15. mars 2019
norsk-leirskoleforening-mottar-pris-web.jpg

– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sa juryleder, Dag Kos bl.a.

Tekst og foto: Øyvind Aukrust, Norsk friluftsliv.

Mange gode kandidater
Juryleder Dag Kås forteller at de hadde mange gode kandidater, men at like vel var det lett å velge en vinner i år.

– For å få hedersprisen skal du ha gjort en ganske stor innsats over mange år. Norsk Leirskoleforening kan sammenliknes med en organisasjon som DNT, som alltid har vært i vinden, men har fått langt mindre oppmerksomhet, sier han.

Liten forening, store mål
Trond Setlo, leder for Norsk Leirskoleforening, mener leirskolene er svært viktige av mange grunner.

– På leirskole møter barn utfordringer som de er usikre på om de mestrer, og får oppleve at det gjør de. For mange er det et første møte med friluftslivet, og barna får bo og leve sammen på tvers av kulturer, sier han.

Setlo har mange ganger fått høre fra lærere hvor viktig et opphold på leirskole kan være for miljøet i en klasse.

– Vi har gjerne de samme skolene og samme lærerne på besøk mange ganger. Da forteller de om hva slags betydning det oppholdet de hadde i fjor har hatt for klassemiljøet, ser Setlo, og legger til:

– Etter å ha vært på leirskole sa sønnen min at «jeg har blitt bedre kjent med meg selv».

Setlo setter stor pris på at arbeidet belønnes med hedersprisen.

– Dette er en stor ære og en fantastisk anerkjennelse, sier han.

Jubelåret
Setlo mener 2018 har vært et helt usedvanlig godt år for norsk leirskoleforening. Utenom å feire 50 år og vinne friluftslivsprisen, ser det ut til at de er i ferd med å få gjennomslag for sitt viktigste politiske krav. Snart kommer regjeringen med en utredning om lovfesting av rett til leirskole.

– Vi har 51 tilknytta foreninger fra nord til sør, og står klare til å ta imot alle, sier han.

Friluftslivets Hederspris blir delt ut hvert år, av Norsk Friluftsliv og festivalen Frilutsliv for alle.

Les mer om juryens begrunnelse for prisen her.

Juryen har bestått av: Dag Kaas (leder), Berit Lein (Miljødirektoratet), Lars Sponheim (fylkesmann i Hordaland), Trond Berg (programskaper i NRK), Jan Bøhler (stortingsrepresentant AP), Ingjerd Schou (stortingsrepresentant H), Arne Nævra (naturfotograf), Kjell Haugen (festivalen Friluftsliv for alle).


9. november 2018
gulv-møtesal.jpg

Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali de 60 årene småbruket på Vangen ble gjort om til leirsted av Det Norske Misjonsselskap. To av gulvene her har hatt beina på mange av disse over seg. De siste årene har det vært synlig.

Matsalen har fått nytt varmt gulv.

Matsalen
Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv.

Det har mange venner av leirstedet gjort og vi kan nå invitere dere og alle våre gjester inn i en ‘ny’ matsal. Sammen med litt annen oppussing i inngangen til hovedbygget, kan de nå gå inn på et nytt fint gulv og sette seg ned for å nyte gode måltider fra kjøkkenet.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

Møtesalen har fått nytt teppe, mens peisestua fortsatt har det gode gamle furugulvet.

Møtesalen
Møtesalen har også fått nytt gulv. Der er det lagt teppe på de slitte furugulvene og leirdeltakere kan nå gå der uten å risikere flis gjennom sokkelesten.

Sammen med ny prosjektor og lerret og ikke minst et nytt kraftig lydanlegg, kan vi nå tilby kor og andre grupper som har behov for et tidsriktig lydanlegg velkommen på nytt inn i møtesalen vår.

Takk for bidrag
Vi kan nå invitere nye bein inn på nye gulv, nytt av-utstyr og lytt lydanlegg. Det gir nye opplevelser med mening. Tusen takk til alle som har bidratt!

Og så skjer det spennende ting på Etiopia …


9. november 2018

Dette året har vært preget av historier til gjester og ansatte som gjennom disse 60 årene har vært innom leirstedet. Og det er nettopp det som sitter igjen i veggene etter 60 år: folkene og betydningen stedet har hatt for dem. Her ble de møtt, her ble de sett og her fikk de høre om og oppleve den kristne troen sammen med andre barn og unge.

Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien/Rúni úr Árantsstovu

60 år med historier
Nå mot slutten av jubileumsåret, vil vi takke alle som har bidratt med historier, bilder og minner. Det kan dere lese mer om i de andre artiklene vi har lagt ut på denne nettsiden.

I begynnelsen av september inviterte vi til jubileumshelg. Mange av de som deltok, har vært her på leirer og arrangementer og flere av disse brukte anledningen til å fortelle om sine opplevelser på Mesnali.

Eiliv Revling Holm og sønnen, David, hadde mange gode minner å dele fra leirer på Mesnali.

En familie forteller
En av familien som har vært mye på leir her på Mesnali, er familien Revling Holm. Den eldste av dem, Eiliv, jobbet også i over 10 år på leirstedet. De kunne fortelle om både positive og utfordrende sider ved at en i familien hadde stedet som arbeidsplass. Men sterkest for dem satt tross alt betydningen av det både de voksne og barna hadde fått av trosopplæringen de har fått, ved å delta på de mange leirene. De fortalte om mange gode leirer og eksempler på det.

Ikke pensjonist
– Dette ser ikke ut som en 60 åring som har tenkt å gå av med pensjon med det første, sa varaordfører, Geir Roger Borgedal, i sin tale til leirstedet på jubileumsfesten.

Geir Roger Borgedal, varaordfører i Ringsaker.

Han mente det var en «oppegående» 60 åring han møtte, ved navnet NMS Camp Sjusjøen og mente at dette må være ett av Norges fineste leirsteder. Sammen med hilsen, fikk daglig leder også overrekt en gave fra kommunen.

Dansken som begynte å snakke igjen.
Både Eiliv Revling Holm og tidligere daglig leder, Magne Mjærum, slo rett som det var over på dansk da de minnet om «dansketiden», årene med mange danske grupper. Uke etter uke på vinteren kom busslass med dansker som ville lære å gå på ski.

Magne Mjærum var leder for leirstedet i 20 år og hadde mange historier å fortelle.

Sterkest var historien Mjærum tok frem om den danske gutten, som hadde litt ekstra «bagasje». Det han hadde opplevd, gjorde at han ikke hadde snakket på over 12 år!

Som de fleste av de andre, var det en bratt læringskurve for uvante danske bein. En dag da leirskolen er ute på tur ved Sjusjøen, var denne gutten på vei ned én av bakkene på ski.

Plutselig hører både den danske læreren og Magne at gutten roper:

– Flytt dig, Marie!

– Jeg trodde den kvinnelige læreren som stod ved siden av meg i skibakken skulle besvime, fortalte Magne.

Gutten, som hadde vært stille i over 12 år, snakket!

På den tiden var det ikke vanlig å ha altfor mye kontakt hjem. Det ble derfor et veldig spesielt øyeblikk for foreldrene til denne gutten, da han kommer hjem til Danmark. Da han kom ut av bussen, gikk han mot moren og sa: – Hej, mor!

Festmiddagen.

Leirstedet har satt sine varige spor
Vi fikk bekreftet, at det ikke er noen tvil om at leirstedet har hatt stor betydning for vennskap og personlig- og åndelig utvikling gjennom alle de 60 årene.

Og det slutter ikke her…. Fortsatt kommer mange barn og unge på leir og arrangementer og herfra drar de igjen, med med sine historier og sine opplevelser. Leirstedet vil fortsatt være et sted, hvor barn og unge skal komme for å bli kjent og bedre kjent med den kristne troen. Det vil leirstedet gjøre det det kan, for å legge til rette for.

Konsert
Jubileumsfesten ble avsluttet med stil i Mesnali kirke. Lewi Bergerud med band samlet oss mot slutten av denne lange dagen og ga oss en musikalsk avslutning av de sjeldne. Han beskrev egentlig konserten selv: – Dere kan skrive på facebooksiden deres i kveld, at Lewi var i storslag! Og vi som høre på på var helt enige.

En minneverdig og veldig fin avslutning på jubileumshelgen.

Jubileumshelgen ble avsluttet med konsert med Lewi Bergerud i Mesnali kirke.

Gaver
Mange tusen, kanskje hundretusen, har vært på leir og andre arrangementer her på Mesnali disse 60 årene. To av gulvene her har hatt beina på alle disse over seg. De siste årene har det vært synlig.

Våre venner har dette året blitt oppfordret til å gi en gave til jubilanten, med tanke på å legge nye gulv. Det har nå blitt gjort og ´nye´ bein kan nå gå på nye gulv, både i matsalen og møtesalen. Tusen takk til alle som har bidratt!

Se flere bilder fra markeringen her

[slideshow_deploy id=’2380′]


7. november 2018

I forbindelse med den ferske boka Jordvenn – venn med hele skaperverket, arrangerte IKO og Camp Sjusjøen kurs for trosopplærere i området rundt Camp Sjusjøen på Mesnali.

Tekst/bilder: May-Sylvi Skinnerlien/Rúni úr Árantsstovu.

Jordvenn

På kurset fikk deltagerne tips og triks i hvordan man kan bruke naturen på en praktisk måte, for å få barn og unge til å bli mer glad i naturen, og dermed ta vare på den.

Gunnhild Bjørdal, en av forfatterne til boka, viste og fortalte hvordan den samiske kulturen er et godt eksempel på det å være en jordvenn. Mens vi vandret i skogen og ved vannet, fortalte hun hvordan og hva samene tenker om fjell, vann og skog inn i sin tro. Deltakerne fikk også sitte i en lavvo, hvor de fikk høre om troen og tradisjoner samer knyttet til innredning av lavvon.

(Artikkel fortsetter under bildet)

Gunnhild Bjørdal underviste i samenes åndelige forhold til naturen og opphold i lavvoen.

Store deler av kurset foregikk ute: i Gamma, lavvoen, i skogen, ved vannet og til slutt i skogskirka på NMS Camp Sjusjøen.

Både deltagere og arrangører var enige om at naturen er en ypperlig arena for å gjøre trosopplæring. Gjennom dagen fikk de formidlet hvordan forfatterne av boka tenker gjennom vandring og konkrete fortellinger tilknyttet naturen.

(Artikkel fortsetter under bildet)

Deltakerne vandret rundt i Mesnali, hvor de fikk tips om bruken av trosopplæring i naturen.

NMS Camp Sjusjøen er en jordvenn
Ett av kapitlene i boka Jordvenn viser at leirstedet Camp Sjusjøen allerede en jordvenn. Naturen stedet ligger midt i, byr på mange muligheter til å la barn og unge bli en jordvenn og venn med skaperverket. Disse mulighetene benytter de som jobber på stedet bevist i leirskole, på konfirmantleir og i andre arrangementer.

Les også hvordan dere sammen med NMS Camp Sjusjøen kan jobbe med trosopplæring i naturen som tema.

Tips til mat ute fikk kursdeltakerne også.
Kurset ble avsluttet i Skogskirken.

7. august 2018

NMS Camp Sjusjøen, Mesnali Det er tid for å planlegge vinteren. Vi på Mesnali Leirsted er klare. Er du?

Du trenger ikke være toppidrettsutøver for å få maks ut av et treningssamling på NMS Camp Sjusjøen, Mesnali. Med over 30 års erfaring har leirstedet på Mesnali bygd opp en sterk kompetanse som vil ivareta alle deltakere på best mulig måte på alle plan. Med utmerkede omgivelser og et godt tilrettelagt overnattingssted, ligger alt til rette for at utøvere og deltakere skal trives og få maks utbytte av oppholdet.

Men – det er ikke først og fremst toppidrettsutøvere som er hovedfokuset til leirstedet.

– Vi retter oss mot idrettslag/bedriftslag/treningsgrupper som ønsker å legge oppholdet til denne delen av landet. Enten de vil ha treningsleir hos oss eller de skal delta i konkurranse. Vi har mulighetene, forteller Thor Kristian Ringsbu.

Og han legger til at treningsaktivitet de seneste årene ikke bare gjennomføres på individuelt plan.

– Markedet for treningsgrupper er blitt mer og mer spisset de siste 20 årene, dette har nok sammenheng med at idrett er blitt mer og mer organisert. Før var det enkeltpersoner som trente alene, nå har dette kommet inn i andre former. Fysiske helse er viktig og det har vært og er et stort fokus på dette.

Med en fantastisk beliggenhet øst for Lillehammer i idylliske naturområder, finnes det plenty med muligheter, somre som vintre, for å få gjennomført vellykkede treningsopphold. Men først og fremst er det mennesket som står i fokus.

– Vi er opptatt av at mennesker skal ha det bra, opplevelse med mening er vårt slagord og det er dette det handler om. Vi ønsker at våre gjester skal få en god trenings- og idrettsopplevelse. Det å ta vare på kroppen blir mer og mer viktig og vi ønsker å bidra til dette. Enkelte kan nok lure på hvorfor vi markedsfører oss mot denne type grupper som et leirsted. Svaret på dette er at slike grupper gjør at vi kan ha et helårsåpent leirsted. Det gir oss midler til vedlikehold av stedet slik at vi kan fortsette en god utvikling mot et komplett leirsted både sommer og vinter, sier Ringsbu.

Av fasiliteter som ligger tilrette i nærheten, så kan vi nevne anlegg og områder som Olympiaparken nede i Lillehammer, Birkebeiner stadion, Sjusjøen Skisenter, et utall av merkede stier for både løping og sykling, og også fine padlevann i området.


Ta kontakt på tlf. 62 35 93 30 eller fyll ut kontaktskjema og vi tar kontakt med deg.

[contact-form-7 404 "Not Found"]

7. august 2018

Gode snøforhold og et godt sosialt samlingspunkt gjør NMS CAMP SJUSJØEN Mesnali til det ultimate samlingsstedet for Norges Skiforbund. Derfor velger skiforbundet også Mesnali.

Fordelene er mange med Mesnali som sted for å ha treningssamlinger. Norges Skiforbund har eget tilrettelagt opplegg for både utviklingshemmede og syns- og bevegelseshemmede, og det er mange gode grunner til at de velger å legge treningssamlingene på Mesnali.

– Det er veldig greit å bo på Mesnali, for vi er litt for oss selv. Og det som er viktig for oss er at vi skaper et sosialt miljø med oppholdsrom og fellesrom i tillegg til overnatting og spisested og slik, sier Anne Ragnhild Kroken, rådgiver i Norges Skiforbund.

Også spiller selvsagt økonomi en bit inne i dette, men det er likevel bare en fordel at Mesnali kan velges framfor andre steder.

– Å bo på en slik plass er bedre enn et stort hotell. Der vil man ikke ha de samme mulighetene til å samle gjengen. Da blir man ofte heller på rommet, og da blir breddesamlingene mindre sosiale, sier Kroken.

Mesnali har et eldorado av muligheter, spesielt om vinteren, med tilgang til både Sjusjøen og Natrudstilen.

– Det er perfekt for oss som har med både langrennsløpere og alpinister, for vi kan også benytte av oss bakken oppe på Sjusjøen, sier hun.

Og som prikken over i-en er det flere fasiliteter som er spesielt tilrettelagt for dem som driver med ski og vinteridrett.

– Å ha smøreboder tilgjengelig på Mesnali er veldig fint. Samtidig finnes det stor kapasitet med tørkerom, ettersom det er viktig å få tørket bløte sko og klær. Det er det neppe så mange som tenker over, men bløte klær på vanlige rom er jo relativt uhygienisk også, forteller Kroken.


Ta kontakt på tlf. 62 35 93 30 eller fyll ut kontaktskjema og vi tar kontakt med deg.

[contact-form-7 404 "Not Found"]

3. august 2018

Aage Sand forteller om mange gode minner fra leirene på Mesnali. En av leirene husker han spesielt godt.

Else-Berit og Aage Sand møtte hverandre på Mesnali.

Kreativt kjærestepar
På en av leirene på Mesnali traff Aage en jente som senere skulle bli hans kone. Hun het Else-Berit.

Men det var ikke så lett å finne ledige stunder sammen. Om dagen var de sammen med de andre deltakerne og på leir er det en del regler man må forholde seg til. En av reglene (som fortsatt gjelder) er at det ikke var lov å gå tur utenfor leirstedet om kvelden.

Hva gjør man da? Kjæresteparet tok en enkel vri på nettopp den regelen. Når den sier at man ikke får være utenfor leirstedet sent på kveld, så står man grytidlig opp! Regelen sa nemlig ikke noe om tidlig om morgenen.

Alle som har vært på Mesnali husker hvordan matsalen engang så ut når de var der.

Kreative møteplasser
For å være sammen så mye som mulig, meldte dem seg også til å ta oppvasken! Under de ulike samlingene holdt de hele tiden øyekontakt og hver gang den ene av dem meldte seg til oppvasken, var den andre rask med å rekke hånda i været.

Forlovelsen
Best husker de påskeleirene med skiturer på Sjusjøen og turene over Nattrudstilen og ned til Mesnali. På den tiden fantes ikke solkrem og det var mer viktig å være brun og fin når man kom hjem igjen. Et råd var å smøre seg med vaselin. Resultatet var at de to stod som glinsende røde soler i koret som sang  om kvelden.

Det var også oppe på Nattrudstilen at kjæresteparet forlovet seg og det var på Mesnali i 1964 de holdt bryllupsfesten etter vielsen i Lillehammer Kirke da de giftet seg.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.


2. august 2018

Aage Sand var med på den første leiren på Mesnali. Her forteller han om noe av det han husker om og fra leirstedet de første årene.

Hytta Kamerun var en av de første hyttene som ble bygget på leirstedet.
Aage Sand og broren var med faren under oppbyggingen av leirstedet.

Skogsbøndene
– Min bror Arne og jeg var med på dugnad under oppbyggingen av Mesnali sammen med vår far Helge Sand som var reisesekretær for NMS i Oppland fra 1944 til han gikk bort i 1996. Vi var også med på den aller første leiren som ble holdt her. Etter det jeg husker var det påsken 1958, forteller Aage.

I tillegg til dugnad, gjorde faren en viktig innsats ved å besøke skogbøndene i Oppland og utfordret dem til å “gjøre noe for ungdommen”. Det kunne de ved å gi tømmer til byggingen av Mesnali, noe mange også gjorde.

Enkle forhold
Det som er Hovedbygget i dag, med matsal og møterom, var ikke del av leirstedet de første årene. Hovedbygget var fortsatt løe på nabogården. Matsalen og et ganske lite kjøkken var da i hytta Japan.

Soveplasser var i de øvrige mindre husene: Kamerun, Sør-Afrika og en buss (!) som var innebygd under et tak og innredet med køyesenger. Noen sov også i 2. et på den bygningen som da var bestyrerbolig, rett ved innkjørselen til leirstedet.

Sammen med hytter og loft, ble busser brukt til overnatting de første årene.

Aage er vokst opp med misjon og gjennom misjonsforeningene og forkynnelsen han fikk på Mesnali, fikk han og kona, Else-Berit, kallet til å reise ut i misjon. Men selv om de var utenlands, så besøkte de Mesnali under hjemme opphold og var med på sommerleirene på leirstedet.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.


3. juli 2018

Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til og i norsk skole vokste  leirskolebegrebet. 

Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.

1960 årene. 
Ungdomssenteret var et vellykket foretak. 60-årene var de store barneleirenes tid og senteret var nå bygget ut til å romme 100 deltakere.

Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til. På den tiden var det en opplevelse å reise på leir – helt til Mesnali!

Omgivelsene gav rike muligheter for idrett og badeliv. Misjonærer var ofte med på leirene og gav barna innblikk i andre kulturer.

1970 årene. 
Leirskoletanken var nå kommet fram i norsk skole, men senteret hadde helt fra de første årene hatt skoleklasser på besøk.

Leirskolebevegelsen ble nå samlet i NLF (Norsk leirskoleforening), og Mesnali Ungdomssenters og Leirskole var med fra startfasen.

Tidlig på 70-tallet kom så Ringsaker kommune på banen som samarbeidspartner. Kommunen ansatte lærerne på leirskolen etter bestemte retningslinjer som ble gitt av staten. 

Av aktiviteter kan nevnes: fjellturer, kart og kompass, skiinstruksjon, naturen i vinterdrakt, kanopadling, primitiv matlaging, plantefarging, kultur/bygdevandringer, Maihaugen og misjon.

1980 årene.
På 80-tallet ble det fart i ”dansketrafikken” på senteret. Tusenvis av danske barn og unge lærte å gå på ski på leirskolen og har hatt fine vinter- og naturopplevelser i fjellet og i bygda.

Familieleirarbeidet ble også en vesentlig del av driften på 80-tallet. Flere leirer både sommer og vinter samlet mer enn fulle hus med glade familieleirdeltagere fra store deler av landet.

I årene 86-88 forgikk det en fornyelse av bygningsmassen på senteret, der særlig det sanitære fikk en oppgradering.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.


3. juli 2018

Hedmark krets av Det Norske Misjonsselskap hadde lenge vært på utkikk etter et leirsted for å samle barn og unge. I 1957 ble det inngått avtale om å bygsle 20 mål av eiendommen Øvre Vangen på Mesnali, samt å kjøpe tomta rundt gårdshuset på eiendommen.

De hadde tjent for seg som busser, men var ikke oppbrukte. Med litt ombygging ble de brukt til  overnatting de første årene.

Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.

Ett leirsted blir til

Påsken 1958 ble den første leiren arrangert, og det var store lovord om både beliggenheten og mulighetene for leirvirksomheten.

Tanken om å få bygget et hovedhus kom straks opp, og i 1959 fikk Misjonsselskapet kjøpt også Nedre Vangen. Totalt sett disponerte NMS nå en eiendom på ca 100 mål i dette nydelige terrenget.

Ungdomssekretær John Flacké var en stor drivkraft i oppstarten. Han hadde vært i Finland og fått ideen om å bygge småhytter der lederne kunne ha god kontakt med et mindre antall deltagere.

I 1960 var Hovedhuset (t.h.) klart til å ta i bruk og i 1966 kunne de første leirdeltakerne bo på internatet “Etiopia” (det store huset i midten). Gårdshuset (mellom “Etiopia” og garasjen) fikk navnet “Hunan” og ble flyttet. Det står i dag ved den andre enden av bygget “Etiopia”.

Giverglede og dugnad
En enorm giverglede fra misjonsfolket i Hedmark og Oppland samt iherdig dugnadsinnsats gjorde at prosjektet kunne realiseres.

Behovet for et større internatbygg meldte seg, og skolen på Sør-Mesna ble kjøpt inn til dette bruket. Hytter og hus på Ungdomssenteret fikk allerede fra starten av navn etter misjonsfeltene til Det Norske Misjonsselskap, og pinsen 1966 var det stor innvielsesfest av det nye internatet ”Etiopia”. Biskop Alex Johnson sa i sin tale at Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.

Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”.
– Biskop Alex Johnson.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markers med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.