Skitur-pa-smal-e1639746411646.jpg

Ferdsel på is

5. januar 2022
Når vi har vinterleirskole, underviser vi bl.a. i trygg ferdsel på is. Det er kunnskap alle som har tenkt seg ut på is eller som jevnlig ferdes på is, må ha med seg og må ha tenkt igjennom når de går ut på isbelagte vann.
Her kan du lese mer om hva du må ha med og hva du må vite når du tar steget ut på isen.
Stålis med skjæringspunkt til svak is. Hold deg unna slik is hvis du ikke er erfaren og pass på ved slike overganger (varsom.no).

Litt om is
Is oppstår i flere former. Stålis er klar is som er dannet når vann i innsjøer fryser og er mørk i fargen. Stålis er den sterkeste istypen om vinteren (men ikke om våren! Mer om det senere).

Våt snø og overflatevann (vann som legger seg opp på isen) danner sørpe. Når det blir kaldere, fryser dette til det vi kaller sørpeis. Sørpeis er lysere enn stålis. Det er luften i isen som gjør den lys, men samtidig gjør luften at den blir svakere enn stålisen.

Fargen og styrken avhenger av hvor våt sørpen var, før den frøs til is. Jo mørkere sørpeisen er og mer lik den er stålis, jo sterkere er den.

En tommelfingerregel er at isen er trygg når den er minst 10 cm tykk.

Men ingen regel uten unntak! I tillegg til at luft gjør isen svakere, spiller også temperatur og årstiden inn. Om våren forvandles iskrystallene til vertikale hule staver uten bæreevne, såkalt våris. Hulrommene fylles med vann og isen ser skittengrå ut. Den kan også bli mørk når vannet setter inn i den. Da kan selv 30 cm is være uten bæreevne!

Snø på is 
Når snø legger seg på is, må man være varsom. Den teller ikke med i istykkelsen og har ikke bæreevne. Snøen isolerer også for kulden over, så selv om det har vært kaldt lenge er det ikke sikkert at isen har blitt tykkere under.

Svake punkter er også mørke områder og tydelige skiller i form, konsistens og farge. Her kan isen være tynn.

Snø/sørpe, stålis og våris (varsom.no).

Strømmer
Strømmer i vannet under isen, medvirker også til at isen blir tynnere over der hvor strømmen renner under isen. Er man ikke lokalkjent, er det viktig å finne frem et kart. På kartet ser du inn- og utløp og hvor disse er, er isen alltid er svekket!

Hvor stort område med strømninger til og fra disse er, må man vurdere. Stor elv inn og ut i vannet, betyr større område med tynn is.

Vann er ikke stillestående. Når vann renner inn og ut av et vann, blir det strømmer i vannet og spesielt ved innsnevringer. Der hvor vann renne gjennom trange sund, blir det svak is i (mellom skjær, holmer og sund). Man må være spesielt oppmerksom på dette i regulerte vann (vannmagasiner).

Er du i tvil, så sakk med lokalkjente om hvor vannet har farlige partier.

l Ikke gå ut på et islagt vann bare fordi du så noen andre der ute! Det kan være at de er uerfarne og bare har flaks, men det kan også være at de nettopp er erfarne og dermed er forberedt på at de kan gå gjennom isen (f.eks. skøytere). De vet hva de gjør, har med utstyr til å redde seg selv og kan det.

Sikkerhet/forholdsregler
Flere kommuner har vann og områder ved sjøkanten, hvor de sjekker isen og tykkelsen og markerer det som trygt/utrygt. Disse er tydelig markerte og trygge.
Likevel må man aldri gå aldri ut på is alene!
Gå spredt og vær varsom med å samle dere ute på isen. Dette for å spre vekten og for ikke å risikere at alle i verste fall går gjennom isen.
Snakk med lokalkjente, hvis du er uerfaren eller ikke er lokalkjent og lurer på om isen er trygg – og hvor den er trygg.
Se også iskart.no. De har en oversikt over isbelagte vann og lokalkjente som oppdaterer info om isen (varierer hvor mye som blir oppdatert).

Eksempel fra iskart.no (Strondafjorden/Fagernes).

Sikkerhetsutstyr
Alle som ferdes på is skal først forsikre seg om at isen er tykk nok og at konsistensen bærer.

Selv om vi har forsikret oss om at isen er tykk nok og bærer, så kan vi likevel aldri være helt sikre. Vi må derfor ha med seg sikkerhetsutstyr. Det viktigste er:
Utstyr til å måle tykkelsen på isen (borr, øks, isstav).
Ispigger rundt halsen er påkrevd på glatt is (Det er svært vanskelig å komme opp uten disse).
Kasteline er uunnværlig når man skal redde andre eller seg selv. Er dere i et avgrenseet område, er det viktig å ha tau tilgjengelig (på samme måte som redningskrranser/bøye).
Redningsvest (padlevester hindrer ikke bevegelsen og hjelper til med å holde på varmen).
Varmt tøy i vanntett pose er livsviktig om man er langt fra folk.

Hva hvis
Går du gjennom isen, så snu deg rundt 180* (isen er tykkest der hvor du kom fra). Rop på hjelp! Har du ikke ispigger, bør man bryte seg vei inn til sikker is. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din. Prøv et kraftig spark for å komme deg opp på isen eller legg deg så vannrett som mulig og prøv så å «svømme» deg opp på isen.

Ser du noen gå igjennom isen, må ikke du også gå mot iskanten, hvor vedkommende har gått i gjennom (da risikerer du selv å oppleve det samme).

Se etter en forlenget arm: grein, tau, stav, ski, jakke (det som kan fungere som forlenget arm). Legg deg ned (for å fordele vekten på isen) og få en til å holde deg i beina, hvis du skulle oppleve at isen er for svak til din vekt og for å hjelpe deg å dra den andre. Rekke så ut den forlengede armen til den som har gått igjennom. Å ligge på isen ut mot kanten, er risikabelt og må gjøres med stor forsiktighet.

Nedkjøling
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Det er om å få varme i kroppen så fort som mulig. Få av de våte klærne og på med tørre (gi noe av dine klær, om den som har gått igjennom ikke har). Husk også å  dekket hodet med en tørr lue.

I tilfelle den forulykkede må ligge på isen/snøen, er det også viktig å isolere under pasienten (ikke legg over om dere ikke har noe under, for da vil det fungere som en fryser!). Det beste er å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme. Kom dere inn i varme, om mulig.

Vil du vite mer om trygg ferdsel på is, anbefaler vi varsom.no/isskolen.

Snu deg rundt. Kom deg opp fra retningen du kom fra (varsom.no).

Kilde
Hovedkilden til denne artikkelen og undervisningen vi bruker i leirskolen om ferdsel på is, er hentet fra nettsiden varsom.no, som drives av NVE.
Nettsiden bruker den nyeste og beste ekspertisen vi har. På nettsiden kan du også lese om bl.a. trygg ferdsel i vinterfjellet.