Hva har Pondus, Jokke og kompisen på bildet til felles?
Svar: Helsetrøya.
Hva har de og helsetrøya til felles med vinterbekleding?
Svar: Luft!
Hva har luft med vinter og leirskole å gjøre?
Svar: Les denne artikkelen.
Jeg fryyyser!
Hver dag ser vi aktive og glade elever gjøre seg klare for dagens skitur eller vinteraktivitet.
Ut på dagen har humøret forandret seg for noen av dem. Felles for disse er ofte at de fryser og alle vet at når man fryser er dagen og opplevelsen ødelagt. Alt man tenker på, er at man fryser og at man vil hjem.
Kaldt? Det er bare å kle seg nok!
Ofte tenker vi at bare vi kler oss nok, så vil vi ikke fryse. Det er også riktig – om vi kler oss riktig. Men mye klær kan faktisk virke mot sin hensikt. Kler vi oss med tette, stramtsittende klær, blir det mindre luft i stoffet. Tettsittende klær hindrer også bevegeligheten og bruker vi i tillegg klær som tar til seg fuktighet, blir det enda verre. Klærne blir tunge, vil veie enda mer og vi blir kalde!
Det er derfor viktig å kle seg riktig og da må vi også vite med hva og hvordan.
Riktige klær
Lær deg denne setningen: Tørr luft isolerer, mens fuktig luft leder varme.
Det er noe så enkelt som luft som holder oss varme og den luften må ikke bli våt. Vi må derfor kle oss slik at vi får lag av klær med mye luft og passe på at luften ikke blir fuktig.
Påkledingen bør bygges opp lag for lag. Heller flere tynne, enn to tykke lag for å unngå å bli for varm. Med flere tynne lag, kan man regulere varmen ved å ta av seg lag med klær eller ta på alt etter aktivitet og temperatur.
Unngå derfor tettsittende klær med små eller ingen luftlommer i seg og unngå klær med stoff som lett tar til seg fuktighet og vann. Slike klær stopper transporten av fukt, fuktigheten blir kjølt ned og du vil fryse.
Klesstoff
Klær med bomull er tynne, har lite luft og suger til seg fukt og vann. Bomull isolerer dårlig og man fryser med en gang det blir vått. Stoffet egner seg til tørt og varmt vær, men ikke i vått og kaldt.
Klær av polyester er egnet i kaldt vær. De har mer luft i seg (isolerer), transporterer fukt (fra kroppen) og tørker raskt.
Og så er det ull. Ull er spesiell på to måter: Den inneholder mye luft (isolerer), men den kan også ta opp mye fukt. Fukt skal i utgangspunktet kjøle ned, men ullen har den spesielle egenskapen at den varmer opp fuktigheten og dermed fryser vi ikke, som når vi har bomull som blir vått.
Hvordan kle seg
Ull innerst er det beste for de aller fleste. Mellomlag bør være laget av ull eller syntetiske materialer med mye luft i stoffet. Fleece er et godt alternativ.
Ytterst
Det ytterste laget bør bidra til å holde vinden ute (husk at det også «blåser» når vi suser nedover på ski eller sitter på et akebrett!), samtidig som det slipper fuktighet ut. Vi tenker ofte vanntett og skalljakke, men hvis det ikke er våt snø (og det er det ikke når det er minusgrader), er det ikke så viktig. Det kan likevel være lurt å ha vannavvisende klær og passe på å impregnere dem når det trengs (f.eks. før man drar på leirskole 😉 ).
Skallbekledning, som er vann og vindtette, er bra, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er det beste for barn. Skallklær stopper vind og fuktig vær, men de isolerer ikke og gir derfor ikke varme i seg selv.
Hva er så å anbefale?
Når vi er ute og på turer i vinterleirskolen er vi sammen i grupper. Vi går da i rolig tempo med pauser som venting, undervisning, matpauser m.m. Når vi tar pauser og kropper ikke er i aktivitet, kjøles den ned – og da er det vi trenger klær som isolerer.
På leirskolen ser vi at barn, som har forete bukser og jakker, klarer seg best i kaldt vær. Flere av oss i leirskolen foretrekker også klær som er foret og da spesielt jakke og bukser.
Ikke glem hode, hender og føtter
Mange vet ikke at varme også forsvinner gjennom hode, hender og føtter. Vi tenker at å fryse litt på beina eller henda er ikke er så farlig. Det vi ikke tenker på er, at når blodet blir kjølt ned i disse kroppsdelene, så går det tilbake til kroppen nedkjølt og vil da medfører at vi begynner å fryse og etter hvert mer og mer.
Det er derfor viktig å ha en god varm lue, bøff/hals og varme gode hansker/votter (votter holder bedre på varmen enn hansker).
Føttene har mer varmetap enn de fleste tenker på. Og det er ikke nok bare å tenke tykke sokker.
Vi må igjen huske på at det er luft som isolerer og luft som holder oss varme. Det hjelper derfor ikke med flere lag sokker eller en tykk sokk, hvis luften blir trykket sammen inne i skoen. Vi må derfor passe på at skoene ikke er for trange og små, så det er plass til sokker og luft (men likevel passe på at skoene ikke er for store, med tanke på gnagsår). Husk også å impregnere skoene når det trengs, så fuktighet ikke trenger inn, som dermed kjøler ned og vi både blir kalde på beina og så om kroppen.
På beina anbefaler vi (igjen) ull. Ullsokker isolere og varmer bedre enn kunstig stoff. Blandet stoff er også bra. Sokkene bør være tykke og inneholde mye luft.
Selv om skiskoene er tette, så kan føttene bli våte. Enten av svette eller fordi snøen kommer ned i dem gjennom sprekker. For å unngå snø i sko og støvler, er det lurt med gamasjer.
«Dállastit »
Til slutt må vi ikke glemme isolasjonen mellom foten og snøen. Her kan mye av varmen bli kjølt ned.
For å unngå denne nedkjølingen, er det viktig med en god tykk såle inne i skoen. Mange vintersko og skisko til turskigåing har (for) tynn såle. Det kan derfor være lurt å legge inn en ekstra såle.
Samene vet alt om hvor viktig denne isolasjonen under føttene er. Noen av dem bruker sennegras som såler og passer på at, ja, nettopp: at gresset er luftig og ikke blir fuktig. Dállastit kaller man det.
I vanlige sko er også ull å anbefale til såler, men det går også fint med andre materialer – bare det er tykt og luftig nok.
Oppsummering
- Luft varmer, fuktighet kjøler
- Ull, polyester og fleece – unngå bomull
- Flere lag under yttertøyet
- Foret bukse og jakke
- God lue og gode votter
- Gode sokker, god plass i sko/støvler og tykke såler
Tips: Tenke igjennom det du har på deg neste gang du evt. fryser og sammenlign det du har på deg med det du har lest her.