordel kan foregå ute. Men hva med andre fag – er det bare fysisk aktivitet som kan tas ut av skolebygget?

– Jeg tror alle fag kan tas med ut, sier Madsen.

– Alle fag hører hjemme i en meningsfull sammenheng. Det er et spørsmål om å se sammenhengene utenfor klasserommet.

Madsen mener det trengs mye ny tenkning på feltet, men at den tradisjonelle forståelsen av hva en skole er og skal være kan være en utfordring. Hun mener barn ser sammenhenger bedre om man tar deler av undervisningen utenfor klasserommet.

Endring motiverer
Madsen forteller at hun har erfart en viss skepsis til «uteskole»-begrepet fra lærere i de store byene. Hun mener at det handler om å se muligheter framfor hindringer.

– Jeg har veldig stor tro på at læring skal skje på mange arenaer. Men man skal også være klar over at ved å endre noe (…) vil endringen og variasjonen i seg selv oppleves som motiverende.

Referanser:
Artikkel fra Sveriges landbruksuniversitet, publisert hos forskning.se. (2020).Elever presterar bättre när undervisningen flyttar ut.
Faskunger, Johan., Szczepanski, Anders., Åkerblom, Petter. (2018). Klassrum med himlen som tak.



28. april 2022

 

Vi er forskjellige og noen av oss trenger mer tilpasninger enn andre. På CAMP SJUSJØEN Leirskole vil vi at alle skal få muligheten til å være med.

Har dere elever som trenger tilpasninger eller er funksjonsnedsatte, er det viktig at dere tar kontakt med oss i god tid før oppholdet. Sammen finner vi ut hva som er den beste løsningen for eleven, med de forutsetninger vedkommende har.

Vi ser først på hva vi kan få til i standardprogrammet, før vi ser på evt. alternative løsninger. Et program som er tilrettelagt på forhånd, gjør det forutsigbart og lettere for dere, assistenter og eleven som kommer.

Med tanke på forutsigbarhet og tilrettelegging, er det greit for dere å vite litt om hva som skjer på leirskolen. De fleste ønsker at alle, uansett forutsetninger, er med på mest mulig av standardprogrammet, men med tilpasninger for dem som trenger det.

Fysiske funksjonsnedsettelser
Er eleven avhengig av rullestol, har vi bygget Lunkefjell som er tilpasset slike. Bygget har brede dører, gang og stor felles stue. Soverom og bad er store  med løsninger vedkommende trenger.

Av og til har vi også elever med nedsatt  syn og/eller er funksjonsnedsatte på andre måter. For disse er det greit å vite at de store overnattingsbyggene og hovedbygget, hvor vi bl.a. har samlinger og spiser, ligger på samme plan/bakkenivå og at det ikke er trapper mellom disse.

Tre av hyttene ligger rett nedenfor hovedbygget og de store overnattingsbyggene. Bor man der, må man forflytte seg opp/ned en ca 50 m slak bakke. Se oversiktsbilde her og litt mer her.

De fleste hus og hytter har en platting utenfor inngangen og 2-3 trinn for å komme seg ned på bakkeplan (bortsett fra Lunkefjell, som er tilrettelagt for rullestolbrukere).

Terrenget rundt selve leirskolen
Som dere ser på bildene, er det forholdsvis lett terreng ved og rundt leirskolen. Men vi bruker skogen og terrenget til aktivitetene vi har. Det gjør at elever i rullestol ikke kommer til alle steder. Likevel kan de delta/være delaktige i flere av aktivitetene. Hvor og hvor mye disse kommer seg rundt, ser dere ikke før dere kommer.

Sommerleirskole
I sommerleirskolen har vi aktivitetene: Kano, orientering, SOFA og klatring. Disse aktivitetene foregår i leirskolens nærmiljø.

Kano
Det er 450 m ned til vannet. Veien ned er «traktorvei» (jord, steinete og gjørmete). Rullestolbrukere har kommet seg både ned og opp igjen (spesielt de med elektriske «terrengrullestol»).

Funksjonsnedsatte uten rullestol kan trenge mer tid å komme seg ned til vannet og opp igjen. Her er det mulig å kjøre med bil en annen vei ned.

Elever som ikke kan gå eller kjøre rullestol, har vi av og til kjørt ned og «lagt» i kanoen, godt polstret med underlag og tepper og med god støtte fra assistenten. Assistentene har så bestemt hvor lang og hvor lenge de skal være i kanoen.

SOFA
Er en samhandlingsløype. Elevene får oppgaver de skal løse i samarbeid med de andre de er satt i gruppe sammen med.

Elever i rullestol har, om i begrenset grad, mulighet for å delta på disse aktivitetene. Assistentene har da  sammen med lærerne gitt elevene mulighet å velge det de kan/vil være med på. De kan fint delta med å bidra til løsninger og organisering.

Orientering
Her kan elever i rullestol være med, da flere av postene ligger langs grusvei. Det er ikke et poeng i seg selv å finne så mange poster som mulig, men heller det å øve seg i bruken av kart/kompass. Elevene velger selv bruken av tid.

Klatring
Klatring er ikke egnet for bevegelseshemmede. De kommer seg ikke nærme nok feltet (er bl.a. en bratt bakke på 300 m før man kommer opp feltet) og de har heller ikke mulighet til å klatre.

Det er helt i orden for oss på leirskolen, at elever som trenger tilpassing eller har andre behov, får velge de aktivitetene de føler for og de kan gjerne gjøre de samme aktivitetene om igjen, hvis de finner noe de liker godt. F.eks. kan de gjerne padle flere ganger i løpet av dagene de er her.

Fjelltur
Vi blir busset opp og ned fra fjellet. Turen går fra Nordseter til Sjusjøen (fra A til B) og er ca 7 km lang. Selv om vi går på stier i lett familievennlig turterreng, er det ikke mulig å komme seg over med vanlig rullestol. Er det en lett elev (som to stk. kan løfte og dra opp bakker), går det an å bruke hjelpemiddel med store hjul som er tenkt til aktiviteten.

Mot slutten av turen (når det er ca 1 km igjen), kommer vi til en bålplass, hvor elevene fyrer opp flere bål og steker pinnebrød. Plassen ligger 200 m fra bilvei. Her er det mulig å komme seg inn til bålplassen med rullestol (traktorvei). Har ikke eleven tilgang på bil, kan leirskolen sørge for at vedkommende blir kjørt (men da med vanlig bil, som ikke er spesialtilpasset).

Vi ser at elever med funksjonsnedsettelse som oftest velger den siste løsningen. Da får de være sammen med gruppen sin rundt bålet (og vi passer på at gruppen får bålplass, som eleven kommer til med rullestol).

Av og til velger elever i rullestol å gå en tur langs Sjusjøvannet, som et alternativ til selve fjellturen. Her er det god grusvei rundt vannet. Etter turen møter de så de andre ved bålplassen.

Det er ca. 3 km mellom Sjusjøvannet og bålplassen. Har man bil, er ikke det noe problem.

Maihaugen
Dagen starter med at vi busses til Kanthaugen ovenfor Lillehammer og går ned langs hoppbakkene ned til Maihaugen.

Funksjonsnedsatte elever møter de andre nede på Maihaugen. Maihaugen er tilrettelagt for funksjonsnedsatte – bortsett fra selve museumsbyggene ute, som er gamle originale gårder m.m. Her må elever med rullestol evt. løftes inn (kort vei).

Etter Maihaugen pleier vi å gå ned til Lillehammer sentrum (1 km), hvor elevene for litt egentid i gågata. Her går det fint å bruke rullestol. Fra Lillehammer busses vi opp igjen til leirskolen.

Vinterleirskole
I vinterleirskolen er vi mye ute på ski. Det går fint å ha funksjonsnedsatte elever er med på turene. De sitter da i en voksenpulk. Har eleven ikke egen pulk, har leirskolen en vi har brukt med god erfaring.

Skoler som er her 5 dager, har også kjøring med hundespann på programmet. Det er en fin aktivitet og en god opplevelse for elever, som ellers ikke har slike muligheter. Funksjonsnedsatte sitter da på sleden, mens en annen styrer (lærer/assistent).

Måltider
I hovedbygget, Vangen, har vi samlinger og måltider. Matsalen ligger på bakkeplan og har breie dører inn til matsalen. Her er også do til rullestolbrukere.

Undervisning/samlinger
Det blir litt undervisning og felles samlinger for elevene inne. Dette foregår i andre etasje i hovedbygget, Vangen. Her er en ulempe med at det er trapp opp, men ingen heis. Trappene er brede og det har ikke vært noe problem å bære rullestoler opp (ikke elektriske!).

Fra etasjen er det også en nødutgang med trapp, men der er både dører og trapp brede nok til å komme gjennom og til å bære en rullestol og bruker ned.

Ekstra tilbud
Vi samarbeider med et lokalt ridesenter. Funksjonsnedsatte har av og til valgt det som en aktivitet

Våre gode naboer på Montebellosenteret, har et lite badebasseng til sine brukere. Vi har av og til fått bruke det, når det har passet for dem.

Bilder
Bilder av de sentrale byggene og uteområdet på leirskolen fra oven:

Uteområdet sett fra oven (klikk for å bla og se flere bilder):

Oversikt tunet Camp Sjusjøen

—-

Inne på bygget Lunkefjell (klikk for å bla og se flere bilder):

DSC_0672
DSC_0673
DSC_0675
DSC_0676

—-

Tunet (klikk og bla for å se flere bilder):

DSC_0677
DSC_0679
DSC_0670

—-

Vangen med matsal, peisestue og undervisningslokale (klikk og bla for å se flere bilder):

Møtesal med stoler
DSC_0686
DSC_0683

—-

PS: Denne infosiden ligger ikke på siden med info til elever/foreldre. Link gjerne til dem som bør vite om muligheter for tilrettelegging og dem som lurer på hvordan det ser ut for dem som har  funksjonsnedsettelse.



27. april 2022

 

Gjennom en av våre samarbeidspartnere, kan vi tilby hesteridning. Her kan alle fra nybegynner til viderekomne få spennende opplevelser på hesterygg.

Ridning er ikke en del av den vanlige ukeplanen til leirskolen, men et ekstra tilbud og det er opp tilskolene som kommer om dere ønsker å gi elever dette tilbudet. Tilbudet ligger ikke på siden med info til elever/foreldre. Har dere elever som dette vil passe for og som dere ønsker skal få tilbudet eller om dere ønsker å gi alle elevene tilbudet, så må dere formidle dette til dem.

De elevene som får dette tilbudet, går da glipp av en av de fire aktivitetene: kano, klatring, orientering eller SOFA.

Selve ridningen foregår på et lokalt hestesenter og elevene blir hovedsakelig transporter til og fra (evt. kommer de til leirskolen med hestene).

Påmeldingen er bindende og samarbeidspartneren må ha bestillingen fra oss i god tid! Send påmelding på e-post til leirskolen.

Hesteridning er et ekstra tilbud med pristillegg (se priser).

Av praktiske grunner betales hesteridningen til leirskolen (kontant, kort eller vipps).


Corona-info-1-e1610455586404-1280x706.jpg

5. april 2022

Under pandemien har leirskolen fulgt myndighetenes anbefalinger og pålegg for skoler.

Vi har nå valgt å gå tilbake til normal drift og følger nå de anbefalte generelle smitteverntiltakene fra FHI. Det betyr at:

  • Elever og ansatte med nyoppståtte luftveissymptomer og/eller sykdomsfølelse bør ikke dra på leirskole. Dette gjelder også vaksinerte. Følg gjeldende anbefaling for testing.
  • God hånd- og hostehygiene
  • Håndvask/desinfeksjon utføres før måltider.

Skulle det bli mistanke om smitte, har leirskolen hurtigtester tilgjengelige. Er testen positiv, anbefaler leirskolen at eleven/e hentes.

Av og til har elever avbrutt leirskoleoppholdet av div. grunner og har blitt hentet. Skolene har da vanligvis kontaktet foresatte, som så har hentet eller har fått noen til å hente. Det anbefales skolene å informerer foresatte om at det kan skje.

Kommer myndighetene med utvidede anbefalinger og pålegg for skoler (herunder leirskoler), er leirskolen forberedt og kan raskt sette inn tiltak igjen.


Leirskolen-utenfor-Gamma-1280x692.jpg

4. april 2022
Aktiviteter og undervisning på CAMP SJUSJØEN Leirskole er bl.a. valgt for å bidra til elevenes sosiale utvikling og kulturelle forståelse. Overordnet del i den nye læreplanen legger vekt på «Sosial læring og utvikling». Vårt bidrag er samhandlingsløypen, SOFA!

SOFA (Samarbeid Opplevelse Fellesskap og Action!)
Sammen med en instruktør fra leirskolen drar elevene gruppevis ut i skogen, hvor de får tilrettelagte utfordringer.

Før vi begynner på en utfordring, samles vi til informasjon om oppgaven og sikkerhetsrutiner blir gjennomgått.

Oppgave
Instruktøren forklarer først hva oppgaven går ut på og hva som skal til for at den beregnes som ferdig gjennomført.

En av oppgaven er f.eks. å gå på en vaier, som er festet mellom trestammer 0,5 m over bakken. Samlet skal gruppen komme seg fra den ene enden av vaieren til den andre og det lar seg ikke gjøre uten å samarbeide.

Samarbeid
Før de begynner og underveis, må elevene diskutere oppgaven og komme med forslag til hvordan den kan løses. Alle må bidra og hjelpe til underveis og den siste løsningen er ikke funnet før den siste er i mål.

Refleksjon
Etter hver oppgave samles vi igjen til refleksjon. Hvordan gikk samarbeidet? Hvordan kom dere frem til løsningen? Hvem bidro? Hva gjorde du for gruppen?

Som avslutning på aktiviteten reflekterer vi om samarbeidet i gruppa og betydningen av samarbeid.

Læreplanen
Nye læreplanen legger vekt på at «dialog står sentralt i sosial læring». «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker» er en viktig del når elevene jobber seg igjennom løypen.

Det et elevene er delt i grupper når de jobber seg gjennom løypen og at dialogen er viktig et viktig element, så vil aktiviteten medvirke til å «fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. «

Aktiviteten alene er ikke nok til å lære den «enkelte elev å bidra til fellesskapet på skolen, fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring», men sammen med et leirskoleopphold og alle de andre aktivitetene på leirskolen, er det et bidrag til elevenes utvikling og bevisstgjøring.

Gjestelæreren
Mange av gjestelærerne har uoppfordret gitt tilbakemelding om, at de ser at elever som har hatt utfordringer med det sosiale, har blitt mer inkludert og enda fått en annen status. Flere har tatt og fått  en ny rolle under oppholdet på leirskolen og det kommer frem i samarbeidsløypen.

Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke.
– Sidney Sugarman

Leirskolen, edderkoppenettet
SONY DSC
Leirskolen, samarbeid
Leirskolen, vaieren
Leirskolen, øyene

Leirskole-animasjon-2.jpg

4. april 2022
Det kan synes uvant og fremmed for foreldre at grunnskolen også innebærer ekskursjoner og overnattingsturer. Utdanningsdirektoratet har laget filmen «På tur» og NAFO har utarbeidet en brosjyre. Begge deler er oversatt til flere språk.

Materiellet er laget for å informere foreldre som er usikre på hvorfor elever skal dra på turer og hva de skal gjøre på turene.  Hva leirskole er og hvordan den blir organisert med overnattinger, kan noen også lure på. Filmen gir en kort info om dette på flere språk.

Infofilmer og brosjyrer om turer på ulike språk.

 

 

 

 


Corona-info-1-e1610455586404-1280x706.jpg

4. april 2022

Under pandemien har leirskolen fulgt myndighetenes anbefalinger og pålegg for skoler. De valgte vi også å følge en stund etter at de ble opphevet.

Vi har nå valgt å gå tilbake til normal drift og følger nå de generelle anbefalingene for smittevern fra FHI. Det betyr at:

  • Elever og ansatte med nyoppståtte luftveissymptomer og/eller sykdomsfølelse skal ikke skal dra på leirskole. Dette gjelder også vaksinerte. Følg gjeldende anbefaling for testing.
  • Håndvask/desinfeksjon utføres før måltider.

Pandemien er ikke over. Skulle det bli mistanke om smitte, har leirskolen hurtigtester tilgjengelige. Er testen positiv, vil eleven/e bli isolert.

Elever som tester positivt må hentes. Vanligvis kontaktes foresatte, som så henter eller får noen til å hente.

Leirskolen følger anbefalingene og pålegg fra helsemyndighetene, slik alle skoler skal og kan raskt sette inn tiltak om det igjen blir nødvendig.